4 åring ute av kontroll

[Anonym bruker]

I dag var jeg så utslitt av den årelange trassen, tøysingen, mangel på respekt, slåingen, hopping i sofaen osv at jeg truet med å sende han ned i kjelleren hvis han ikke sluttet å kaste rundt på alt inventaret, drikken og maten vår. Har prøvd belønning og oppmuntring til ingen nytte.

Har ikke flere krefter igjen. Flere som har gjort noe sånt?

 

 

Anonym poster: 6f2fcf1d608f16e698c3bd2877219405

[Løvinna30]

Hmm, hvor lenge har det pågått da?

[Underveis -->]

Han er ikke ute av kontroll, han er bare litt "mye" ;-) Har vært igjennom det samme og nå har det blitt mye bedre. Vi har KONSEKVENT (og dette kan ikke understrekes for mye) gitt EN advarsel om at dersom han ikke hører etter så må han sitte på trappa. Da må han sitte der til han slutter å skrike/spytte/sparke/slå/bite/hyle og til vi har snakket sammen om hvorfor han måtte sitte der. Han må så si unnskyld for det han har gjort. Det er viktig at han får sjansen til å huske tilbake og forstå hvorfor, men erfaringen herfra er at det husker han sjelden. Han fikk noe som kan ligne black out, eller noe :-P Rasende, altså! Dersom han ikke husket forklarte jeg ham det på en enkel, rolig og tålmodig måte.

 

Dette er veldig slitsomt, og jeg har slrevet innlegg her inne om dette i ren fortvilelse over når det skal gå over. Nå har det verste gått over og det er virkelig lenge siden han har sittet på trappa. I noen perioder var han er flere ganger om dagen. Ingenting motiverte han av belønning eller godsnakk. Å settes eg ned å forklare en rasende 3-4-åring som sparker og biter er helt meningsløst. Det må få krassere konsekvenser!

 

Nå kan vi snakke, men vi hadde nesten ett år med det motsatte!

 

Hold ut! Vær konsekvent! Det går over!

Endret 13. mai 2013 av Underveis -->

[Anonym bruker]

Han er ikke ute av kontroll, han er bare litt "mye" ;-) Har vært igjennom det samme og nå har det blitt mye bedre. Vi har KONSEKVENT (og dette kan ikke understrekes for mye) gitt EN advarsel om at dersom han ikke hører etter så må han sitte på trappa. Da må han sitte der til han slutter å skrike/spytte/sparke/slå/bite/hyle og til vi har snakket sammen om hvorfor han måtte sitte der. Han må så si unnskyld for det han har gjort. Det er viktig at han får sjansen til å huske tilbake og forstå hvorfor, men erfaringen herfra er at det husker han sjelden. Han fikk noe som kan ligne black out, eller noe :-P Rasende, altså! Dersom han ikke husket forklarte jeg ham det på en enkel, rolig og tålmodig måte.

 

Dette er veldig slitsomt, og jeg har slrevet innlegg her inne om dette i ren fortvilelse over når det skal gå over. Nå har det verste gått over og det er virkelig lenge siden han har sittet på trappa. I noen perioder var han er flere ganger om dagen. Ingenting motiverte han av belønning eller godsnakk. Å settes eg ned å forklare en rasende 3-4-åring som sparker og biter er helt meningsløst. Det må få krassere konsekvenser!

 

Nå kan vi snakke, men vi hadde nesten ett år med det motsatte!

 

Hold ut! Vær konsekvent! Det går over!

 

Takk for svar! Hvor gammel er han nå da? Dette har pågått i over et år og nå har det nådd nye høyder. Har prøvd med pausestol men da må jeg løfte han tilbake kanskje 50 ganger siden han sikker av. Det har jeg ikke tid til siden jeg har et annet barn å ta meg av også. Fjerning av goder sier han bare ja til og holder på å le seg ihjel med rå latter.

Får hjelp med foreldreveiledningskurs nå, og veilederen vil at jeg skal gå rundt med strikk på hånden hele tiden og gi oppmuntringstegn hele tiden og gi han premie på kvelden. Jeg synes det er pinlig å gå rundt med disse strikkene offentlig i helgene, men prøver å bruke de litt på ettermiddagene.

De funka litt første dagen, men så var det ikke så spennende lenger.

Hele livet mitt dreier seg om dette og jeg gruer meg til ettermiddager/helger/ferier. Mareritt!!!!!!!!!!

 

Anonym poster: 6f2fcf1d608f16e698c3bd2877219405

[Underveis -->]

Han ble fire i mars, og vi har også Lillebror på 1 år. Ja, man må bare gjennom det. Inkludert å løfte tilbake en milliard ganger. Det er tøft! Skikkelig tøft! Høres jo ut som en hard nøtt han dere har der ;-) Slitsomt å grue seg til kveldene :-S

 

Skjønte ikke helt hvordan strikkene skulle fungere, da. Smekk på finger'n, liksom?

 

Det skal også sies at han vi har må luftes! I helgene må vi finne på noe, for han blir helt racer inne. Ute er han helt annerledes. Får fyrt av energi på en annen måte da.

 

Jeg er påpasselig med å rose ham når han er flink, og at jeg selv sier "vær så snill" og sier ting slik jeg vil han skal si det. Jeg, vel, VI begge er flinke til det. VI har blitt ganske samkjørte, og det tror jeg også er utrolig viktig! Passer også på at han får tid bare sammen med meg, eller bare med pappa'n, og uten lillebror.

 

Use the Force! ;-)