Lessismore Skrevet 13. mai 2013 #51 Skrevet 13. mai 2013 Dette er IKKE normal oppførsel, HI!!! Jeg blir kvalm når jeg leser hva du har gjort, og mange andre her inne. Jeg bare lurer: hvorfor? Hva slags glede får man ved å se at et annet levende vesen lider? Helt ufattelig for meg, og veldig skremmende! Jeg henger meg på alle som spør om hvordan du er som menneske idag. For hvis du har antydning til sånne syke tanker den dag i dag, SØK HJELP! Vær så snill.
Gjest sussie77 Skrevet 13. mai 2013 #52 Skrevet 13. mai 2013 Greit nok at barn ikke har moral, og at den kommer etterhvert. Men barn som gjør sånt har ikke empati og akkurat det er skummelt.
Iiiiik Skrevet 13. mai 2013 #53 Skrevet 13. mai 2013 Det er ikke vanlig og det kan være bekymringsfullt. Som Ibsenfrue skriver, er det allikevel ikke nok til å dele ut en diagnose. Det kan være en indikasjon på manglende empati og mange av de som voksne som får en antisosial personlighetsforstyrrelse har plaget dyr som barn. Samtidig er det jo mange som har plaget dyr som barn, som er helt velfungerende og omsorgsfulle voksne. Det at du reflekterer over det som voksen og det at du skjønner at det ikke var greit, viser at du nok ikke feiler noe som helst.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2013 #54 Skrevet 13. mai 2013 Jeg hakka mark i to da jeg gikk i bhg, fordi noen hadde sagt til meg at de levde videre... Gikk noen 100 mark til "forskning" den uka gitt... Anonym poster: cfae5171c92661c8c93251a26abcc61a Det stemmer at meitemark delt i to lever videre. Hodedelen på meitemarken vokser ut igjen, så å komme til å tråkke på dem så bakdelen blir borte eller klemme dem i to er ikke farlig. Ellers bør en ha litt perspektiv på slikt også, og huske at barn ser hva vi gjør mot enkelte dyr som skal være føde for oss selv eller andre dyr. Vi trer levende mark rett på fiskekroker for å fange fisk, kutter av fiskens hode mens den lever, legger krabber levende i kokende vann, og så videre. De færreste tenker så mye over dette, siden det er kulturelt akseptert og skal bli til mat. For at det skal være virkelig bekymringsverdig må det være gjort i den hensikt å plage og skade et dyr, og i tillegg må barnet få en slags glede av å observere lidelse hos dyrene. Å bevisst plage og skade dyr eller mennesker før fylte 15 år, er kun ett av mange kriterier som må være oppfylt for å stille en diagnose som antisosial personlighetsforstyrrelse. Men jo verre det som gjøres er, jo sterkere indikasjon på at noe er svært galt, har man. Det ble bare med disse meitemarkene i barnehagen altså... Men nå tar jeg edderkopper og veps inne på barnerom/stue. Dyreplageri er noe som gjør meg kvalm. Her jeg bor finnes det barn som er spessielt stygge med katter. Putter senep i endetarmen til katta, sykler over kattunger og skjærer(!) opp kattunger. Den siste ble gjort av en gutt på åtte år... Selv har verken jeg eller mine søsken tatt "skade" av å bli med på f.eks sløying av fisk osv. Vi har skjønt at dette dreier seg om dyr/fisk/fugl som skal brukes til mat. Ingen av oss har unaturlig forhold til dyr etter dette. Det kan også ha en sammenheng med at vi har hart mange dyr. Vi vokste opp med hest, katt, hund, hamster, undulat og høner :-) Det jeg detimot har sett en tendens til etter at jeg flyttet og fikk ny omgangskrets, er unge gutter/menn som synes det er morro å skyte og flå dyr. De har alle tatt jaktprøven og jakter flittig i både elgjakt og fuglejakt. Det som bekymrer meg er at de kan dra ut for å skyte rev, hare og andre småvilt bare fordi "det er så spennende". Anonym poster: cfae5171c92661c8c93251a26abcc61a
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2013 #55 Skrevet 13. mai 2013 Blir litt glad av å lese denne tråden, for ellers har jeg inntrykk av at 90% av dette forumet hater dyr, særlig katter... Anonym poster: bd5f825a4081483a4420d80ea43581ec
LillaGorilla♥♥ Skrevet 13. mai 2013 #56 Skrevet 13. mai 2013 Nei, er du gal.. Tvert imot var og er jeg veldig glad i dyr, og som barn hadde jeg nok heller en overdrevet omsorg for dem. Begravet feks alt av døde dyr og insekter, og fikk dårlig samvittighet for å tråkke på maur..
