Hvordan var deres oppkjøring?

[Anonym bruker]

Var det en fin opplevelse, eller fikk dere en asshole-sensor?

Jeg er veldig nervøs, og skulle gjerne hatt et par tips for å roe nervene..

 

Ofte pleier en shot med noe alkohol å hjelpe, men er vel en dårlig idè når det gjelder kjøring:p

 

Anonym poster: 6bb5d53705d7d4bf1d4f0c6f51063a4c

[Anonym bruker]

Hadde hyggelig sensor, men var dritt nervøs likevel. Men på andre forsøk klarte jeg å holde hodet kaldt og bestod med glans. Det går nok så bra skal du se!!

 

Anonym poster: 2819e2ecf04c655aaf03576d1b2e1ff1

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

Dytter litt. Treeeenger litt erfaringer asså..

Ikke fortalt noen om oppkjøringen. Ikke engang samboer.. såååå trenger NOEN!!! )

 

 

Hi

 

Anonym poster: 6bb5d53705d7d4bf1d4f0c6f51063a4c

[Gjest Ingen skal få!]

FANTASTISK!!

[Gjest Kira bjeffer!]

Hehe, det hadde tatt seg dårlig ut med alkohol-ånde under oppkjøringen.

 

Nå er det mange år siden jeg kjørte opp, men husker godt hvor nervøs jeg var. Sensor var helt ok, han utmerket seg hverken positivt eller negativt. Det jeg husker best er at kjørelæreren min ikke hadde lært meg hvordan jeg skulle lukeparkere, hun hadde kun gått igjennom det i teorien. Derfor var jeg kjempe nervøs da jeg fikk beskjed om å kjøre inn til avgangshallen på Fornebu (ja, jeg er gammel ) for å lukeparkere der. Heldigvis var jeg full av adrenalin og pågangsmot, så det gikk faktisk. Utrolig hva man klarer hvis man bestemmer seg for det.

 

Mitt beste råd til deg er å ta det rolig, forsøk å lese trafikken og pust med magen. Masse lykke til

[Anonym bruker]

Takk for svar alle:)

Ja..haha. mitt eget alkotips funker nok dårlig:p

 

Men er så shitnervøs at jeg nesten er sikker på stryk.

På sånn skikkelig åpenlys teit feil :s

Hvordan dempe nervøsiteten??:/

 

Anonym poster: 6bb5d53705d7d4bf1d4f0c6f51063a4c

[Lille- MO]

jeg øvelseskjørte i flere år før jeg tok lappen så følte meg veldig trygg på å kjøre bil. i tillegg hadde jeg med meg kjørelæreren min, superkoselig kar, med meg i bilen under oppkjøring. vi snakket litt under kjøringen og det gikk supert! bestod på første forsøk

[trollemor86]

Jeg fikk en kjempe koselig litt eldre mann. Han pratet i veg da det viste seg at vi hadde et par felles interesser.

Kan nevne at jeg var suuper nervøs. Kjørelæreren sa etterpå at han var sikker på at jeg kom til å stryke, jeg var nemmlig møkkdårlig de 45 minuttene vi kjørte før oppkjøring. Glad han ikke fortalte meg det før etter bestått prøve kan du si

[Anonym bruker]

Mulig jeg ikke bør svare her, men det kan jo også være en hjelp?

 

Jeg hadde oppkjøring for noen uker siden, men bestod ikke.

Angsten tok meg helt, og jeg var så hardt fokusert at jeg kun så én ting i hver situasjon. Strøk derfor på et kryss der det var en del ting jeg måtte være obs på samtidig.

