Nå har jeg vondt langt inni hjertet..

[Anonym bruker]

Har to barn, det ene er desverre ikke som "normale" barn. Er for tiden under utredning.

Saken er at barnet er veldig knyttet til min mor, men pga barnets sene utvikling så er h*n ikke alltid så lett å ha med å gjøre. Og spesielt med min mor som er altfor svak og gir etter med engang barnet protesterer.

 

Vi bor 5 min unna mine foreldre og går ofte forbi der de bor da lekeplassen vi pleier å leke på ligger rett bortenfor huset deres( er nærmeste lekeplass, andre er 20 min å gå unna)

 

Vi er innom mine foreldre ca 3 ganger i uken, er gjerne bare 30-60 min vi er der. Er min mor som har sagt vi må komme innom når vi er på lekeplassen.

 

Tingen er at min lillesøster har ett barn som er 2 år yngre enn mitt barn som jeg skriver om her, og er veldig enkel å ha med å gjøre.

Min mor har flere ganger hatt min søsters barn på overnatting fra fredag til søndag, men hun har aldri hatt mitt barn en hel helg. Og grunnen er fordi mitt barn er litt vanskelig rundt min mor, men det er min mors sin feil pga hun alltid gir etter. Jeg har sagt at hun må være bestemt og konsekvent, men hun bare sier hun ikke orker å høre på mitt barns såre gråt. Barnet mitt tviner min mor rundt lillefingeren rett og slett.

 

Nå var vi på lekeplassen og var på vei hjem, ene barnet måtte plutselig tisse så vi ikk rett innom mine foreldre slik vi kunne låne toalettet. Vi var på vei ut da min søster og barnet kom, barnet skal igjen overnatte fra fredag til søndag. Mitt barn begynte å gråte så sårt da jeg prøvde å ta h*n med meg hjem.

Hørte hun sa til barnet til min søster at de skulle kose seg og gå på kino imorgen, nå skulle de ta en liten spasertur til butikken og kjøpe noe snop.

 

Jeg får så vond av mine barn, ene barnet mitt som er frisk har så og si aldri vært på overnatting, grunnen er at min mor sier h*n er så mammadalt. Det er jo ikke rart når h*n aldri får vært med andre enn meg.

Hvis hun passer barnet mitt som ikke utvikler seg normalt så er det fra fredag kl 18.00 til lørdag kl 13.00. Hun finner aldri på noe med barna mine, aldri ut på tur med de, kino eller noe.

 

Synes det er så urettferdig. Jeg er 100% alene i 100% jobb, alltid alene med barna og har ikke hatt en dag for meg selv på over 2 år!

 

Mens min søster og samboeren har omtrent hver 5 helg fri. I tillegg har de samboerens familie som passer barnet også innimellom.

 

Hørte min mor sa at nå måtte de gå hjem å kose seg, slappe av og sove ut!

De er 2 stk! De kan bytte på å sove ut, jeg har ingen!

 

Hadde hun ikke passet min søsters barn så ofte hadde jeg ikke reagert, men når det er så forskjell så synes jeg det er sårt både for min del og mine barns del!

 

Måtte bare få tømt meg, har ingen andre å snakke med. Føler "alle" straffer meg fordi bf er en udugelig drittsekk og jeg sitter igjen med 2 barn, hvor det ene desverre aldri vil kunne klare seg selv alene..

 

Dagens hjertesukk..

 

 

 

Anonym poster: ddc2cf17479cb0616ddd4990a46c8451

[Anonym bruker]

Skjønner at du blir lei deg.

Det hadde jeg blitt og.

 

Prøv og finn noen reservebesteforeldre

 

Anonym poster: fe71e0b0acb7133a7bc9d475ea1d222e

[Anonym bruker]

Uff, hadde blitt lei meg jeg og.

Har du snakket med henne om akkurat dette?

Går an å søke om avlastning!

 

Anonym poster: 400cbe998c723592f033458e9185aae2

[Anonym bruker]

Du vet at du kan søke om avlastning gjennom barnevernet?

 

Anonym poster: c09009bb0220bb79f1f3aaa5fba33037

[Anonym bruker]

Jeg ville søkt avlastning gjennom kommunen/barnevernet.

 

Og hva angår din mor; du sier hun passer ditt fra fredag til lørdag, men at hun passer din søsters barn hele helga. Du sier også at ditt barn har ekstra behov, og at din søsters barn er "enkelt". Vel; der har du det. Enkelt og greit. Hun blir mer sliten av ditt barn enn hun blir av din søsters, ergo orker hun ikke å passe like lenge av gangen.

 

Og dette med å være konsekvent og bestemt; jeg vet veldig godt at enkelte barn krever KLARE grenser, hele tiden. Jeg har en eks-stedatter som er sånn - hun har flere diagnoser, og dersom man ikke "viser hvem som er sjefen", er bestemt og konsekvent fra første sekund - så kan hun være et mareritt. Din mor er barnets bestemor - og for å komme med et gammelt jungelord; det er besteforeldres privilegium å skjemme bort barna og så sende dem hjem til sine foreldre når de skal oppdras. Din mor er ferdig med å oppdra barn, og vil hun ikke ta den rollen så er det hennes privilegium å slippe. Kanskje synes hun ikke det er noen god situasjon å være den som er streng og får barnet til å gråte, eller kanskje reagerer barnet med raserianfall når man setter grenser - og hun orker ikke ta den kampen?

 

Det føles kanskje urettferdig at hun passer din søsters barn mer enn dine - men for din søsters barn kan hun slippe unna med bare å være bestemor. Desverre er det sånn at når man har et barn med ekstra behov, så er det ikke like enkelt å få noen til å passe... Og jeg synes faktisk det er litt urettferdig å forvente at din mor skal være avlastning for deg, når hun så opplagt egentlig bare vil kose seg i bestemorrollen.

 

Anonym poster: 11c2f47cde2fd5a231d466a25560fa4d

[Anonym bruker]

Jeg ville søkt avlastning gjennom kommunen/barnevernet.

 

Og hva angår din mor; du sier hun passer ditt fra fredag til lørdag, men at hun passer din søsters barn hele helga. Du sier også at ditt barn har ekstra behov, og at din søsters barn er "enkelt". Vel; der har du det. Enkelt og greit. Hun blir mer sliten av ditt barn enn hun blir av din søsters, ergo orker hun ikke å passe like lenge av gangen.

 

Og dette med å være konsekvent og bestemt; jeg vet veldig godt at enkelte barn krever KLARE grenser, hele tiden. Jeg har en eks-stedatter som er sånn - hun har flere diagnoser, og dersom man ikke "viser hvem som er sjefen", er bestemt og konsekvent fra første sekund - så kan hun være et mareritt. Din mor er barnets bestemor - og for å komme med et gammelt jungelord; det er besteforeldres privilegium å skjemme bort barna og så sende dem hjem til sine foreldre når de skal oppdras. Din mor er ferdig med å oppdra barn, og vil hun ikke ta den rollen så er det hennes privilegium å slippe. Kanskje synes hun ikke det er noen god situasjon å være den som er streng og får barnet til å gråte, eller kanskje reagerer barnet med raserianfall når man setter grenser - og hun orker ikke ta den kampen?

 

Det føles kanskje urettferdig at hun passer din søsters barn mer enn dine - men for din søsters barn kan hun slippe unna med bare å være bestemor. Desverre er det sånn at når man har et barn med ekstra behov, så er det ikke like enkelt å få noen til å passe... Og jeg synes faktisk det er litt urettferdig å forvente at din mor skal være avlastning for deg, når hun så opplagt egentlig bare vil kose seg i bestemorrollen.

 

Anonym poster: 11c2f47cde2fd5a231d466a25560fa4d

Jeg har også ett barn som er frisk og veldig enkel å ha med å gjøre, akkurat som min søsters barn, men hun passer aldri h*n. H*n har ikke vært på overnatting hos min mor på over 1 år..

 

Og å få avlastningsfamilie er enklere sagt enn gjort. Har vel ventet i snart 1 år, har tilogmed hørt med bhg om noen av de ansatte kunne tenke seg å være avlastningshjem, men ser ikke ut til at det blir noe der heller.

 

Forstår at mitt barn krever litt mer, men å gjøre så stor forskjell synes jeg ikke er rettferdig.

Hun ser hvor sliten jeg er, hun bemerker det sikkert 1 gang i uken, har gått ned 10 kg på 6 uker nå pga jeg er sliten og lei. jeg sover maks 5 timer om natten, går på antisepressiv og går til psykolog 1 gan i uken.

Jeg orker ikke mer og hadde håpet min mor kunne ha stilt opp bare en gang.

Men nå har det kommet så langt at jeg ikke orker mer, nå får hun holde kontakt. Er alltid jeg som må komme på besøk til henne.

 

Ene barnet forstår jo mye mer og skjønner ikke hvorfor min søsters barn får sove så mye det, mens h*n og mitt andre barn aldri får lov..

 

Hi

 

Anonym poster: ddc2cf17479cb0616ddd4990a46c8451

[Gjest skogskaninen]

Har skikkelig vondt av deg, jeg! Skulle ønske jeg kunne hjelpe. En ting er at moren din ikke stiller opp mer, du er jo tross alt hennes datter som trenger hjelp. Jeg ville tatt en ordentlig prat med henne hvor du åpner deg skikkelig om hvordan du har det. En annen er at du trenger å få hvilt deg og ikke får avlastningshjelp. Har du ingen venner som kunne stilt opp i blant. Ikke vær redd for å spørre i hvert fall. Jeg vil tro de stiller opp. Håper det order seg. Stor klem fra meg!

[Anonym bruker]

Forstår godt at dette er sårt for deg. Du er som sagt helt alene, mens din søster har en mann, mye enklere da. Synes absolutt din mor skulle stilt opp mer for deg og hatt en av barna dine en natt i ny og ne siden hun gjør det med din søsters barn! Kan du ikke ta en prat med henne? Få det ut. Si at du er lei deg og at du har vondt fordi du føler at hun forskjellbehandler barnebarna sine. Hadde jeg gjort.

Vil bare gi deg en god klem. Du som er alene og har et barn med spes.behov burde iallefall få avlastning gjennom kommunen eller bv. hvorfor tar ting så lang tid? hvor gamle er barna dine?

 

Anonym poster: 03520a3ee082440cd604f97a58e949fc

[Anonym bruker]

Her er det mange dine damer som sikkert kunne tenke seg å hjelpe deg. Hvor bor du?

 

Anonym poster: 03b6db309f1d6eecb60dceb68a7fc9e3

[Anonym bruker]

Hvilket forhold har du til din søster da? Kan ikke hun ha de på overnatting avogtil ?

Skjønner atndu er sliten, lei og syns det er urettferdig.

 

Anonym poster: 2fb11a6a0a9bcaefab6174fc73750737

[skinnfilla]

Det er helt utrolig og jeg får lyst til å filleriste mammaen din!

Fytti faen for en forskjellsbehandling!

Hun burde kunne ta seg sammen og stille opp for deg og dine barn også. Ååh, sånt gjør meg sinna!

Sender deg en klem