Gå til innhold

Mitt livs værste dillemma, hva gjør jeg?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vokste opp med foreldre og søsken, men skjønte tidlig at noe var galt.

Som 20åring ble jeg mor til to skjønne - de fikk mitt etternavn.

Som 30 åring fikk jeg vite at min far ikke er min biologiske far og det er hand etternavn jeg og mine barn har.

 

Det har gått noen år og jeg er gravid på ny. Det er tid for å spørre min biologiske far om han blir med på farskapstest. Når den blir utført har jeg forstått det slik at jeg sier i fra meg alt ved den faren jeg voks opp med (arv,navn++).

 

Så nå må vel både mine tenåringsbarn bytte navn ( når deres far får vite om dette kommer nok han til å overtale de om å ta hans navn, det vet jeg) og jeg bytte navn.

 

Jeg synes dette er utrolig vanskelig. Skal jeg prøve å få barna til å ta mitt nye navn som blir det samme som meg?

 

Dessuten, nå får jeg plutselig et ekstra sett med søsken. Vil gjerne bli bedre kjent med de. De er jo tanter og onkler på lik linje med søsknene mine fra før, nå bør de bli inviter i dåp å bli med fra starten til mitt nye barn. Men hvordan vil min "gamle" familie reagere?

 

Klarer dere sette dere inn i min situasjon og familiens og svare meg på dette? Vil ikke tråkke noen på tærne, men er forbanna på mor som har skjult dette for meg så lenge. Og hun overtaler/hjernevasker resten av familien, så det er ingen som støtter meg å forstår hvor tøft jeg har det nå. De mener jeg ikke trenger å endre på noe, å bare være en del av dem. Men jeg trenger å være "hel", å ha kontakt med min egentlige far og søsken på hans side.

 

Tørr ikke fortelle dette til noen venner, er bare samboeren min bortsett fra barna som vet om dette.

 

 

Anonym poster: 10e8350939bd24c8a82e2ae2e728d69d

Videoannonse
Annonse
Skrevet

ER du så sint på han som har vært faren din hele livet at du vil kvitte deg med navnet hans? Synes du lager mye baluba her.

 

Anonym poster: e558c7cc7e104d09a681e518f1b9595b

Skrevet

Namnet du har er ditt uansett kva slektskap og mangel på slektskap du har, ingen mistar retten til eit namn dei allereie har. Forøvrig er det berre ei håndfull etternamn som er "beskytta" i norge, resten kan alle velge å ta. Så det er heilt opp til deg om du og barna dine fortsatt skal ha dette namnet.

Skrevet

Hvorfor må du bytte navn?

Skrevet

Ingen grunn til å bytte navn vel??? Hadde ikke jeg gjort.

 

Anonym poster: 41fc26a9a7f49adcdedc156533e0a8ed

Skrevet

Huff det må være et sjokk å få vite noe sånt, men du ser vel uansett på faren din som pappa selv om han ikke er din biologiske far. Har du et godt forhold til han ?

Jeg skjønner at du eg skuffet over moren din, men tenker at dette har vært vanskelig for dem og kanskje de mente at det beste var å tie.

 

Navnet, trenger du å bytte?

Gjest Antarctica
Skrevet

Bytte navn? Skjønner ikke helt jeg, er det tvingende nødvendig å dele gener med dem man deler navn med?

 

Prøv å falle til ro med at farskap er mer enn sæd.

Skrevet

Vet din biologiske far at du eksisterer? Og erkjenner han det?

I så fall er det jo ingen grunn til å dra han med på en farskapstest...

 

Er du så misfornøyd med han som har vært faren din i alle år, at du må kutte alle familiebånd til han?

 

Dersom han ikke er registrert som far til deg eller har adoptert deg, så har du ingen arverett etter han. Om han da ikke har skrevet tesramente.

Og du må jo ikke skifte navn selv om du tar kontakt med din biologiske far.

 

Synes du kompliserer.

Jeg skjønner du er skuffet iver at de har holdt sannheten skjult for deg.

 

Anonym poster: 7c8988fcc4c50ff693cceea2adaae56f

Gjest FinogFjong
Skrevet

Svært dårlig av din mor og "far" å holde dette skjult så lenge. Dette burde de fortalt mye tidligere. Det er klart at du går gjennom en dyp identitetskrise som følge av dette. Din mor og stefar har kjent til sannheten, og således holdt deg for narr. Klart du vil stille spørsmål ved om du kan stole på noe de sier,, mener og gjør.

Du bør rådføre deg med en advokat og en psykolog. Advokat for å trygge dine rettigheter i dette, psykolog for å hjelpe deg, og åpenbart barna dine gjennom dette.

 

Når det er sagt, hvorfor i all verden har du involvert barna i en prosess du ikke kjenner utveien av?

 

Når det kommer til å innvolvere en ukjent familie inn i den tetteste familiesfæren, bør du tenke deg nøye om. Du kjenner ikke bakgrunnen til at farskapet og familieskapet er holdt skjult for deg, og du kan rote opp mye unødvendig og vondt med dette.

 

Du kan velge å utvikle et forhold til din del av familien, men du kan IKKE tvinge resten av familien til dette. Vær litt taktfull i din tilnærming.

En annen ting er at du vet ingenting om din "nye familie" ønsker å ha kontakt med deg. Selv om du skulle ha lyst og behov, er det ingenting som tilsier at de ønsker å ha noe med deg å gjøre, så å ha forventninger om å "ha de med fra starten" kan fort bli snudd til skuffelse for deg.

 

Mitt råd er å "skynde seg sakte", prøv å start i rett ende, og ikke gap over alt på en gang. Ta kontakt med en psykolog, og start bearbeidingen deretter.

Husk det tok 30 år før du fikk vite dette, det sier litt om størrelsen på hemmeligheten det.

Skrevet

ER du så sint på han som har vært faren din hele livet at du vil kvitte deg med navnet hans? Synes du lager mye baluba her.

 

Anonym poster: e558c7cc7e104d09a681e518f1b9595b

 

nei, overhodet ikke! Men reglene er sånn, at om man tar farsskapstest og den viser at han andre er min far, sier man automatisk fra seg alt som har med den gamle å gjøre. Hadde det vært opp til meg, hadde jeg beholdt navnet mitt selvfølgelig!

 

HI

 

Anonym poster: 10e8350939bd24c8a82e2ae2e728d69d

Skrevet

Huff det må være et sjokk å få vite noe sånt, men du ser vel uansett på faren din som pappa selv om han ikke er din biologiske far. Har du et godt forhold til han ?

Jeg skjønner at du eg skuffet over moren din, men tenker at dette har vært vanskelig for dem og kanskje de mente at det beste var å tie.

 

Navnet, trenger du å bytte?

 

Blir litt usikker her og jeg må bytte når jeg ser hva fler skriver.. var slik jeg forsto det da jeg snakket med de som har med dette å gjøre. Mulig jeg misforsto.

 

Jeg har et kjempe godt forhold til pappa (ikke min biologiske far), det er bare det at han er så hjernevasket av mamma, så han er også med på å dysse alt ned og ber meg ikke lage styr av det her :(

 

Anonym poster: 10e8350939bd24c8a82e2ae2e728d69d

Skrevet

Jeg forstår du er sjokkert over det du har fått vite, men ville prøvd å roe meg ned litt.

 

Erkjenner din biologiske far faenskap? Om han gjør det trenger du kanskje ikke test?

 

Dersom du har et greit forhold til familien din, og da mener jeg den du har vokst opp med, ville jeg prøvd å fortsette med det og heller tenkt at evt positiv kontakt med den andre familien kom som en bonus, om du skjønner? Familie er mer enn biologi, og det er ikke sikkert den andre familien er like interessert i å bli så tett involvert som du ser for deg.

 

Min mann er adoptert og visste ikke om det før han fant det ut tilfeldig da han var 18 år. Dette var naturligvis et stort sjokk og han brukte lang tid på å fordøye det. Han lurer på hvem de biologiskeforeldrrne er og jobber med å finne dem. Gjør han det, ønsker han å bli kjent med dem, men jeg ser ikke for meg at de automatisk blir nærmeste familie.

 

Han har sin familie som han har vokst opp med. En herlig familie på mange måter fordi det ikke er mye blodsbånd ute og går. Han har en far, en stemor og mesteparten av de andre er stemorens familie ("bestemor", "onkler", "kusiner" osv.) Ellers har vi et par inngifte damer og menn, som har blitt igjen i familien, når de som egentlig er i slekt stakk av med noen andre...

 

Håper du finner ut av det. Mitt råd er å ta det med ro, og ikke gjøre det mer komplisert enn det er. Din umiddelbare familie nå er jo uansett din mann og dine barn:-)

 

Anonym poster: 7daabcbbccc6bfd0854680e7ff98eda5

Skrevet

ER du så sint på han som har vært faren din hele livet at du vil kvitte deg med navnet hans? Synes du lager mye baluba her.

 

Anonym poster: e558c7cc7e104d09a681e518f1b9595b

 

nei, overhodet ikke! Men reglene er sånn, at om man tar farsskapstest og den viser at han andre er min far, sier man automatisk fra seg alt som har med den gamle å gjøre. Hadde det vært opp til meg, hadde jeg beholdt navnet mitt selvfølgelig!

 

HI

 

Anonym poster: 10e8350939bd24c8a82e2ae2e728d69d

 

Det kan hende du frasier deg arv og sånt, mn navnet har da ingenting med dette å gjøre?

 

Anonym poster: 42eb6ecd8be35c78e1b07067cbb5b8c8

Skrevet

Hva er en far?

 

Er en far den personen som donerer en celle med et 1/2 sett gener, eller er en far en persom som er der når man blir født, som er der mår man begynner i barnehagen, som er der første skoledag, som setter plaster på skrubbså, som er der når du gråte, som er der når du er glad?

 

Den far er etter min mening den mannen som er der gjennom barndommen, ikke den personen som donerer en liten celle.

 

Etter hva jeg leser syns jeg både du og barna (og det som kommer) skal ha navnet til han som var der, ikke "donoren"

 

Anonym poster: 92b68e0acef011972b17d37e10255505

Skrevet

Man kan hete akkurat hva man vil uavhengig av slektskap, i tilfelle du ikke er klar over det.

Ta Stian Blipp og Espen Thoresen Værsågod Takkskalduha feks;)

Skrevet

Jeg forstår du er sjokkert over det du har fått vite, men ville prøvd å roe meg ned litt.

 

Erkjenner din biologiske far faenskap? Om han gjør det trenger du kanskje ikke test?

 

Dersom du har et greit forhold til familien din, og da mener jeg den du har vokst opp med, ville jeg prøvd å fortsette med det og heller tenkt at evt positiv kontakt med den andre familien kom som en bonus, om du skjønner? Familie er mer enn biologi, og det er ikke sikkert den andre familien er like interessert i å bli så tett involvert som du ser for deg.

 

 

Anonym poster: 7daabcbbccc6bfd0854680e7ff98eda5

 

Ja, han erkjenner seg farskapet. Det er det som er greia her. Han er med og er villig på å ta igjen det tapte nå + alle søskene på hans side ønsker oss velkommen i familien. Så dette står på meg/oss nå.

 

HI

 

Anonym poster: 10e8350939bd24c8a82e2ae2e728d69d

Skrevet

Siden din biologiske far har erkjent farskapet, så er prosessen med DNA-testing nok så bortkastet, bruk heller tiden til å ta igjen det tapte.

 

Anonym poster: 5ac1c8375298bdbba42cfdc5eb5d5b4f

Skrevet

Man trenger ikke lage mere styr, ta imot den nye delen av familien din og gled deg over dette. DNA test er som regel hvisom/dersom. Gi mor og "far" litt vinglingsmon, han er pappaen din selv om hans dna ikke matcher din. Eller er det slutt med far/datter forholdet etter 30 år pga en ting som din mor har slitt med å fortelle deg tidligere? Er nok enig med mor og far her om å ikke lage mer styr enn det som strengt tatt trengs. Kan tenke meg at du er nokså sjokkert og trenger litt tid til å la ting synke inn litt først?! Ikke hast med dna test og navneskift osv før du har landet litt. :)

 

Anonym poster: 666ddee868585aab0108d5bbf91623a3

Skrevet

Tror at i en slik situasjon så er navnet det siste jeg ville brukt tid på å bekymre meg over. Du trenger uansett ikke bytte navn. Navnet du har er ditt og ingen kan ta det fra deg med mindre du selv ønsker å bytte.