 

Kjørelærer sa etterpå at jeg fikk den sensoren med dårligst rykte. Jeg skal ikke skylde på sensoren, selvfølgelig, men han lagde en uggen stemning både med kroppsspråk og måten han snakket til meg på. (Veldig(!) old school sensor)

 

Jeg tok det ikke så tungt, for nå har jeg vært gjennom det. Det er ikke verdens undergang om du stryker, og neste oppkjøring går ganske litt lettere om man vet mer om hva som skjer. Jeg håper uansett at du klarer det på første forsøk!! =) Lykke til:)

 

Anonym poster: 7a3e55b9e0f8746309391a3742b74252

[Anonym bruker]

En MEGET rar opplevelse! Sensoren brydde seg katta i kjøringa mi og bablet i vei om at han skulle slå igjennom med en låt. Han sang til og med høyt i bilen, så utrolig pinlig det var!

 

Anonym poster: d6498dec29cf933bf5cfdbd5c5da4a5f

[Ikkesåallerværst]

Jeg hadde en hyggelig sensor. Han spurte om jeg ville at han skulle snakke, eller om jeg ville ha fred. Jeg sa at han kunne snakke, men taket kanskje ikke alltid svarte, fordi jeg måtte konse på kjøring. Kjørelæreren min terapeut meg på å glemme feil jeg gjorde, og ikke trekke det med meg på resten av kjøringa. Gjort er gjort, konse på neste oppgave. Jeg var nok litt overmoden for oppkjøring, så selv om jeg var nervøs, var jeg fattet, og skjønte at jeg nok hadde bestått da vi kjørte inn og parkerte. Men jeg tillot meg ikke å tenke det mens jeg kjørte, jeg bare fokuserte på neste steg, og neste, og neste.

 

Lykke til!

[Krokodillesko]

Jeg hadde oppkjøring for ca tre måneder siden, og den var forferdelig grusom!

Jeg startet det hele med å kvele bilen i krysset ut fra biltilsynet. Jeg var så stresset at det tok mange, mange sekunder å få startet den igjen (Det føltes som fem minutter, men jeg vet det umulig kan være tilfellet). Bilen stod slik at jeg sperret for begge kjøreretninger, svetten piplet og adrenalinet romsterte gjennom kroppen - jeg klarte til og med å daske borti spaken slik at vindushviskerne humpet høylydt over den tørre frontruten på raskeste hastighet.

Hadde det ikke vært for at kjørerlæreren min hadde sagt så mange ganger at det aldri var én enkelt hendelse som gjorde at man strøk, hadde jeg tatt en U og kjørt inn igjen på biltilsynet. Hun fortalte faktisk om en som hadde kjørt på rødt lys, men likevel fått bestått.

 

Jeg forsøkte å puste med magen og kjørte videre. Jeg fortalte sensor om den morsomme "huskereglen" jeg hadde funnet på nett; "De tre F´ene, fartsgrense, fotgjengere og fikeplikt". Vi lo, jeg litt mer enn jeg burde, fordi jeg var så nervøs.

Videre kvelte jeg motoren sikkert 5 ganger, én gang i en rundkjøring. Jeg klønet forferdelig alle tre gangene jeg møtte ambulanse i uttrykning. Jeg brukte kanskje fem minutter på å jokke bilen i riktig posisjon da jeg skulle parkere.

 

Da vi var tilbake på biltilsynet skulle sensor skrive rapport. Det føltes som 20 minutter, jeg kjempet mot tårene og planla at jeg skulle svare -Ja, det forstår jeg.

Men så. - Jeg har vurdert kjøringen din som god nok, og du har fått bestått, under tvil.

Han sa jeg hadde fremstått som veldig nervøs, men at jeg hadde ting på plass likevel. Jeg hadde god fart inn mot kryss og rundkjøring, sjekket alltid dødsone, god tegngivning. osv.

 

Da jeg skulle fortelle kjørelæreren om ruten, hadde jeg flere svarte hull. Episoden hadde med andre ord vært så traumatisk at jeg umiddelbart hadde fortrengt mange bruddstykker.

 

Så sprettet jeg en miniflaske möet, som jeg drakk mens kjørelæreren kjørte meg hjem.

 

Moralen; de tar høyde for at oppkjøring er en ubehagelig greie og at folk er nervøse. Ikke bruk tid på å være redd for å være nervøs, bare prøv å huske at dette kan du! Ellers hadde du ikke vært der. Lykke til!

