I dag er en drittdag!

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg er i ferd med å bli deprimert.

 

Lever i et konfliktfylt ekteskap, med en mann som ikke er villig til påkøyrde noe for at ting skal bli bedre. Han mener at bare jeg endrer meg, hører etter hva han sier og gjør det han ber om, så slutter vi å krangle, for det er min skyld at vi krangler.

 

Jeg begynte også med p-sprøyten i fjor, og har lagt på med 9 kg. Føler meg feit og fæl. Har aldri tid til å ta vare på meg selv, da jeg jobber fulltid og stort sett har ansvar for hus og hjem alene. Mannen min gidder svært lite.

 

Egentlig er jeg klar for å forlate hele fyren og leve resten av mitt liv som enslig. For jeg kjenner at jeg ikke kommer til å stole på at en mann faktisk er snill og grei, selv om han framstår slik.

 

Min mann var fantastisk første året vi var sammen. Hjelpsom, romantisk. Kalte meg jenta si og klemte og kysset.

Etter vi ble gift, og spesielt etter vi fikk barn, så tar han ikke i meg. Om jeg kommer borti han på natten i søvne, så dytter han armen eller beinet mitt bort. Det gjør jo sitt til at jeg føler meg feit og ekkel.

 

Han står opp midt på dagen alle fridager og er sint/sur mot både meg og unger fra første stavtak. Jeg er så sliten av å leve slik. Egentlig bryr jeg meg ikke om hva han finner på når han er ute, men kjenner at jeg gjerne skulle hatt den gamle mannen min tilbake. Det svir jo å tenke på at han skal forelske seg i en annen også.

 

Grunnen til at jeg fremdeles er her er ungene. Han kommer til å lage et helt helvete om jeg sier jeg vil skilles. Ikke pga meg, jeg skal nok bare dra. Men han kommer aldri til å godta at jeg tar barna med meg. Og jeg kan ikke la dem være igjen heller. Da ødelegger han dem med humøret og temperamentet sitt.

Tar jeg de med uten 'lov', er det jo kidnapping. Og han vil aldri skrive under på noen flyttemelding for ungene...

 

Måtte bare få ut litt frustrasjon.

Lurer på hvordan jeg, et oppegående og fornuftig menneske, kunne havne der jeg er nå... Er ikke noe sosial kasus som har vokst opp i en oppløst familie eller med en dominerende far. Mine foreldre er verdens snilleste og mest tålmodige.

 

 

(Har ikke lest korrektur, så beklager skrivefeil)

 

Anonym poster: d1500dab3f28e1ea20369ae9a47d7876

[Anonym bruker]

Hvorfor går du på p-sprøyte med masse bivirkninger hvis mannen din ikke tar i deg? Hva er poenget? Kutt det ut med en gang og prøv å komme ned til den vekta du trives med, det gjør godt for selvtilliten.

 

Anonym poster: d143f3efcc3743a150579e60bcda5c61

[Anonym bruker]

Tok siste sprøyte i august i fjor, og i går (!) fikk jeg mensen tilbake. Så den sitter lenge i på meg. Opptil 9 mnd.

 

Så er på vei, men det tar jo tid å skulle ned de kiloene og gjerne noen fler.

 

HI

 

Anonym poster: d1500dab3f28e1ea20369ae9a47d7876

[Anonym bruker]

Har ingen gode råd, men jeg føler med deg. Jeg lever også i et forhold som ikke er sunt, med mye konflikt og krangling. Vi har en datter, og det kompliserer selvsagt et brudd.

Lykke til!

 

Anonym poster: fc7fbcfe4bb865f2ab62ed0cbda61d7e