Naturlig fødsel

[siot]

Har fått masse info om smertestillende jeg kan få ved fødsel, hva som er fordeler og hva som er ulemper. Virker jo i grunn som naturlig fødsel er det beste. Men tør jeg? Aner jo ikke hva jeg går til av smerter, da jeg er førstegangs. Noen som har erfaring med naturlig fødsel og fødsel med epidural? Hva synes du gav den beste fødselsopplevelsen?

[SameSara]

Hadde naturlige fødsler og for meg fungerte det veldig bra. Greit med smertert, men helt overkommelig, og raskt på bena etterpå.

Alle fødsler er forskjellige så hva som vil fungere best for deg er vanskelig å si. Mitt råd er å se det an, snakk med jordmor/lege når du er i fødsel og hold alle muligheter åpne.

[Anonym bruker]

Har bare født 1 gang og hadde en enkel og grei fødsel uten epidural eller medikamentell smertelindring. Kan anbefale det og vil selv ha det sånn igjen.

 

Når det er sagt var jeg åpen for smertelindring dersom det trakk veldig ut i tid eller det var andre grunner til å takke ja til epidural.

 

Det kan være vanskelig å vite på forhåmd hvordan det blir, så ville i utgangspunktet prøv uten, men sett litt an forløpet og hva fagfolk anbefaler

 

Anonym poster: 68e80402221f1e4bb814c6e500b64bd5

[Gjest UndrendeUllteppe]

Ingen aner det før de står midt oppi det, samme kvinne kan ha vidt forskjellige fødsler og ulik smertepåvirkning fra gang til gang. Jeg ønsket også naturlig fødsel sist, og det fikk jeg jammen også, hadde ikke noe valg ettersom det gikk så fort. Jeg syntes ærlig talt ikke den naturlige opplevelsen var verdt det Denne gangen tenker jeg at hvis det utvikler seg litt greiere denne gangen og jeg klarer å henge med i svingene, tar jeg gjerne en naturlig fødsel, MEN jeg kommer ikke til å gå på akkord med meg selv. Føler jeg behov for det, ber jeg om smertestillende. Sist hadde jeg flere uker i etterkant der jeg slet med inntrykk fra fødselen og det vil jeg heller slippe nå, hvis jeg kan. En fin barseltid er for meg viktigere enn en fødsel i tråd med naturen

[Elsker livet]

Jeg har ikke hatt smertelindring under mine fødsler. Syns det har fungert fint for min del, men jeg har hatt lange fødsler. De er kanskje mer slitsomme, men ikke man blir kastet ut i smertene på samme måte. Syns ikke det er noe man bør bestemme seg for på forhånd. Jeg har hele tiden tenkt at jeg vurderer underveis om jeg trenger noe eller ei. Å presse ut babyen kjenner man uansett like godt, det er det jeg syns har vært vondest.

[Anonym bruker]

Du trenger ikke bestemme deg på forhånd, hold mulighetene åpne. Hadde naturlig fødsel, men den varte 30 timer så jeg tror jeg kunne hatt en bedre fødselsopplevelse enn det jeg i hadde dersom jeg hadde kunnet fått epidural eller andre former for smertelindring. Det er på slutten det er verst, så man må spørre i god tid før det er for sent. Ta det på sparket, du vet alri hvor lenge den varer eller hvor vondt du faktisk opplever den.

 

Anonym poster: 08c88a8d542bbb966dc19659bdf5f1de

[Anonym bruker]

Jeg sier som de andre, ikke bestem deg på forhånd, men vurder det ettersom hvordan det føles under fødselen. Jeg gikk inn i min første fødsel med en tanke om å forsøke uten epidural, men etter en stund gjorde det så vondt at jeg bestemte meg for at jeg ville ha det. Det fikk jeg ikke da fordi jeg ikke hadde nok åpning. Ca 1 time etterpå hadde jeg full åpning og da var det naturlig nok for sent å få epidural, så jeg fødte uten annen smertelindring enn å ligge i badekar. Etter som første fødsel gikk så raskt, så tenkte jeg før andre fødsel at jeg da også skulle føde naturlig og den fødselen gikk nesten like raskt, så da var det ikke noe problem den gangen heller, men hadde den strukket ut, så hadde jeg nok bedt om epidural da.

 

Anonym poster: 713e5adeba8aadb07f83d7ddd7afba61

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg gikk inn i min "første" fødsel med "alle dører åpne" tenkte naturlig fødsel, men ville se det an. Fikk presserier når jeg var 5 cm åpen, og slet med smertene, til slutt ble det lystgass mellom presseriene og oksygen under riene + god hjelp fra sykepleier som minte meg på rett pust.

 

Med siste var det det samme, nok en gang klar for alt, men utgangspunktet var naturlig fødsel, det ble naturlig, fra jeg kom ikke på føden, til det hele var over gikk det ca 33 minutter, hvor 13 minutter var aktiv fødsel, rakk ikke tenke smerter eller lindring, det hele hendte så fort..

 

Så jeg sier som de andre jeg

[:)novemberbarn:)]

Ta det som det kommer. Du vet ikke hvordan fødselen blir eller hvordan du reagerer på smertene.

Min fødsel var langvarig, men jeg greide meg uten noe fordet. Jeg ble tilbudt epidural, men det ville jeg ikke ha. Hadde kanskje vært litt i bedre i form etterpå hvis jeg hadde fått epidural, men det gikk jo bra.

[Anonym bruker]

Du må ta det som det kommer og også ha i bakhodet at det er jordmors jobb å se dine behov, så DU kan ikke bestemme så veldig mye om det kommer til en kritisk fase.

 

Kan du ikke bare ha i tankene "Det blir som det blir" så blir det så mye enklere for alle.

 

Anonym poster: 107a617c09b35993f88be2e2f4d14338

[Anonym bruker]

Som de sier over her; ta det som det kommer. Og hør på jordmor, hun vil veilede deg og gi deg råd. Og diskuter mulighetene for smertelindring med samboer/mann(eller den som enn skal være med på fødsel), slik at h*n evt. kan snakke for deg hvis du ikke klarer det/tenker klart.

 

Da jeg fødte ble jeg stående på 5 cm åpning veldig lenge at jordmor til slutt foreslo å sette på et drypp for å få fortgang i fødselen, noe som var helt greit. Jeg levde i min egen lille lystgass-rus jeg...

Fra dryppet ble satt og til ungen var ute tok det 2 timer. En eller annen gang i løpet av de to timene(tror jeg) så ble jeg spurt om jeg ville ha noe mer smertelindring enn lystgassen. Og da svarte mannen min at vi hadde diskutert smertelindring på forhånd og at epidural var siste utvei, at jeg ikke ville ha det før det høyst var nødvendig. Også spurte hun meg om det stemte noe jeg bekreftet i min evig lystgass-rus ved å holde tommelen opp, og hun var enig i avgjørelsen vår.

Jeg ba vel mannen min mot slutten av fødselen om å hente jordmora fordi jeg ville ha epidural, men han roet meg ned og fikk meg på andre baner, noe jeg er glad for.

 

Anonym poster: d986b647983e4cb33b477c16abfbe817

[Staark]

Jeg har en epidural-fødsel og en naturlig fødsel bak meg, begge fødslene var styrtfødsler, utenom smertelindringen så forløp fremgangen likt.

 

Ved epiduralfødselen kjente jeg riene hele tiden, men for meg føltes det som om riene var like hele veien, i stedet for å øke i styrke. Pressriene kjente jeg ikke, men det "brant" i underlivet da barnet skulle ut. Den sviende følelsen er grunnen til at jeg ikke vil ha epidural neste gang.

 

Ved den naturlige fødselen kjente jeg riene godt, og selve pressriene opplevde jeg som fantastiske i forhold til åpningsriene. Jeg gruet meg til selve pressingen, fordi jeg husket den sviende følelsen fra sist, men jeg tror selve pressriene tok bort fokuset fra andre typer smerter. Da barnet var ute satt jeg igjen med følelsen "var dette alt?" i tillegg til lettelse.

 

Jeg opplevde med andre ord den naturlige fødselen som en bedre opplevelse, men om fødslene hadde dratt ut i tid så kanskje jeg ville sittet igjen med ett annet inntrykk.