Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #1 Skrevet 12. mai 2013 Er alene hjemme og fant ut jeg skulle se noen av episodene jeg har tatt opp av "Fødeavdelingen". Jeg hadde ikke en trivelig fødsel sist. Snarere tvert imot. Iallefall etter at de satte rieforsterkende drypp på meg. Kort fortalt - jeg ville dø i 6 timer og fikk ingen smertelindring. Pressriene var om mulig verre enn åpningsriene. Barnet var 38 cm i hodet og hadde en hånd opp, som supermann. Måtte klippes etter halvannen time for at mini skulle komme ut. De sprang avgårde med han for pustehjelp og jeg måtte legges i narkose for å ta ut morkake. Hele opplevesen var skummel og jeg lurer enda på hvordan jeg overlevde. Plutselig nå begynte jeg å bli redd for at jeg skal få panikk når jeg kjenner de (overhode ikke glemte) smertene igjen. Hvordan skal jeg klare det hvis noe slikt skulle oppstå? Er ikke usannsynlig jeg kan få det fordi jeg sist var i min egen smerteverden. Jeg bare gråt imellom riene og vet ikke hvem som var i rommet og hva de gjorde der.. Uff.. Ble litt redd nå. 6 uker igjen :/ Anonym poster: 4cfc87d68d89a31dd7f1dfe3f3464917
Himmel og hav Skrevet 12. mai 2013 #2 Skrevet 12. mai 2013 Uffda! Ikke greit å grue seg til noe man vet at kommer, men husk at det er en stor og viktig forskjell fra sist gang du fødte: Da hadde du aldri født før, det har du nå! Og selv om det ikke ble noen god opplevelse sist, så har d allikevel noen erfaringer du kan dra nytte av. Du har opplevd rier før, kroppen din har født et barn før, og du har vet litt mer om hva som kan komme. Sist var du uforberedt og fikk kanskje panikk fordi du ikke visste hva som skulle komme. Nå er du klokere. Det er dessuten lite trolig at det vil bli akkurat sånn som sist. Mine rier med nr.2 var helt annerledes enn med nr. 1, og lettere å takle, selv om det ikke var sommerbris den gangen heller. Kanskje det vil hjelpe deg litt å snakke med jordmor på neste kontroll, og si noe om hva du er redd for? Eller at du kan skrive et ønskebrev slik at de som er der under fødselen kan lese noe om hva du ønsker deg, om du er redd for at du ikke vil makte å si fra.
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #3 Skrevet 12. mai 2013 Uff, jeg hadde det litt som deg.. Min første fødsel var grei, men grudde meg likevel fryktelig til nr 2... Hver kveld kjente jeg angsten komme krypende.. Men da fødselen var i gang gikk det bedre, og det som roet meg var lystgassen jeg fikk.. det hjalp ikke så mye på smertene, men det fikk meg til å slappe av. Snakk med jordmoren om det Lykke til! Anonym poster: bc318d2210906e8d31e759e2c17ee854
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #4 Skrevet 12. mai 2013 Takk til dere <3 Jeg skal til samtale på sykehuset snart... Men lurer litt på hvor mye det blir å hjelpe. Det er jo på ingen måte mulig å forutse hvordan dette skal gå uannsett :/ HI Anonym poster: 75b5d3e659a4128f5d50e0aa203fcb61
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #5 Skrevet 12. mai 2013 Uff, du bør snakke med noen! Jeg gruet meg egentlig ikke til fødsel nr. 2, men da vannet gikk og reine fikk skikkelig styrke og jeg kjente den samme smerten som sist fikk jeg panikk. Jeg gråt og ble hysterisk, og jordmoren overførte meg til føden hvor epidural er tilgjengelig. Jeg trodde jeg hadde kontroll før fødselen, men tok feil. Jeg skulle nok ha vært bedre forberedt. Anonym poster: 2a676e0ca751858331f1c4781deaf449
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #6 Skrevet 12. mai 2013 Be om henvisning til sykehuset hvor du skal føde for oppfølgingssamtaler! Jeg fikk fødselsangst selv etter forferdelig førstefødsel. Akutt ks etter full åpning i fire timer, jeg trodde baby var død og at det var min skyld etc. Det hjalp veldig å snakke ut om det... Jeg gråt meg gjennom svangerskap nummer to. Jeg tok ks, ville tatt ks uansett, men det var gull verdt å få hjelp til å bearbeide fødselsopplevelsen, selv om jeg tok ks. mange av de verste minnene var jo også knyttet til selve ks, så det var nødvendig... Det trenger ikke bli likedan neste gang! Anonym poster: 35d1d2daa4ee8ab18db9e076bdb8f875
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #7 Skrevet 12. mai 2013 Ai, ai! Det var jammen en tøff fødsel, HI! Jeg håper det går bedre nå, og det skal vel noe til for å være så uheldig igjen. Jeg hadde epidural ene gangen, og det var fantastisk! Gikk nesten smertefritt og jeg hadde full kontroll. Anbefaler å be om det. Ønsker deg lykke til i innspurten! Husk at det ikke hjelper å stresse eller være redd. Prøv å gi litt blaffen. Plutselig er tiden inne, du er en sterk kvinne, og du får verdens beste premie! Anonym poster: 2b655271d323f0ec1d4c284a46d7b680
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #8 Skrevet 12. mai 2013 Ai, ai! Det var jammen en tøff fødsel, HI! Jeg håper det går bedre nå, og det skal vel noe til for å være så uheldig igjen. Jeg hadde epidural ene gangen, og det var fantastisk! Gikk nesten smertefritt og jeg hadde full kontroll. Anbefaler å be om det. Ønsker deg lykke til i innspurten! Husk at det ikke hjelper å stresse eller være redd. Prøv å gi litt blaffen. Plutselig er tiden inne, du er en sterk kvinne, og du får verdens beste premie! Anonym poster: 2b655271d323f0ec1d4c284a46d7b680 Takk Anonym poster: 75b5d3e659a4128f5d50e0aa203fcb61
Gjest Antarctica Skrevet 12. mai 2013 #9 Skrevet 12. mai 2013 Hver fødsel er ny, heldigvis. Kan du skrive et fødebrev før du drar på samtalen og beskrive hva du er redd for? Som del av ditt eget "empowerment".
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #10 Skrevet 12. mai 2013 Hver fødsel er ny, heldigvis. Kan du skrive et fødebrev før du drar på samtalen og beskrive hva du er redd for? Som del av ditt eget "empowerment". Tror jeg må gjøre det.... Anonym poster: 75b5d3e659a4128f5d50e0aa203fcb61
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå