Hun kaller andre kvinner "mamma"

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har en veldig utadvent og livlig datter på 2,5 år. Hun har hele tiden vært veldig glad i andre mennesker og søkt kontakt hos dem. Da hun var baby husker jeg at jeg var litt misunnelig på de som hadde babyer som var veldig nære, og som bare ville ha mamma. Slik var aldri min.

 

Jeg er også veldig utadvent og sosial. Glad i oppmerksomhet, liker å synes. Jeg ser mye av meg selv i min datter selv om hun er så liten. Jeg vet at hun elsker meg, det er ikke det. Det er hva andre tror som plager meg.

 

Hun kaller f.eks andre damer for "mamma". Det er selvfølgelig beklemmende for dem, og det blir en liten scene med kommentarer som: "Men lille venn, jeg er ikke mamman din" osv. Av og til kaller hun meg med fornavn også. Jeg har ikke tenkt å lage noe poeng av det, for for meg personlig er det ikke så viktig. Men igjen, jeg merker at andre reagerer.

 

Her en dag var vi på sånn babygymnastikk. Vi skulle dra barna våre rundt på tepper som en slags avslutting. Jeg stilte meg opp med teppe på gulvet og ba min lille prinsesse stige på. Men hun ristet resolutt på hodet og klemte seg likegodt ned ved siden av et annet barn, på et annet teppe. Tilbake stod jeg, litt slukøret.

 

Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg ikke er noen småbarnsperson. Faren er mye flinkere til å leke med henne og sånt. Han er også den som er mest bekymret av oss. Hun snurrer han rundt lillefingeren....og jeg prøver å ikke bli revet med. Dere vet, hun skal jo oppdras også, selv om hun er verdens søteste unge.

 

Hun er ikke så mye "snillere" med han heller når vi treffer andre folk. Hun foretrekker oppmerksomhet fra andre voksne hvis vi f.eks får besøk, eller er på kafé. Likevel har jeg tenkt at jeg burde vie henne mer oppmerksomhet, for å liksom få hennes "gunst" Men innerst inne tror jeg ikke det er det riktige.

 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette. Er vel på en måte et lite hjertesukk.

 

Anonym poster: e078fe428fb39410fe709ea272702ea1

 

Anonym poster: e078fe428fb39410fe709ea272702ea1

[Anonym bruker]

Sønnen min omtalte alle kvinner som mamma og alle menn som pappa en periode før han fant ut at det het kvinner/damer og menn. Han har ennå ikke helt klart dette med kjønn, men det begynner å demre. Ikke bekymre deg, det går over når ting faller på plass...

 

Anonym poster: 7953e6aadd108bf714ada58cbe0ef0ca

[Anonym bruker]

Sønnen bruker og har brukt fornavn på oss med jevne mellomrom og synes det er morsomt at vi har navn.

 

Anonym poster: 7953e6aadd108bf714ada58cbe0ef0ca

[Anonym bruker]

Gi henne mer oppmerksomhet!

gir man masse kjærlighet, får man masse kjærlighet igjen

 

Anonym poster: 57dcb1e6c258978e5970c3a45e006f8f

[Gjest Antarctica]

Min midterste kalte både menn og kvinner for mamma i toårsalderen... Han kom over det, og kaller oss nå ved riktige navn og titler altså. Det er en fase, don't worry.

[Mari_:)]

Tusen takk for fine svar.

 

Jeg føler meg ikke så alene nå. Jeg trodde på en måte det bare var meg.

 

Har jo forstått at en del mennesker, spesielt mødre, tror det er fordi jeg ikke gir henne nok oppmerksomhet og kjærlighet. Det er utrolig sårende og det er akkurat dette som plager meg mest. Jeg er trygg på meg selv i morsrollen, og vet jeg gjør det riktige for mitt barn. Som tidligere beskrevet er det ikke slik at jeg behøver bekreftelser fra henne, det er mer det at jeg føler meg dømt av andre.

 

Men nå vet jeg at jeg ikke er alene. Tusen takk <3

[Anonym bruker]

Yngste datteren min sa pappa til alle menn i en periode.

Dette var fordi hun ikke selv har en pappa i livet sitt og fordi der hun mest omgås menn hører hun at andre sier pappa til de. Onkel har 5 barn som jo alle sier pappa når de snakker til han, fedrene i bhg blir jo sagt pappa til av sine barn. Så hun trodde rett og slett at pappa var det alle menn het.

 

Ellers har største barnet mitt et par venninner i barnehagen som når de var mindre konsekvent sa mamma til meg og flere andre. Nå som de har kommet litt opp i alder sier de mammaen til xxx istedenfor. Det er nok ganske så normalt, det er jo ikke så enkelt for de å forstå hvordan ting er i den alderen.

 

Anonym poster: 367706c290a65aa6e63906965abe4ca8

[Anonym bruker]

Jeg ble konsekvent kalt "mamma" av gutten til ei venninne av meg Helt normalt!

 

Anonym poster: 4c4b48473b06df8f5de8be47ecebdfa4

[Anonym bruker]

Ville ikke stresset med dette nei :-) Gutten vår på straks 2,5 år synes også det er kjempefestlig å kalle oss ved fornavn, særlig hvis han roper på oss. Haha! Høres skikkelig streng ut ;-)

 

Anonym poster: 0e639a05bc09365bf8ce159f0e2a3536

[Anonym bruker]

Oppførselen, ikke det at hun kaller andre mamma, høres ut som tilknytningsproblemer

 

Anonym poster: c405c05a94698368f35300a71080d1c8

[Anonym bruker]

Jeg tror og det retter på seg. Ingen fare.

 

Anonym poster: d0d844f9e49ec42fdfbe8c432c264eb6