Gjest Antarctica Skrevet 13. mai 2013 #57 Skrevet 13. mai 2013 Både empati OG moral må læres. Å fordømme og forbryterstemple noen som plagde en hamster i 4.klasse er vel verken spesielt empatisk eller moralsk. Tror vel de fleste vil anta at når ungene deres slår en annen unge, eller et dyr, så er det ikke fordi de er sjelelig fordervet fra fødselen av. Vi vil anta at barna trenger veiledning. Og så gir vi dem det, mens vi tar høyde for at det tar noen år å helt se konsekvensene av egne handlinger og ta inn over seg andres smerte. Når halvparten av svarerne her lurer på om HI fortsatt "er sånn" høres det ut som om de mener personligheten er hugget i stein fra tidligste barndom og at man ikke kan læres av med dårlig atferd. Herrejemini - med så fatalistisk holdning til tingene er det ikke å undres over at noen barn er dårlig oppdratte, foreldra trodde de kom fiks ferdig kanskje?
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2013 #58 Skrevet 13. mai 2013 Både empati OG moral må læres. Å fordømme og forbryterstemple noen som plagde en hamster i 4.klasse er vel verken spesielt empatisk eller moralsk. Tror vel de fleste vil anta at når ungene deres slår en annen unge, eller et dyr, så er det ikke fordi de er sjelelig fordervet fra fødselen av. Vi vil anta at barna trenger veiledning. Og så gir vi dem det, mens vi tar høyde for at det tar noen år å helt se konsekvensene av egne handlinger og ta inn over seg andres smerte. Når halvparten av svarerne her lurer på om HI fortsatt "er sånn" høres det ut som om de mener personligheten er hugget i stein fra tidligste barndom og at man ikke kan læres av med dårlig atferd. Herrejemini - med så fatalistisk holdning til tingene er det ikke å undres over at noen barn er dårlig oppdratte, foreldra trodde de kom fiks ferdig kanskje? Åh, det var godt du endelig kom og satte dem på plass. Anonym poster: b52d998a48f15cb6efc44cb80ccf1489
Smyril Line Skrevet 13. mai 2013 #59 Skrevet 13. mai 2013 Blir litt glad av å lese denne tråden, for ellers har jeg inntrykk av at 90% av dette forumet hater dyr, særlig katter... Anonym poster: bd5f825a4081483a4420d80ea43581ec Det er heldigvis et stort spekter mellom å mislike dyr/ikle være begeistret for dem - ja til og med å hate dem - og å bevisst gå inn for å torturere dem.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2013 #60 Skrevet 13. mai 2013 Jeg og en eldre "kamerat" tok livet av en katt da vi var barn. Han var 3 år eldre en meg. Kan tippe jeg har vært 6-7 år. Jeg har fortsatt dårlig sammvittighet for den katten, men har etter vært forstått at det egentlig var han "kompisen" som stod for kattedrapet. Dette har jeg aldri fortalt til noen. Stakkar pusen. Anonym poster: a196427fba44d177699fec40ec6a785f Psyyyyykooooo !!!!!!!! Anonym poster: faeafa0f553c87d7cc861b719ac41502
Anbefalte innlegg