Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #1 Skrevet 12. mai 2013 .. Anonym poster: 7bea4610ae34b311895f5267811b0b04
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #2 Skrevet 12. mai 2013 Min fordel med å bo med min mann er at jeg har personen som betyr mest for meg sammen med meg hele tiden. Og at vi er to om utgifter og sånn. Men det er ikke så viktig, det viktigste er at han er her med meg selvom han faktisk jobbet vekke 1 mnd om gangen :-P Anonym poster: decc405fd1e0f2ad97b9212afaf1c741
Modesty Blaise. Skrevet 12. mai 2013 #3 Skrevet 12. mai 2013 Akkurat nå, at jeg kan sitte ute i solen, mens han står inne og tar oppvasken.... ( er på hytta uten oppvaskmaskin) Overordnet, at jeg er så heldig at jeg kan bo sammen med den personen som er viktigst for meg i hele verden, og som jeg vet at alltid stiller opp for meg! Vi er et team, og bestevenner, og livet mitt ville ha vært veldig tomt uten han
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #4 Skrevet 12. mai 2013 Man har en å varme tærne på om vinteren! Ja, og så får man bo sammen med og dele alle livets opp- og nedturer med den man elsker, da. Anonym poster: 94bf8ac156efb0c28eb788d9e6250a7c
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #5 Skrevet 12. mai 2013 Haha. Ingen fordeler. Derfor bor jeg alene med barnet Anonym poster: 47fe2939a931a2dd1d565388612cfd20
Sølvpanter Skrevet 12. mai 2013 #6 Skrevet 12. mai 2013 Alt...? Men så bor jeg sammen med en mann da, ikke en forvokst guttunger som tar meg for å være mammaen/hushjelpen/sexslaven hans. Jeg bor sammen met et voksent menneske som er min beste venn og som med en selvfølge tar sin del av alle både byrder og gleder som det fører med seg å ha hus og barn. Du burde kanskje heller spurt om det finnes noen fordeler med å bo sammen med forvokste guttunger? For i så fall kan jeg være helt enig med deg i at det neppe finnes noen
☆☆☆ Skrevet 12. mai 2013 #7 Skrevet 12. mai 2013 Det er berre ein fordel om ein faktisk trivst i lag, då er det fellesskap og felles ansvar for barn og heim. Ellers er det betre å vere aleine enn i dårleg selskap.
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #8 Skrevet 12. mai 2013 Å ha den viktigste personen i livet mitt som jeg elsker over alt, og som elsker meg over alt, i nærheten av meg. Å sovne ved siden av han og våkne ved siden av han. Å kunne dele på både bekymringene og gledene. Også har jeg som person hatt godt av å ikke bare forholde meg til meg selv, men å ha noen rundt meg som jeg må ta hensyn til, både mann og nå barn. Anonym poster: 499a737a69156de341da680dafa0460c
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #10 Skrevet 12. mai 2013 At man slipper å stå på en stol om man skal ta ned noe fra toppen av skapet? Neida, sånn bortsett fra det rent praktiske som å ha en som er sterkere enn meg og kan ta de tyngste takene, fikse bil og reparere ting, så må det jo være det å være to om ansvaret,barna, gleder og bekymringer, økonomi osv. For ikke å snakke om nærheten man får Anonym poster: 7dbeef4a1362c9a332ea8d66e494ef4b
Håpet ble virkelighet! Skrevet 12. mai 2013 #11 Skrevet 12. mai 2013 At man utfyller hverandre, som at han er god på snekring, hagearbeid og handy-oppgaver, men jeg har ansvar for økonomi, klær og matinnkjøp. Vi er sammen gode foreldre for våre 2 små jenter som har et supert forhold til oss begge. Ha noen å planlegge ferien med, hva vil vi prioritere og hvor skal vi reise? Har jeg dager jeg tenker at jeg sikkert kan klare meg fint på egenhånd, når han ikke leser tankene mine og gir meg den hjelpen og komplimentene jeg har behov for - jada, det skjer det også, men de gode dagene er mange flere enn de dårlige. Ser at et langt samliv byr på utfordringer men jeg håper vi holder sammen, var single i 8 år før jeg møtte han og hadde tøffe dager da også så lengter ikke tilbake dit nå!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå