Hva er ditt beste trassalder-tips?

[Løvinna30]

Alder, kjønn, og situasjon, en tråd og tips om dette hadde vært litt kjekt ;-)

(ikke det at jeg sliter, men plukker gjerne med meg tips og råd på veien)

 

Jeg kan begynne jeg.

 

Dette fra 1.5 år og oppover til de har flyttet ut ;-)

 

Feks når du henter i barnehagen så IKKE spør om dere skal hjem, fortell at dere SKAL hjem. (for barnet får jo ikke bestemme her - så her skal det ikke spørres).

 

I bilen på vei hjem kan du forbrede barnet på hva dere skal ha til middag. Husk, ikke spør om dere skal ha tomatsuppe om menyen er bestemt, fortell at dere skal spise det til middag når dere kommer hjem. Og samme med butikken, skal dere i butikken fortell på forhånd hva dere skal handle. Skal barnet bestemme middagen så bestem det FØR dere går inn i butikken, gjerne før dere reiser. Og HOLD deg til det som er avtalt :-)

 

 

(Noen ganger er det lov til å si ja til is/saft selvfølgelig, - må jo glede barna innimellom. Man kan ikke være streng/klar og A4 alltid, men det skal ikke være en selfølge at barnet bestemmer hva som skal i handlevognen/kurven).

 

Håper dere liker tråden, og vil være med :-)

[Anonym bruker]

He he, her har vi ei som drømmer om å bli mnds dibber eller få æren for mnds innlegg ;-)

 

Anonym poster: fae0b9f1e8d73a65a3236d4edcaa9c72

[*Lissi*]

Spør alltid barnet om du feks. skal dele skiven FØR du eventuelt gjør det. Kan spare deg for mye hysterisk gråt om du spør, før du deler skiva, skreller hele bananen, heller i melk o.s.v.

Forbered barnet på at det feks. skal inn igjen ca. 5 minutt før. Kan være "krise" for et lite barn og plutselig bli hentet inn fra en morsom lek.

[Løvinna30]

trasstips og råd er alltid kjekt å snappe opp da eller :-)

 

spørre om å dele opp brødskiven FØR du gjør det må jeg blir flinkere til. har blitt en del "kriser" her

[Suretær]

Fortell barnet på forhånd hvilken vei du har tenkt å kjøre hjem fra barnehagen hvis det finnes to eller flere alternativer. Å overlate dette til tilfeldighetene kan få katastrofale konsekvenser!

 

[Anonym bruker]

He he, her har vi ei som drømmer om å bli mnds dibber eller få æren for mnds innlegg ;-)

 

Anonym poster: fae0b9f1e8d73a65a3236d4edcaa9c72

 

 

Anonym poster: aae13f0dcadcd83b7de11b04f6975257

[Løvinna30]

Fortell barnet på forhånd hvilken vei du har tenkt å kjøre hjem fra barnehagen hvis det finnes to eller flere alternativer. Å overlate dette til tilfeldighetene kan få katastrofale konsekvenser!

 

Haha, ja faktisk, det skjedde på fredag. Haha, 3 åringen ville kjøre den gamle veien! Det ble krise. Det ble en lang omvei hjem, som plaster på såret.

[Suretær]

Fortell barnet på forhånd hvilken vei du har tenkt å kjøre hjem fra barnehagen hvis det finnes to eller flere alternativer. Å overlate dette til tilfeldighetene kan få katastrofale konsekvenser!

 

Haha, ja faktisk, det skjedde på fredag. Haha, 3 åringen ville kjøre den gamle veien! Det ble krise. Det ble en lang omvei hjem, som plaster på såret.

 

[Anonym bruker]

Å gi barnet valgmuligheter på stort sett det meste av det de ikke kan bestemme selv. Rød eller rosa genser? Hvis du løper inn i sengen kan du velge hvilken bok jeg skal lese.

Blå eller grønn tannbørste?

Det gir barnet en følelse av å være med å bestemme og man slipper unna mye trass der

 

Anonym poster: 7b191de0c20d5797ebd215b9130ac795

[Groosalugg]

Signerer hun over her. Viktig at barnet føler litt medbestemmelse derfor kan det være lurt å finne frem to gensere f.eks som begge er ok og la barnet velge mellom disse. Ikke la barnet gå i klesskapet selv og velge mellom 15 alternativer, det kan bli for mye. Samme med to strømpebukser .feks.

 

Jeg synes også det er viktig å anerkjenne barnets følelser for mye av trassen kommer jo av frustrasjon og det er ikke lett for et lite barn og sette ord på alle disse følelsene. Tell til ti, og prøv å si til barnet at du ser det er lei seg, sint, frustrert eller hva det nå er og snakk med barnet om det.

[MammantilNurket]

Etter å ha sittet på gjerdet og observert som barnehagetante i noen år ...:

1) ikke spør i situasjoner hvor barnet ikke har noe valg f.eks. Skal vi kle på oss? Skal vi pusse tennene?

2) Velg dine kamper - bevar forstanden.

3) Bestikkelser er lov.

 

Den såkalte "trassalderen", eller "selvstendighetsalderen" (HAHAHA!!! *dævver*) er pyton. Englebarnet forvandles til et monster som man helst vil skylle ned i do eller glemme igjen på trikken - jeg gleder meg IKKE!!

[Anonym bruker]

Pust med magen!

 

Prøv å hold deg rolig selv, og snakk med rolig stemme gjennom evt trassanfall evt vent til det verste er over og snakk rolig og tydelig etterpå, anerkjenn følelsene: jeg vet at du hadde kjempelyst på is og det skjønner jeg godt for is er jo veldig godt, men vi kan ikke spise is hver dag for da får vi hull i tennene, skal vi skrelle et eple til deg istedet? (mulig det fortsatt blir neeeeeei iiiiiiiiis, hehe, men fint å uansett forklare og snakke rolig)

 

Avled

 

støtter de andre over som sier at man ikke skal spørre for mange spørsmål, men heller fortelle og forberede hva som skal skje, gjerne flere ganger..f.eks nå skal vi snart gå på badet. Etter vi har lest denne boka så går vi på badet. Lag avtaler og minn barnet på det på nytt etter dere har lest boka: husker du hva vi avtalte at vi skulle gjøre nå?

 

Involver barnet i gjøremål

 

fortell og forklar om alt man gjør, det er ofte plutselige og uventede hendelser som gjør at ungene går i vranglås.

 

 

 

Anonym poster: 24b566dcec1cfbd59bfb31f83886d433

[Anonym bruker]

Jenta mi på 3 blir av og til rasende på noe veldig lite, som at sykkelen ikke svinger riktig vei. Da er det hyling og skriking på høyt nivå. Da viser jeg forståelse for den veldig vanskelige situasjonen (kun en veldig kort stund, men nok til at hun forstår at jeg bryr meg), og så begynner vi å fokusere på løsninger. Jeg foreslår noe som er heeeelt galt, som f.eks. å løfte sykkelen oppå taket eller sette sykkelen på husken, jenta fniser som regel litt og rister på hodet. Jeg spør henne om hva vi skal gjøre med sykkelen, og hun kommer selvfølgelig med riktig svar. Dukker det opp flere problemer fortsetter vi med problemløsninger.

 

Husk vanlig stemme. Du må ikke høres irritert, oppgitt eller lei. Jeg gjør som regel stemmen enda lavere, slik at hun er nødt til å slutte å skrike for å høre meg. Jeg fanger hennes interesse ved å si veldig rare ting, som å sette sykkelen på taket. Etterpå, f.eks. ved leggetid, ler vi av det hele, av mammas rare forslag.

 

Dette tar en del tid, men gjør du det noen ganger kan du kort minne barnet på situasjonen i går f.eks. og hvordan han eller hun løste problemet da. Jeg prøver å få min datter til å tenke selv også, og selv om jeg hadde hatt tid til å ta det hele om igjen, så overlater jeg problemet hennes til henne selv noen ganger. Slik blir hun ikke for avhengig av at jeg er mekleren mellom henne og den dumme sykkelen.

 

NB! Funker kun dersom barnet virkelig VET hva som skal gjøres for å løse situasjonen, slik som f.eks. ovennevnte situasjon der sykkelen svingte feil vei. Jenta mi vet jo selvfølgelig hva som må gjøres, men det er så irriterende å ikke få det til på første forsøk.

 

Vi bruker også en del tid på å snakke om at man noen ganger må prøve flere ganger for å få noe til, og jeg spiller av og til (ikke i forbindelse med et raserianfall eller lignende) at jeg ikke får noe til. Jeg tror jenta mi får konkret se at mamma heller ikke klarer alt alltid på første forsøk. Funker som bare rakkern her i huset ihvertfall.

 

Anonym poster: 51563bc3529efe3dc757e15067a83b8f

[Anonym bruker]

Så har jeg selvfølgelig flere tips.

 

- Vær alltid konkret, fortell barnet hva som kommer til å skje

 

- Gi barnet valg - f.eks. barnet vil så gjerne ha godteri på en mandag og får DET raserianfallet når hun forstår hun ikke får det. Forklar kort at hun ikke får godteri på en mandag, sleng med hvorfor også og når hun får det. Så gir du henne valget mellom et eple og en banan.

 

- Ikke ta hver eneste kamp, la barnet få sin vilje av og til. Selv om hun skriker seg til det. Vi må huske at VI er de voksne og at enhver maktkamp mot barna ville vi vunnet, vi trenger ikke å hevde oss. Det gjør absolutt ingenting om barnet absolutt vil ha to forskjellige sokker på seg i dag, velg dine kamper med omhu. To forskjellige sokker har aldri skadet noen, og vil neppe skade ditt barn.

 

- Vær positiv og ikke prøv å krangle med barn. Diskusjoner med en treåring har her i huset ikke vist seg å være en suksess. Det ender som regel med at jeg føler meg rimelig dum.

 

- Ikke bagatelliser barnets følelser. Hun føler kanskje at sokkene har såret henne i dag, vis forståelse. Prøv å løse problemene sammen.

 

- Vær konsekvent. Har du sagt at dere skal ha torsk til middag er det ingen vei utenom. Dersom barnet ikke spiser middagen sin denne ene dagen, så vil det nok ikke skade det. Ikke bli sint og stresset over det, det er snart kveldsmat uansett. Du gjør mer skade ved å servere annen mat til barnet enn det som var planlagt. Her er det også viktig å forberede barna, gjerne dagen før rett etter middag når alle er mett og uthvilt, om at i morgen skal vi ha torsk til middag.

 

- Lek, vær morsom, lær barna humor! Selvfølgelig ikke på deres bekostning, det kan skade mer enn man tror. Helst ikke på andre menneskers bekostning heller, det lærer ikke barna god folkeskikk.

 

Dette er min oppskrift på en glad og lykkelig treåring som forhåpentligvis vokser opp til å bli et selvstendig individ som er godt likt av andre og seg selv.

 

Anonym poster: 51563bc3529efe3dc757e15067a83b8f