Hva er deres største utfordring som foreldre?

[Søskendrøm<3]

Min utfordring er å sette grenser for min snart 6 år gamle datter, uten en sint eller frekk tone. Og sette av enda mer kvalitetstid til barna mine.

[Anonym bruker]

Min utfordring er å sette grenser for min snart 6 år gamle datter, uten en sint eller frekk tone. Og sette av enda mer kvalitetstid til barna mine.

 

Jeg føler faktisk at den største utfordringen er å holde huset ryddig og være à jour med klesvasken. (3 barn)

 

Anonym poster: ce788217e40f7094bc680d176dccf5bc

[Anonym bruker]

Å være mamma og pappa samtidig pluss ha tålmodighet

 

Anonym poster: 7fe501252671df16cf52f0a7c707aadc

[Elsker livet]

Det er nok å ikke havne på deres nivå i konflikter. Blir det for mye støy, uro og rot/søl blir jeg gjerne veldig hissig. Det bygger seg opp og ender med at det smeller i det mannen kommer inn døra. Så de ser gjerne en sint mamma som snerrer til deres far som er helt uskyldig i det hele.

[Gjest Sekretøsa]

Å oppdra to vidt forskjellige barn, samt få hverdagen til å gå opp

[Anonym bruker]

Det desidert vanskeligste er at når jeg er helt utslitt og ikke klarer mer, så må jeg likevel.

 

Anonym poster: 204ee19169a6b38e2660f7461f69c1eb

[valkyrien]

Å holde følge med en på snart 3 når man selv har dårlig helse og energinivå på minussiden.

[Caprica]

Være mer tålmodig med treåringen som konstant opponerer, trasser og ikke hører

[Anonym bruker]

Tålmodighet. Div problemer med spising. (liten i vekt, og spiser lite)

 

 

Syns egentlig oppdragelse i seg selv er vanskelig, men finner løsninger og lærer noe nytt hver dag.

 

Anonym poster: 4e8d9e583f76e44e0656327d6ed1c231

[Gjest Vicky Pollard]

Å ikke ha konstant dårlig samvittighet for alt mulig....

[Gjest Kira bjeffer!]

For øyeblikket er min største utfordring mangel på søvn

[Honningmelon]

Å være tålmodig og ikke bli så fort sur, sint og irritert på de to eldste. Spesielt eldstemann.

[Anonym bruker]

Å være tålmodig med min snart 4 åring, som har ørene til pynt. Og behandle de likt/like mye skryt og oppmerksomhet på begge. Noen ganger vanskelig når den eldste er veldig snill og lettvint, og minste er en liten oppfinnsom rampegutt:-) Elsker de begge uendelig masse, men er en kunst å klare å gi like mye positiv oppmerksomhet til minste når han stadig finner på tull. Heldigvis er han vakker som få, og gjør de fleste rampestreker med et lurt smil om munnen. Verst når jeg er sliten selv, da er det lett å bli sint.

 

Anonym poster: 012090906251c98b0f7213950d3542c8

[Anonym bruker]

Tålmodigheten, og mangel på søvn og egentid...

 

Anonym poster: 2e0d71a7f71daa5f4c9b15df5af844bd

[Rediken]

Å ikke ha konstant dårlig samvittighet for alt mulig....

 

Samme her!

[Linerlen og pipipen]

At vi har litt forskjellige meninger om barneoppdragelsen. Prøver å ikke ta diskusjonen med barnet til stede, men noen ganger må man ta ting der og da.

[Anonym bruker]

Å ikke ha konstant dårlig samvittighet for alt mulig....

 

Samme her...

 

Anonym poster: 849ba65757f25ae44d55ba41bfcea4a7

[Pinnus]

Søvnmangel..

[Pengetreet]

Å finne balansegangen mellom å være en pliktoppfyllende arbeidstaker, god mor og egen helse.

[Anonym bruker]

Å være kjærester syns jeg er en utfordring. Syns også det er vasnkelig å være ajour med alt husarbeidet.

 

Anonym poster: 44501201b9d86e40eb43511d1c4d3d35

[mamma_bergen]

Hvor skal jeg begynne..

 

Det krever mye av meg til tider da jeg har en ADHD-diagnose og er alene med henne. Så dårlig samvittighet,dårlig tålmodighet,sitte grenser,være strukturert osv..

 

Men det går overraskende bra da selv om jeg studerer og jobber ved siden av

[Gabina]

Synes det er vanskelig å få litt kvalitetstid alene med hver av dem. Blir ofte til at jeg inkluderer begge, da de er tvillinger. Og søvn selvfølgelig...

Endret 13. mai 2013 av Gabina

[Anonym bruker]

Den største utfordringen jeg har hatt og jeg håper jeg kommer til å ha er den jeg har nå; å støtte mine barn i å få det livet de fortjener. Boblen har sprukket, og det ene barnet har fortalt hun ikke har det bra sammen med far. Å ha ett barn som begynte å få dødstanker er noe jeg ikke unner noen. Men boblen sprakk heldigvis tidlig nok, og livet ser lysere ut. Vi har en lang vei å gå, men det værste har vi nå akkurat vært igjennom. Nå er det kjempe deilig å se barnet smile, le og ikke minst nyte små øyeblikk i hverdagen. Hverdagen er fortsatt vond og vanskelig, mye tårer, men vi er på riktig vei. Idag kom hun hjem fra skolen og fortalte hun var forelsket.

 

Barn som ikke sov om natten, trassalder og den herlige fjortisalderen kan jeg gjerne ha mange flere av om jeg hadde sluppet det vi har nå. Men når jeg ser min datter blir jeg utrolig stolt, en sjør liten jente som er tøffereenn toget som har tort å siifra om vonde ting og som har en sterk mening om hvordan hun vil livet vidre skal bli.

 

Anonym poster: 1cd1b920796a5e3cc5a3e3c6e9f2c02d

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Den største utfordringen er temperamentet mitt.

 

Tenner for fort og kan kjefte veldig. Har alltid hatt lett for å be om unnskyldning om jeg har vært urettferdig eller urimelig, men det er ikke godt nok!

 

Har roet meg med årene da, men kan enda bli usaklig i diskusjon/krangel med tenåringene.

[skinnfilla]

Den største utfordringen er temperamentet mitt.

 

Tenner for fort og kan kjefte veldig. Har alltid hatt lett for å be om unnskyldning om jeg har vært urettferdig eller urimelig, men det er ikke godt nok!

 

Har roet meg med årene da, men kan enda bli usaklig i diskusjon/krangel med tenåringene.

. Kjenner meg igjen der;) Men tenåringer er utrolig irriterende!!

Åh, for noen ufordragelige , herlige minivoksne....

Spesielt gøy den gangen, det eneste svaret jeg satt inne med til slutt var: seriøst? Herregud, snakk om lavmålsmor da

 

Masse utfordringer hele tida syns jeg ,men mest av alt skulle jeg hatt mer tid!

 

Men Gud så gøy og givende det er:)