Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #1 Skrevet 12. mai 2013 Dere med minst to barna, er barna deres gode venner? Jeg mener ikke med det at de aldri krangler, for det gjør jo alle barn, men en venninne påstår at søsken aldri vil være uinteressert i eller mislike hverandre hvis ikke det er noe galt med foreldrene, og jeg er uenig og mener at enkelte bare har personligheter som kræsjer. Anonym poster: 4e361486900b79e9b968a3c0733c2a16
Verbena Skrevet 12. mai 2013 #2 Skrevet 12. mai 2013 Barna mine er litt enten eller.Full krig eller bestevenner. Jeg og søstra mi hadde nok aldri hatt noe med hverandre å gjøre om vi ikke var søsken. Helt forskjellige personligheter .
Gjest Sekretøsa Skrevet 12. mai 2013 #3 Skrevet 12. mai 2013 Mine er som natt og dag. De leker sammen i 5 minutter før helvete bryter løs
Gjest Ingen skal få! Skrevet 12. mai 2013 #4 Skrevet 12. mai 2013 Døtrene mine er ikke venner. Sønnen min derimot kjemper de om. Men jentene mine fungerer ikke sammen. Hurra.
Modesty Blaise. Skrevet 12. mai 2013 #5 Skrevet 12. mai 2013 Jeg og søstern måtte bikke 30 begge to før jeg kan si at vi er venner Vi er ekstremt forskjellige, nesten på alle måter. Vi har et godt forhold i dag, og det er veldig hyggelig når vi møtes, men vi snakker kanskje sammen en gang i mnd eller noe. Og nei, kan ikke si at dette er foreldrene våre sin feil på noen måte
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 12. mai 2013 #6 Skrevet 12. mai 2013 Jeg og min mellomste søster, som jeg er nærmest i alder med, har aldri vært venner tror jeg, vi har akseptert at den andre er der, men ikke stort mer enn det.. Nå har vi begge barn, og har en mildere tone med hverandre når vi er i samme rom, men vi har ikke stort med kontakt foruten familiemiddag ol. Aldri kommet over ens, da vi har helt ulike personligheter, foreldrene våre prøvde å gjøre alt for at vi skulle trives sammen, så er ikke deres feil.. Ungene mine er det ca 1 år mellom, de er nå 1 og 2 år, og de stortrives sammen, er som plommen i egget rett og slett, håper det varer livet ut for de <3
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #7 Skrevet 12. mai 2013 Jeg og broren min var veldig gode venner, selvfølgelig både kranglet og sloss vi men stort sett var vi gode venner og var tilbragte mye tid med hverandre. Jeg og søsteren min kom ikke overens. Pratet vi så var det krangel. Vi var vel i 20 årene før vi fikk ett godt søskenforhold. Anonym poster: 273d1d179dc49497062ab7935b859c6f
Lurker Skrevet 12. mai 2013 #8 Skrevet 12. mai 2013 (endret) Vi er 3 søstre, jeg er eldst og har fin kontakt med den yngste, til det punktet at hun skal være min forlover neste år. Den andre søsteren min er så forskjellig fra oss, personlighetsmessig, at jeg ikke ville hatt kontakt med henne hvis hun ikke var min søster. Hun derimot går veldig greit overens med vår eldre bror. Endret 12. mai 2013 av Lurker
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #9 Skrevet 12. mai 2013 Jeg har to eldre søstre og en yngre bror. Da vi var små hatet jeg virkelig min lillebror Jeg har aldri i mitt liv hatt så vonde følelser for noen andre. Og jeg skammer meg over det Han var virkelig en jævelunge, og ga meg over hodet ingen grunn til å være glad i han. Mamma fikk et anstrengt forhold til meg på grunn av det. Og jeg fikk dessverre dårlig oppfølging i forhold til min bror. Jeg flyttet hjemmefra da jeg ble 16. Og etter 5 år uten min bror fant jeg ut at jeg måtte ta meg sammen. Det viste seg at han satt meg utrolig høyt, og savnet meg. I dag er jeg 30 år, og vi har veldig god kontakt. Jeg kan i dag si med stolthet at jeg er VELDIG glad i broren min <3 Han er blitt en fantastisk snill og god mann. Anonym poster: 9e8368d7a2c5f94313925d5710b8042a
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2013 #10 Skrevet 12. mai 2013 Jeg og søsteren min sloss (ordentlig, på "guttemåten") og kranglet mye da vi var små, men var alltid gode venner likevel. Vet det høres motstridende ut, men sånn er det. Med en gang en av oss hadde trøbbel med foreldrene våre eller andre, så stod vi sammen mot "fienden". Hehehe... Vi kjenner hverandre godt på godt og vondt, og når vi snakkes på telefonen (vi bor i forskjellige land for tiden, og har bodd i forskjelige byer tidligere), så er det slik at vi kan fortsette en samtale fra 4 måneder tidligere (selv om vi selvsagt har snakket sammen i mellomtiden) uten å introdusere temaet på nytt. Typ: Jeg ringer henne, hun sier "hei" og jeg sier "Hei, det er meg. Jeg tror at hvis du legger dem oppå hverandre i stedet for ved siden av hverandre, så vil det løse problemet." 9 av 10 ganger er hun umiddelbart med på hva jeg snakker om. Hahahaha... Skikkelig vittig egentlig. Anonym poster: 95600ccbf97cee074ad5695316f47459
Gjest sussie77 Skrevet 12. mai 2013 #11 Skrevet 12. mai 2013 Er nok ikke alle søsken som er venner nei. Min bror og jeg kranglet masse som barn, men vi var heldigvis også gode venner. I dag er vi bestevenner Ser det samme med mine barn også. Men er ikke alle som passer sammen, søsken eller ikke. Sånn er det bare.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå