Jeg fikk skikkelig kjeft av venninna mi :(

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne fra videregående som jeg ikke treffer ofte, men som jeg er veldig glad i. Hun har en sterk personlighet, og har alltid engasjert seg politisk(noe jeg virkelig beundrer).

 

Men i kveld synes jeg hun tok helt av...

 

Jeg har en mann som er revisor, og derfor jobber mye. Nå på våren er det 14-16timers dager i ukene, og 10 timer i helgene. Dette synes jeg selvfølgelig er litt trasig for familiesituasjonen. Men det var jeg som fikk velge om han skulle ta jobben i en av de 4 store. Og dermed kunne begynne karrierejaget.

 

Jeg savner han mye om dagene, og en ting jeg liker å gjøre er å lage god mat til han kommer hjem om kvelden/natta. I dag kommer han hjem ca. hall9. Og han har ønsket seg skikkelig god hjemmelaget betasuppe lenge nå. Så i dag siden jeg er alene hjemme (barnet er hos mormor og morfar på ferie), satt jeg i gang med suppelaging. Det tar litt tid. Men det blir jo ufattelig godt, så jeg synes det er verdt det

 

Så kom kjeften. Venninna mi øste seg opp over hele situasjonen egentlig. Hun mener jeg burde bruke tiden jeg har for meg selv til å utvikle meg mentalt, og gjøre noe så jeg kommer meg ut av huset og den forferdelig nedverdigende "stillingen" jeg har påtatt meg. Jeg er en skam for moderne kvinner i Norge. Og hun fatter ikke at jeg lar meg undertrykke på denne måten.

 

Jeg mener der i mot at jeg har det som plommen i egget. Og har alltid ønsket meg livet som husmor. Jeg elsker min mann, og føler jeg har vert flink og snill når jeg duller litt med han. Selvsagt liker jeg å bli oppvartet jeg og. Og det blir jeg rett som det er. Klarer ikke helt se denne undertrykkelsen jeg blir utsatt for av min mann, som hun snakker om.

 

Jeg sa i vertfall klart i fra om hva jeg mente og følte om saken. Men da ble hun bare enda sintere. Og hun stormet ut med en siste kommentar at min mann var en gris, og burde ikke behandle meg som jeg ikke var verdt noe. (?!)

 

Jeg gikk tilbake til mitt, og var i grunn fornøyd med måten jeg hadde forsvart meg selv og mitt på. Men det kom en snikende følelse etter hvert som jeg ikke helt klarer å slippe...

 

Er det mange kvinner som ser på min situasjon på samme måte som min venninne? Tror dere folk generelt ser på meg som en undertrykt kvinne som har sin plass der min mann sier den skal være?

 

Blir helt satt ut jeg

 

Anonym poster: f37ff3400625e40d48d507b85512b565

[Gjest lykkeliggift]

Jeg har en venninne fra videregående som jeg ikke treffer ofte, men som jeg er veldig glad i. Hun har en sterk personlighet, og har alltid engasjert seg politisk(noe jeg virkelig beundrer).

 

Men i kveld synes jeg hun tok helt av...

 

Jeg har en mann som er revisor, og derfor jobber mye. Nå på våren er det 14-16timers dager i ukene, og 10 timer i helgene. Dette synes jeg selvfølgelig er litt trasig for familiesituasjonen. Men det var jeg som fikk velge om han skulle ta jobben i en av de 4 store. Og dermed kunne begynne karrierejaget.

 

Jeg savner han mye om dagene, og en ting jeg liker å gjøre er å lage god mat til han kommer hjem om kvelden/natta. I dag kommer han hjem ca. hall9. Og han har ønsket seg skikkelig god hjemmelaget betasuppe lenge nå. Så i dag siden jeg er alene hjemme (barnet er hos mormor og morfar på ferie), satt jeg i gang med suppelaging. Det tar litt tid. Men det blir jo ufattelig godt, så jeg synes det er verdt det

 

Så kom kjeften. Venninna mi øste seg opp over hele situasjonen egentlig. Hun mener jeg burde bruke tiden jeg har for meg selv til å utvikle meg mentalt, og gjøre noe så jeg kommer meg ut av huset og den forferdelig nedverdigende "stillingen" jeg har påtatt meg. Jeg er en skam for moderne kvinner i Norge. Og hun fatter ikke at jeg lar meg undertrykke på denne måten.

 

Jeg mener der i mot at jeg har det som plommen i egget. Og har alltid ønsket meg livet som husmor. Jeg elsker min mann, og føler jeg har vert flink og snill når jeg duller litt med han. Selvsagt liker jeg å bli oppvartet jeg og. Og det blir jeg rett som det er. Klarer ikke helt se denne undertrykkelsen jeg blir utsatt for av min mann, som hun snakker om.

 

Jeg sa i vertfall klart i fra om hva jeg mente og følte om saken. Men da ble hun bare enda sintere. Og hun stormet ut med en siste kommentar at min mann var en gris, og burde ikke behandle meg som jeg ikke var verdt noe. (?!)

 

Jeg gikk tilbake til mitt, og var i grunn fornøyd med måten jeg hadde forsvart meg selv og mitt på. Men det kom en snikende følelse etter hvert som jeg ikke helt klarer å slippe...

 

Er det mange kvinner som ser på min situasjon på samme måte som min venninne? Tror dere folk generelt ser på meg som en undertrykt kvinne som har sin plass der min mann sier den skal være?

 

Blir helt satt ut jeg

 

Anonym poster: f37ff3400625e40d48d507b85512b565

Jeg lever akuratt slik som du beskriver her med min mann, og mine venner behandler meg på samme måte. De mener jeg er undertrykt, ikke har mer personlighet igjen osv. Og min mann er i tillegg en muslim, så du kan tenke deg :-/.

 

Synes det virker som du forsvarte ditt valg veldig bra jeg. Ikke ladin vennines holding smitte over på deg og din lykkelige tilværelse !

 

Klem fra annen husmor :-p

[Anonym bruker]

Haha, er det mulig?! Dette hadde ikke jeg tatt meg nær av i det hele tatt. Hun er jo helt på bærtur! For en feminist!

At du orker å ha kontakt med slike mennesker...

 

Anonym poster: 4892766cf86d4d1e29621d8bd1072d37

[Gjest Morn du]

Eh, merkelig venninne du har.

 

Hvis DU er fornøyd med hvordan du har det, har hun ingenting hun skulle sagt.

Jeg kunne godtatt et velmenende råd, men å bli kjeftet huden full er uaksetabelt.

[Anonym bruker]

Om du selv trives som husmor, så la ingen ødelegge det for deg Jeg har selv vært hjemmeværende husmor i 3 år, nå skal jeg ut i 50% jobb, bare for litt ekstra inntekt i huset, men blir ikke mer enn det, for jeg trives best med å stelle og ordne med hjem og barn

 

Anonym poster: 6055666399b80e4d17a9b33bcc4f9205

[Anonym bruker]

Jeg ville nok sett på deg litt slik din venninne uttrykker og tenkt at du var et ganske dårlig eksempel for barna dine.

 

Anonym poster: 19708b4ea32cb182919c52ecd8c45a9a

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du er mere mora hans enn du er hans kone, men jeg ville ikke sagt det høyt til deg om du ikke spurte

 

Anonym poster: d6e8a8d1c8657caa2aa3adec1a5551dc

[Anonym bruker]

Jeg tenker faktisk at jeg lurer på hvilket forbilde du er for barna, spesielt gutter. Jeg har en venninne som lever som du, og hun har problemer med å få gutten til å hjelpe til hjemme fordi "pappa gjør det jo ikke, så hvorfor skal jeg". Det synes ikke jeg er helt bra...

 

Anonym poster: 5c3961fcc593123f59e54f1e857c42de

[Anonym bruker]

I dette innlegget skriver du jo aldri noe om hvordan det er ellers i året, du skriver bare hvordan det er nå om våren. Det jeg syns er viktig, er hvordan han er resten av året. Dere har blitt enige om at han skal ta en jobb som innebærer ekstremt mye jobbing en del av året, men hvis han jobber normale dager og tar hensyn til deg og familien resten av året, så er det jo ikke noe problem, da er det bare et valg dere har tatt. Hvis han derimot jobber mye hele året og forlanger at du skal sitte klar med middagen når han kommer hjem, så er det noe helt annet, da er jeg enig med venninnen din, uansett hvordan du forsvarer deg.

 

Anonym poster: e5915023d497091b8baf7139cea6d484

[Anonym bruker]

Jeg tenker faktisk at jeg lurer på hvilket forbilde du er for barna, spesielt gutter. Jeg har en venninne som lever som du, og hun har problemer med å få gutten til å hjelpe til hjemme fordi "pappa gjør det jo ikke, så hvorfor skal jeg". Det synes ikke jeg er helt bra...

 

Anonym poster: 5c3961fcc593123f59e54f1e857c42de

 

Jeg er vokst opp slik. Mamma var hjemme og var mor for oss alle, inkludert pappa. Brødrene mine hjalp aldri til hjemme for menn skulle jobbe og ikke gjøre husarbeid. å de slapp unna alt, men jeg måtte hjelpe til. Begge brødrene mine er i dag noen slabbedasker. Han ene er skilt, kona orket ikke mer, og han andre får seg ikke dame. Mye av dette er pga. den utrolige gammeldagse holdningen de har til kvinner og at kvinnens plass er i hjemmet.

 

 

#7

 

Anonym poster: d6e8a8d1c8657caa2aa3adec1a5551dc

[Anonym bruker]

Jeg ville nok sett på deg litt slik din venninne uttrykker og tenkt at du var et ganske dårlig eksempel for barna dine.

 

Anonym poster: 19708b4ea32cb182919c52ecd8c45a9a

 

Hvorfor dårlig eksempel? Jeg jobbet fra barnet var 1 år, til det var 2. Da sluttet jeg for jeg syntes at det ble mye barnehagetid. Mannen tjener jo mer enn nok. Så jeg ser ikke helt hvorfor barnet skal være 8-9 timer i barnehage, når det kan slippe... Jeg kommer nok til å jobbe igjen når barnet blir større. Men nå har vi det veldig fint i lag... Barnet går forresten fortsatt i bh. ca.4 timer om dagen...

 

Hi

 

Anonym poster: f37ff3400625e40d48d507b85512b565

[Anonym bruker]

Personlig ville jeg aldri valgt som deg, men vi er jo alle ulike. Din veninne er jo også helt ute og sykler hvis hun tror hun kan "kjefte" seg til at du velger som henne.

 

Regner med at dere har snakket nøye sammen om finansiell sikkerhet for deg dersom noe skulle skje, at du har ekstra pensjonssparing etc. Regner også med at dere har snakket om at han må ta sin tørn hjemme dersom du på et eller annet tidspunkt ønsker andre/tilleggsutfordringer i livet.

 

Anonym poster: 58917ad5423fca8f4f62e23db6e8146d

[Anonym bruker]

Jeg er vel "undertrykt" så det holder, når det kommer til pensjon og mer til, siden jeg er alenemor til barn med handikap, og bare får 3 pensjonspoeng hvert år. Ikke nå lenger, for barnet er voksent, selv om alt fortsatt faller på meg.....

 

Min elsker tjener grovt med penger. Dvs ca 1000 kr timen selv i reisetid. Statsadvokater kan gjøre sånt, og staten betaler.....

 

Men jeg ser at min "jobb" har gjort mer forskjell for samfunnet, enn hva min elskers jobb noengang kan gjøre. Det er bare det at min innsats blir så ekstremt dårlig betalt, at jeg ender opp som minstepensjonist, mens min elskers jobb gir ham toppensjon når den tid kommer. Dette selv om min jobb gjør en større forskjell i samfunnets kostnader i årene som kommer.....

 

Nei, man taper på å bli mor som stiller opp 100% og mer enn det.

 

Anonym poster: 6ff42fb9d6cc104a8e472a02d509154f

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har sammen tatt ett valg om at jeg skal være hjemmeværende med ungeflokken fremdeles går i barnehage. Til en viss grad trives jeg, men jeg føler som sant er at jeg har mistet noe av min identitet. Jeg er liksom bare "mamma", og "meg" har blitt borte. Å være mamma innebærer dessuten flere utakknemlige arbeidsoppgaver som hushjelp, kokk, personlig sekretær, sjåfør osv. Jeg føler at jeg forsvinne litt oppi her.

 

MEN; jeg har valgt det slik, det er er best for vår familie. Jeg anser meg som heldig som har muligheten! Det er mitt valg, JEG har valgt det slik, og jeg er på ingen måte undertrykt!

 

Mente hun virkelig at du var undertrykt fordi du skal varte opp din slitne mann litt? Kjærlighet kalles det, ikke undertrykkelse!

 

 

Og forresten; fra en husmor til en annen... Kunne du tenke deg å dele oppskriften på din fantastiske betasuppe?

 

Anonym poster: 2bfe3a7d460fd6f5ef3f82d9b1ca784b

[Gustav Klitt]

Jeg opplevde det samme i min omgangskrets da en av jentene i "gjengen" møtte en mann som hun giftet seg med ganske raskt og så flyttet til hans hjemsted i utlandet med sikte på å gå hjemme. Hun strålte og var superglad, men flere av hennes "venner" var dritsure og mente hun var hjernevasket. Høy utdannelse og karrierejag er det eneste som teller i denne gjengen. Jeg tar høyere utdanning og skal jobbe fordi jeg har lyst til det selv; men i forbindelse med denne episoden må jeg si jeg stoppet opp og spurte meg selv hvem som egentlig er hjernevasket her. Det viktigste må vel være at man selv og de nærmeste har det bra :-)

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg husmor på heltid. Jeg jobber faktisk heltid. Men min drøm hadde vært å kunne vært hjemmeværende noen år. Jeg stortrives med å være hjemme og stelle og lage mat.

Nå er det jo slik at jeg gjør dette i tillegg til jobben, så man blir jo så sliten at å være sosial med venninner er omtrent totalt fraværende.

 

Å utvikle seg mentalt kan man da godt gjøre selv om man ikke jobber.

Blir helt matt iver feminister. Særlig de vi for noen tiår siden ville kalt rødstrømper.

 

Jeg har en bekjent som fikk seg ny dame gir en tid tilbake.

Hun er feminist på sin hals, og liker ikke arbeidsfordelingen her i huset. Han kommer alltid hit alene, har alle mulige unnskyldninger for å ikke komme hit.

 

Er jo mulig hun bare ikke liker oss da;)

 

Men ang din venninne, hun mangler jo fullstendig antenner!

Men noen tillater seg jo å si hva det måtte være...

 

Anonym poster: e04712e263709fa2a4a51b98ee396c94

[Tyra79]

Vet du, jeg misunner deg litt jeg!! Dersom min mann hadde hatt en så godt betalt jobb at jeg kunne vært hjemme/ jobbet redusert, hadde jeg gjort det på flekken;)!

 

Jeg hadde tatt husarbeid og div, uten problem. Tenker at venninna di er barnløs og singel, kanskje hun ser noe annerledes på det når hun stifter familie.

 

Vær stolt av deg selv og slik dere har ordnet dere. Så lenge dere er fornøyde og lykkelige, har vel ingen noe med hvordan dere fordeler arbeidet?

 

[Anonym bruker]

De 4 store? ANtar du mener ett eller annet stort firma av i alt 4 store firmaer innen revisjon, men er det virkelig noen som går rundt og vet hvem de 4 største firmaene innen revisjon er? Jeg aner i hvert fall ikke, og synes det høres helt idiotisk ut og slenge fra seg "De 4 store" når det er snakk om revisjon, av alle ting. Hadde du snakket om Kielland & co, derimot...

 

Måtte bare få det ut.

 

Anonym poster: 4fc8117a30cf22cfc48d76672e1e4f12

[Anonym bruker]

På sommeren og høsten er vi like aktive med husarbeid. Det vil si, jeg gjør det jeg vil på dagen. Og alt som skal gjøres etter arbeidstid gjør han. Han synes det er vel så viktig å bidra hjemme som på jobb. Og han har aldri brukt at "han jobber jo så mye" som en unnskyldning for å ikke ta sin del av husarbeidet.

 

Jeg synes han setter et godt eksempel for barnet vårt, og han er en fantastisk pappa. Inkluderende, og utrolig flink til å få barnet til å tenke, og utrykke seg.

 

Alt dette vet venninnen min godt. Vi ble i lag da jeg var 16. og hun visste allerede da hvem han var. Så jeg klarer bare ikke se det hun ser...

 

Anonym poster: f37ff3400625e40d48d507b85512b565

[Edelweis]

haha.. det er slik her og. mannen jobber veldig mye ohg jeg er hjemme med barna. jeg jobber selv også da men kunne gjerne gått hjemme som husmor. føler jeg bruker mye energi på å irritere meg over alt jeg ikke får gjort. Jeg er ikke undertrykt fordi. mannen må hjelpe til hjemme når han er hjemme, men hadde jeg gått hjemme hadde jeg ikke krevd så mye av han i tillegg liker jeg å lage mat og at han skryter av hvor god den er. nei, ikke bry deg. lev livet som du ønsker :-D

[Anonym bruker]

På sommeren og høsten er vi like aktive med husarbeid. Det vil si, jeg gjør det jeg vil på dagen. Og alt som skal gjøres etter arbeidstid gjør han. Han synes det er vel så viktig å bidra hjemme som på jobb. Og han har aldri brukt at "han jobber jo så mye" som en unnskyldning for å ikke ta sin del av husarbeidet.

 

Jeg synes han setter et godt eksempel for barnet vårt, og han er en fantastisk pappa. Inkluderende, og utrolig flink til å få barnet til å tenke, og utrykke seg.

 

Alt dette vet venninnen min godt. Vi ble i lag da jeg var 16. og hun visste allerede da hvem han var. Så jeg klarer bare ikke se det hun ser...

 

Anonym poster: f37ff3400625e40d48d507b85512b565

 

Kanskje hun ser at du har mistet deg selv og at det er nettopp det som gjør henne så sint og provosert. Hun er glad i deg, men hun ser at mannen din styrer mer og mer, du henger kun etter og at du mer og mer lever igjennom mannen og barna dine.

 

Anonym poster: d6e8a8d1c8657caa2aa3adec1a5551dc

[Anonym bruker]

De fire store er deloitte, e&y, kpmg og pwc. Ja, det er noe de fleste innen business vet.

 

Anonym poster: 6eda49ef0aae9fb93e3c94a03ca9dab3

[Anonym bruker]

De 4 store? ANtar du mener ett eller annet stort firma av i alt 4 store firmaer innen revisjon, men er det virkelig noen som går rundt og vet hvem de 4 største firmaene innen revisjon er? Jeg aner i hvert fall ikke, og synes det høres helt idiotisk ut og slenge fra seg "De 4 store" når det er snakk om revisjon, av alle ting. Hadde du snakket om Kielland & co, derimot...

 

Måtte bare få det ut.

 

Anonym poster: 4fc8117a30cf22cfc48d76672e1e4f12

 

Det jo ofte slik at hvis man er i et bestemt miljø så er det enkelte begreper som til slutt blir så naturlig at man ikke lenger bestandig tenker over at ikke alle andre bruker samme begrep.

Jeg tolket det dit hen at det var på denne måten hi brukte det - og for å forklare at det for mannen er en kjempemulighet. Men det ville jo vært veldig dumt av henne å fortelle hvilket firma det var med så mange som grafser i andres liv her inne og som forsøker å spore opp andre.

Forstår ikke problemet du prøver å belyse, annet enn at hi kunne sagt at det var en kjempemulighet karrieremessig for mannen, uten å nevne de fire store.

 

 

HI: min første tanke var at din "venninne" kanskje er misunnelig på familiesituasjonen din. Ikke nødvendigvis på det å gå hjemme, men på det å ha mann og barn. Og da er det eneste hun kan bruke for å hevde seg selv og sine valg å tråkke på ditt valg om å være hjemme. Ingen god venninne, en venninne med så dårlige antenner at jeg håper hun ikke når langt i politikken...

Stå for de valgene du har tatt og vær fornøyd med dem. Det er jo ikke verre enn at den dagen du får lyst eller må jobbe igjen så gjør du akkurat det. I mellomtiden kan du fint holde deg oppdatert om verden selv om du er hjemmeværende. Så lenge mannen stiller opp for deg resten av året så ser jeg det naturlig at du stiller opp for ham i denne perioden. Du har valgt en mann med det yrket og da må man ta det som følger med. Du har valgt å gjøre noe positivt ut av det i steden for å kjefte og smelle på en mann som ikke har anledning til å være mer hjemme denne perioden. Det synes jeg er bra, så stå for det!

 

Anonym poster: 32a500c9d791f6712ceb788aeb9683c3

[Sunshine87]

Ikke bry deg om henne! Du og mannen din har det fint, og hun har ingenting med det å gjøre! Tar selv en lang utdannelse, men synes det er flott at du har valgt å være mer hjemme når barna er små! Det er visst tydelig i mot trenden, men bare fordi majoriteten mener noe annet, betyr det ikke at de har rett!

[Anonym bruker]

Hehe. Til deg som ikke likte utrykket "de 4 store".

 

Jeg er dessverre påvirket av min kjære revisor Det er et vanlig uttrykk i "finansverden", og har dessverre ingen ting med våre store forfattere å gjøre.

 

De 4 store er: Ernst & Young, KPMG, Deloitte og PwC

 

Ellers så er oppskriften min på betasuppe ganske enkel

 

Kutt kjøtt(i dag er det høyrygg) i biter å brun godt. Ha oppi et par gulerøtter, avskjeret fra sellerirot og purre, litt kålrot, og en stor løk. Et par liter vann. Og pepper og krydder som du liker. Kok i et par timer.

Ta ut alle grønnsakene og ha oppi fine oppkuttede grønnsaker. Kok 20in ca. Vips ferdig

 

Hi

 

Anonym poster: f37ff3400625e40d48d507b85512b565