Andre som har opplevd at mor eller far ikke er biologisk forelder?

[Anonym bruker]

Hvor gammel var du da du fikk vite det? Har foreldrene dine vært ærlige om det og latt deg bli en del av "den andre" familien også?

Har du måttet byttet etternavn pga det i senere tid?

 

Håper noen vil dele sin historie.

 

Anonym poster: 3ea2243f7827b31a6846c566021e2487

[Anonym bruker]

Husker ikke akkurat når jeg fikk vite det, men jeg var rundt 5 år. Kan ikke huske at jeg opplevde det som traumatisk, men jeg fikk vite at jeg var stebarnsadoptert og at jeg hadde en annen pappa som bodde en annen plass. Jeg fikk se bilder, jeg kunne spørre om akkurat det jeg lurte på og mamma svarte så godt hun kunne.

Eneste jeg ikke fikk vite, og som jeg fikk vite i voksen alder, var at min biofar slo henne og at han ikke var en snill mann mot henne. Men jeg skjønte allerede som liten at noe ikke stemte siden han aldri ville ha kontakt med meg selv om resten av hans familie hadde kontakt.

 

Jeg fikk ha kontakt med farmor, tanter, onkler og søskebarn. Mamma og pappa (han som adopterte meg) var veldig åpen, ærlige og de la til rette. Tror det har hatt mye å si for hvordan jeg har opplevd dette og jeg har egentlig aldri tenkt så mye over at han ikke er min biofar for pappa er den som alltid har vært det, det er han som er glad i meg, det er han som har sunget for meg på senga, hjulpet med lekser, lærte meg å sykle og han sviktet aldri. Han er morfar til min datter

 

 

 

Anonym poster: 93282aacf87ccb85e23b721baf49d53c

[Anonym bruker]

ps. har ikke måttet bytte etternavn. har mamma sitt etternavn og det har jeg alltid hatt

 

Anonym poster: 93282aacf87ccb85e23b721baf49d53c

[Anonym bruker]

Broren min fikk den fantastiske nyheten av en sladrete tante på konfirmasjonen hans. Da hadde hele slekta uten om han og jeg visst at pappa ikke var far hans. Han tok det ikke bra og har det fortsatt ikke bra med det.

Han har lett etter far sin i 20 år nå..

 

Anonym poster: 0906692823c25a9771c42c19b59503b1

[Anonym bruker]

Min eldste har en annen biologisk far. Han bor i utlandet, det samme gjør hele hans familie. Vi har gode grunner for å ha valgt null kontakt med ham.

 

Barnet har visst siden rundt tre års alder at han hadde en annen pappa da han var liten baby, men at han ikke var noe snill med oss. Nå har han pappa i stedet, og han er snill med både ham og mamma.

 

Han spør når han vil, ser på bilder av og til, og har sagt flere ganger, helt uoppfordret, at han er veldig glad for at pappa er pappan hans:-)

 

Nå er barnet sju år, og det hender han spør litt, og tenker litt over dette. Men det går gjerne flere mnd mellom hver gang det er et tema. Virker ikke som det plager ham nevneverdig.

Vi har aldri sagt at småsøsknene hans er halvsøsken, eller at familien på farssiden ikke er hans ekte besteforeldre, onkler og tanter. Det føler jeg ikke at det er noen grunn til å plage ham med. Det blir aldri gjort noen forskjell på ham og de andre.

 

Anonym poster: b00cfcaacbcb91fb0ec3e4434ecc8fb4

[Anonym bruker]

Takk for svar! Håper flere vil dele sin historie.

Vil bare legge til at jeg helst vil høre om voksne som har opplevd dette.

 

Hi

 

Anonym poster: 3ea2243f7827b31a6846c566021e2487