Skrevet

Har ikke lest alle svarene her, men uansett; navnet kan du nok helt sikkert beholde uansett, ingen kan tvinge deg til å bytte uansett. Hva angår farskapstest så har du to muligheter- det ene er å ta det igjennom det offentlige slik at din antatt biologiske far automatisk blir juridisk far dersom testen viser at han faktisk ER faren din, det andre er å sende inn en test på egen hånd (privat). Da skjer det ingenting juridisk, du arver fremdeles den faren du er oppvokst med og du kan fordøye sannheten i fred og ro. En privat test koster litt - men det er kanskje verd det...

Gjest ronja røverdatter
Skrevet

Er det stefaren din som står oppført som far på fødselsattesten din? Eller har du "bare" vokst opp med ham som far?

Skrevet

Har ikke lest alle svarene her, men uansett; navnet kan du nok helt sikkert beholde uansett, ingen kan tvinge deg til å bytte uansett. Hva angår farskapstest så har du to muligheter- det ene er å ta det igjennom det offentlige slik at din antatt biologiske far automatisk blir juridisk far dersom testen viser at han faktisk ER faren din, det andre er å sende inn en test på egen hånd (privat). Da skjer det ingenting juridisk, du arver fremdeles den faren du er oppvokst med og du kan fordøye sannheten i fred og ro. En privat test koster litt - men det er kanskje verd det...

 

Er det mulig? Det viste jeg ikke. Hvor kan man gjør slikt privat?

 

Må bare fortelle med det samme at jeg har vist dette noen år, så det er ikke slik at det er helt nytt og at jeg ikke har "landet" enda.

 

Hi

 

Anonym poster: 10e8350939bd24c8a82e2ae2e728d69d

Skrevet

Har ikke lest alle svarene her, men uansett; navnet kan du nok helt sikkert beholde uansett, ingen kan tvinge deg til å bytte uansett. Hva angår farskapstest så har du to muligheter- det ene er å ta det igjennom det offentlige slik at din antatt biologiske far automatisk blir juridisk far dersom testen viser at han faktisk ER faren din, det andre er å sende inn en test på egen hånd (privat). Da skjer det ingenting juridisk, du arver fremdeles den faren du er oppvokst med og du kan fordøye sannheten i fred og ro. En privat test koster litt - men det er kanskje verd det...

 

Er det mulig? Det viste jeg ikke. Hvor kan man gjør slikt privat?

 

Må bare fortelle med det samme at jeg har vist dette noen år, så det er ikke slik at det er helt nytt og at jeg ikke har "landet" enda.

 

Hi

 

Anonym poster: 10e8350939bd24c8a82e2ae2e728d69d

 

Dette ville jeg sjekket opp, for dette høres rart ut. Med mindre dere ikke skal registrere det nye farsskapet noe sted da..

 

Navnet er ditt, det er ikke avhengig av gener. Du kan fint ha din "fars" navn selv om du ikke er hans biologiske datter. Han har oppdratt deg og elsket deg som en far, ikke "straff" ham med å forkaste deres bånd. Du sier fra deg arv, men ellers trenger ikke ting forandres mellom dere ;)

 

Nyt dine to familier og som de andre sier, ikke lag problemer du ikke trenger å ha :)

 

Anonym poster: 33fc6ddf92194f961fa587d2055a21a8

Skrevet

 

Er det mulig? Det viste jeg ikke. Hvor kan man gjør slikt privat?

Anonym poster: 10e8350939bd24c8a82e2ae2e728d69d

 

Her for eksempel: http://www.dnatest.no/ (finnes helt sikkert flere, google er din venn :) )

Skrevet

Vet du hvem som er din biologiske far? Og vet du om han er interessert i kontakt? Hva gjør du hvis den andre familien ikke vil møte deg?

 

Kan det tenkes at det er grunner til at moren din har holdt det skjult for deg? Kan det være utrivelige hendelser i fortiden mellom henne og din biologiske far? (Du burde selvsagt uansett få vite at du er adoptert)

 

Barnets foreldre er de som tar seg av det og elsker det, selv om det er naturlig å ønske å vite om sitt biologiske opphav.

 

Anonym poster: 1dd95fc6dffdff4d880ef71afac85ae7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...