[Ikkesåallerværst]

Jeg hadde oppkjøring for ca tre måneder siden, og den var forferdelig grusom!

Jeg startet det hele med å kvele bilen i krysset ut fra biltilsynet. Jeg var så stresset at det tok mange, mange sekunder å få startet den igjen (Det føltes som fem minutter, men jeg vet det umulig kan være tilfellet). Bilen stod slik at jeg sperret for begge kjøreretninger, svetten piplet og adrenalinet romsterte gjennom kroppen - jeg klarte til og med å daske borti spaken slik at vindushviskerne humpet høylydt over den tørre frontruten på raskeste hastighet.

Hadde det ikke vært for at kjørerlæreren min hadde sagt så mange ganger at det aldri var én enkelt hendelse som gjorde at man strøk, hadde jeg tatt en U og kjørt inn igjen på biltilsynet. Hun fortalte faktisk om en som hadde kjørt på rødt lys, men likevel fått bestått.

 

Jeg forsøkte å puste med magen og kjørte videre. Jeg fortalte sensor om den morsomme "huskereglen" jeg hadde funnet på nett; "De tre F´ene, fartsgrense, fotgjengere og fikeplikt". Vi lo, jeg litt mer enn jeg burde, fordi jeg var så nervøs.

Videre kvelte jeg motoren sikkert 5 ganger, én gang i en rundkjøring. Jeg klønet forferdelig alle tre gangene jeg møtte ambulanse i uttrykning. Jeg brukte kanskje fem minutter på å jokke bilen i riktig posisjon da jeg skulle parkere.

 

Da vi var tilbake på biltilsynet skulle sensor skrive rapport. Det føltes som 20 minutter, jeg kjempet mot tårene og planla at jeg skulle svare -Ja, det forstår jeg.

Men så. - Jeg har vurdert kjøringen din som god nok, og du har fått bestått, under tvil.

Han sa jeg hadde fremstått som veldig nervøs, men at jeg hadde ting på plass likevel. Jeg hadde god fart inn mot kryss og rundkjøring, sjekket alltid dødsone, god tegngivning. osv.

 

Da jeg skulle fortelle kjørelæreren om ruten, hadde jeg flere svarte hull. Episoden hadde med andre ord vært så traumatisk at jeg umiddelbart hadde fortrengt mange bruddstykker.

 

Så sprettet jeg en miniflaske möet, som jeg drakk mens kjørelæreren kjørte meg hjem.

 

Moralen; de tar høyde for at oppkjøring er en ubehagelig greie og at folk er nervøse. Ikke bruk tid på å være redd for å være nervøs, bare prøv å huske at dette kan du! Ellers hadde du ikke vært der. Lykke til!

 

TAKK for at du delte denne fantastisk morsomme historien

[lowe+spire]

Jeg hadde en streng sensor, men bestod likevel på første forsøket. Mitt tips til deg er å holde deg rolig, og å prate litt høyt med deg selv om hvordan du kjører. feks "nå kjører jeg inn mot et kryss, da har jeg vikeplikt fra høyre". Det høres sikkert teit ut, men det hjalp i allefall meg til å huske på alle reglene som vi hadde terpet på når vi øvelseskjørte

[Anonym bruker]

Sensoren var herlig. Som en bestefar Var såååå nerøs, men det gikk bra. Krasjet under oppkjøringen, på tur tilbake på biltilsynet, men fikk lsppen alikevell. Krasjet var ikke min feil. Men måtte skrive skademeld osv da jeg er fører av bilen på oppkjøring. Og når vi krasjet da gråt jeg. Sykt mye. Alle de følelsene og frykten jeg hadde i meg også krasjet vi. Var grusomt ,)

 

Men som sagt, lappen fikk jeg. Happy ending.

 

Anonym poster: 28dc17d0f16ab69aaf8d049f72775128

[Anonym bruker]

Åååh tusen takk for herlige historier. Hehe.

Skjønner at det ofte finnes margin for småfeil.. og det er jo litt betryggende.

Dumt man gjør så mye rare ting når man er så nervøs:p

Hi

 

Anonym poster: 6bb5d53705d7d4bf1d4f0c6f51063a4c

[☆☆☆]

Var nervøs i forkant, fekk ein av dei utallige sensorane med kallenamnet "strykejernet". Men han var grei nok han, eg gjorde nokre feil og var sikker på å stryke men det gjekk bra. Eg hadde nemnt alle feila på gjennomgangen etterpå, og han meinte at feil ein er klar over ikkje vil vedvare.

[Queen_of_the_road*2_gull]

Jeg var så "heldig" at jeg fikk den mest beryktede sensoren i dette distriktet, en eldre herremann som var beryktet for både pirketehet, temprament og dårlig humør. Han ga aldri fra seg en eneste sjafør uten en eneste anmerkning.

Timen startet med at jeg måtte peile olje, og mens panseret var oppe spurte han litt om hvor jeg kunne finne div vesker, hva som var viktig å holde øye med osv, etter et par spørsmål sa han bare litt slik halvsurt; nei, dette er ikke noe vits, dette kan du, så bare legg igjen panseret du.

Satte meg i bilen med skjelvende knær, han kikket på papirene mine, snøftet litt, og sa noe sånn som; jaja, da var vi altså her da... Mens han dro litt på det, slik at jeg virkelig følte at nei.. Dette blir ikke noe gøy.... Og kommer aldri til å gå.

Men plutselig så bet han seg merke i etternavnet mitt, han sa da at han en gang hadde kjent en flott dame med det etternavnet, som han en gang hadde hatt noe på gang med, og spurte om jeg viste hvem hun var, med et litt drømmende blikk.. Og det var da min tante, så vi snakket litt om hvordan hun hadde det, når de hadde kjent hverandre osv.

Da ble tonen i bilen noe hyggeligere.

Vi snakket litt om hvor vi skulle kjøre hen osv osv. Jeg satte i gang og kjørte ut fra biltilsynets parkeringsplass og etterhvert oppdaget jeg at han satt å små-duppet litt på siden av meg.. Så han holdt faktisk på å sovne. :-) regner med han følte seg bra trygg i passasjersetet hos meg. Kom inn igjen uten en eneste anmerkning, og da damen i skranken fikk levert papirene mine, så kikket hun på underskriften til sensoren, og så kikket hun opp på meg over brillene sine, og sa noe sånn som Jøss.... (Med undring i stemmen)

 

Så det gikk over all forventning for meg.

Lykke til!! :-)

[Queen_of_the_road*2_gull]

Sensoren var herlig. Som en bestefar Var såååå nerøs, men det gikk bra. Krasjet under oppkjøringen, på tur tilbake på biltilsynet, men fikk lsppen alikevell. Krasjet var ikke min feil. Men måtte skrive skademeld osv da jeg er fører av bilen på oppkjøring. Og når vi krasjet da gråt jeg. Sykt mye. Alle de følelsene og frykten jeg hadde i meg også krasjet vi. Var grusomt ,)

 

Men som sagt, lappen fikk jeg. Happy ending.

 

Anonym poster: 28dc17d0f16ab69aaf8d049f72775128

 

Nå ble jeg nysgjerrig på om jeg kjenner deg.... For denne historien har jeg hørt før. :-)

[Anonym bruker]

Jeg klarte det også på første forsøk. Jeg var såklart veldig nervøs, men jeg klarer som regel å kvele nervøsiteten når jeg er i gang. Hadde en kvinnelig sensor som virket streng, men hyggelig. Først trakk jeg hvilken rute jeg skulle kjøre, og etterpå trakk jeg to teoretiske spørsmål jeg skulle få. Svarte dårlig på det ene, gjettet egentlig bare.

Så fikk jeg spørsmål om jeg ville ha stillhet i bilen, eller om jeg likte best å prate litt. Og jeg slapper bedre av med litt småprat, så jeg valgte det.

Kjøringen gikk egentlig veldig greit, og vi småpratet litt om alt og ingenting. Jeg snakket litt om hva vi så utenfor vinduet, bare for å vise at jeg observerer mye.

Mot slutten skulle jeg lukeparkere, noe som gikk kjempebra. Så skjønte at vi snart var ferdige, for da gikk retningen tilbake mot trafikkstasjonen igjen.

Da klarte jeg å overse at jeg hadde vikeplikt til en vei som kom fra høyre. Siden jeg trodde jeg var på forkjørsvei, så kjørte jeg bare. Og sensor måtte bremse for meg! Kjørte tilbake, og hun brukte noen minutter på å fylle ut skjemaene. Jeg bestod, men hadde noen feil. Så hun kunne strøket meg sa hun.. Hun spurte også om jeg hadde noe familie å øvelseskjøre med, og anbefalte meg å kjøre enda litt mer med de.. Så jeg var nok litt heldig, og fløt på sjarmen for jeg smilte og lo, og pratet masse med henne.

 

Prøv å sove godt natten før, og ikke tenk at dette kommer til å være en viktig dag. Ta det som en vanlig dag, at du bare skal ta en ny kjøretime. Tror nervøsitet har ødelagt mange oppkjøringer..

 

Lykke til! var vel du som skulle ha oppkjøring i morgen? Du får oppdatere oss da Går nok veldig bra!!

 

Anonym poster: 3f63cd17b787541cc7e5f0776f0b705c

[Anonym bruker]

Jeg klarte det også på første forsøk. Jeg var såklart veldig nervøs, men jeg klarer som regel å kvele nervøsiteten når jeg er i gang. Hadde en kvinnelig sensor som virket streng, men hyggelig. Først trakk jeg hivilken rute jeg skulle kjøre, og etterpå trakk jeg to teoretiske spørsmål jeg skulle få. Svarte dårlig på det ene, gjettet egentlig bare.

Så fikk jeg spørsmål om jeg ville ha stillhet i bilen, eller om jeg likte best å prate litt. Og jeg slapper bedre av med litt småprat, så jeg valgte det.

Kjøringen gikk egentlig veldig greit, og vi småpratet litt om alt og ingenting. Jeg snakket litt om hva vi så utenfor vinduet, bare for å vise at jeg observerer mye.

Mot slutten skulle jeg lukeparkere, noe som gikk kjempebra. Så skjønte at vi snart var ferdige, for da gikk retningen tilbake mot trafikkstasjonen igjen.

Da klarte jeg å overse at jeg hadde vikeplikt til en vei som kom fra høyre. Siden jeg trodde jeg var på forkjørsvei, så kjørte jeg bare. Og sensor måtte bremse for meg! Kjørte tilbake, og hun brukte noen minutter på å fylle ut skjemaene. Jeg bestod, men hadde noen feil. Så hun kunne strøket meg sa hun.. Hun spurte også om jeg hadde noe familie å øvelseskjøre med, og anbefalte meg å kjøre enda litt mer med de.. Så jeg var nok litt heldig, og fløt på sjarmen for jeg smilte og lo, og pratet masse med henne.

 

Prøv å sove godt natten før, og ikke tenk at dette kommer til å være en viktig dag. Ta det som en vanlig dag, at du bare skal ta en ny kjøretime. Tror nervøsitet har ødelagt mange oppkjøringer..

 

Lykke til! var vel du som skulle ha oppkjøring i morgen? Du får oppdatere oss da Går nok veldig bra!!

 

Anonym poster: 3f63cd17b787541cc7e5f0776f0b705c

Tusen takk til alle for svar

Og så godt du klarte det selv om du overså den tingen.. håper veldig på å få en ålreit sensor. Jeg blir veldig fort psyka ut. Hehe

Jepp er imorgen kl 1050. Wish me luck alle sammen

Prøve å sove godt men ikke lett med en 7 mnd gammel baby

 

Anonym poster: 6bb5d53705d7d4bf1d4f0c6f51063a4c