Gå til innhold

I dag gråt jeg foran guttungen...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har verdens herligste fireåring. Vi står hverandre kjempe nært. Nå i det siste har det skjedd mye med et nært familiemedlem, som gjør at jeg er veldig sliten. Har prøvd å være veldig normal, men merker at lunta mi er blitt ganske mye kortere.. og det har guttungen sin også virker det som.. nå bare krangler vi hjemme. Jeg prøver å få han til å gjøre noe, han svarer frekt og setter i gang et spetakkel.. syns det er så velsig synd, og merker jeg legger meg med dårlig samvittighet hver kveld.

 

Er så lei meg! :-( vil så gjerne ha det som før! Da hadde vi det kjempe fint.. aner ikke hva jeg skal gjøre jeg.. prøver å være konsekvent, men syns det er kjempe vanskelig å få noe til å fungere.. har bare lyst til å gå inn til han, gi han en klem, si unnskyld og fortelle hvorfor mamma er lei seg, hvorfor tante er borte.. forklare alt, men han vil ikke forstå. Er så fryktelig vanskelig å takle dette alene!! :-(

 

Anonym poster: 8db19ab562b30c696e3bf56fe6632073

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei. Er det du som har en søster som er innlagt på psykiatrisk og du ikke har sagt hvorfor tante er borte?

Hvis så, forstår veldig godt at ting er tøft.

Men en god start er å være ærlig og fortelle sannheten. Barn tåler det bedre enn man tror. Og da er det lettere å forholde seg til situasjonen.

Kanskje du kan høre med helsestasjonen om de har noe kompetanse rundt kommunikasjon når ting er tøft hjemme?

 

Skrevet

Hei. Er det du som har en søster som er innlagt på psykiatrisk og du ikke har sagt hvorfor tante er borte?

Hvis så, forstår veldig godt at ting er tøft.

Men en god start er å være ærlig og fortelle sannheten. Barn tåler det bedre enn man tror. Og da er det lettere å forholde seg til situasjonen.

Kanskje du kan høre med helsestasjonen om de har noe kompetanse rundt kommunikasjon når ting er tøft hjemme?

 

Ja det er meg ja.. nå har jeg fortalt guttungen det jeg kan fortelle. Tante skal bo et annet sted en stund, slik at hun får hjelp til å få det bra inni seg igjen. Og det syns han egentlig var helt greit, men jeg syns liksom reaksjonen tilsier noe annet. Her hjemmet er jo alt blitt annerledes :-(

 

Hl

 

Anonym poster: a8a144681de96249590702bbb7824a1e

Skrevet

Ville bare si stå på! Har dessverre ikke gode tips, beklager...

Skrevet

Du kan vel gå inn til han og si du er lei for at dere kranglet? At du er sliten, og at det ikke er hans feil. Og har du ikke grått foran din fireårige sønn før nå!? He he, min på snart fire har sett meg gråte mer enn en gang..

Skrevet

Du kan vel gå inn til han og si du er lei for at dere kranglet? At du er sliten, og at det ikke er hans feil. Og har du ikke grått foran din fireårige sønn før nå!? He he, min på snart fire har sett meg gråte mer enn en gang..

 

Jeg gjorde det for litt siden. Sa jeg var lei meg for at vi hadde krangla. Sa det var fordi jeg var veldig sliten og fordi jeg var lei meg fordi jeg savnet tante. Han gråt litt han også, også snakka vi litt om tante. Han savner henne nok veldig han også.. joda, han har sett meg gråte før, men ikke pga sånne ting som dette..

Hl

 

Anonym poster: a8a144681de96249590702bbb7824a1e

Skrevet

barn merker det ganske fort når noe forandres, d.v.s at de "ser" når mor eller far er lei seg, er inne i en travel periode, er syk eller av andre årsaker ikke er seg selv slik som barnet er vant til. da kan barnet reagere med blant annet sinne, aggresjon og nedstemthet.

dattera mi på snart 5 reagerer med å svare frekt, slå og kan få raserianfall hvis noe er nytt i omgivelsene (over lengre tid) eller lignende og hun blir usikker på hvordan hun ellers skal takle det.

nå skal ikke jeg fortelle deg hva du skal gjøre, men jeg ville kanskje latt gutten få litt pause fra hele situasjonen som gjør at det blir slik stemning (mener ikke at dere skal glemme tante). altså bare la han få muligheten til å tenke og snakke om noe helt annet ei stund, slik at han kan få tid til å bearbeide det på sin måte uten innblandelse. så kan heller du som mor være åpen for å svare på evt spørsmål etterhvert. :-)

 

 

 

Anonym poster: c94f0502785c9285de930b2b3ec0f6b4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...