Uenige om "småtteri" - hva gjør dere

[Anonym bruker]

...når eksempelhvis du syns poden får for mye saft og tar det opp med gubben og han syns det er greit og fortsetter som før ?

Eller det samme om du syns han får servert for mye godis og gubben syns det ikke er noe problem ? Kaster dere han på hue og ræva ut, eller gir dere bare etter for "bagateller" ? Hva gjør du når du ikke får gjennomslag liksom ?

 

Anonym poster: f17317a242b560540901663ba87a0a93

[Anonym bruker]

Når det gjelder sånne ting, så passer jeg på å si nei til ting gutten spør om før mannen rekker å svare. Vi er heldigvis enige om at når en har sagt nei så skal ikke den andre si ja etterpå.

 

Med andre ting så argumenterer jeg for mitt syn, forklarer hvorfor det er det som er riktig, hvilke konsekvenser det får å gjøre det motsatte, og henter inn dokumentasjon fra fagfolk om nødvendig.

 

Anonym poster: 86f1dc1c80ddb621dcae70cbde4ed948

[Anonym bruker]

Og noen ganger må man heller tenke på å velge sine kamper..

Det hjelper iallefall ikke å kaste mannen på hue ut (evt flytte selv, siden menn gjennomsnittlig fortsatt tjener mer enn kvinner), for da vil du få null kontroll på hva ungen får i seg/får gjøre.

 

Har aldri opplevd sånne ting som et problem, selv om min mann og jeg kan være uenige.

 

Anonym poster: 8e3ea6a872152f94b9ee0ba3d8b5e6ef

[Anonym bruker]

Vi har faktisk ikke problemet. Ingen av oss er så veldig opptatt av bagateller og da går det veldig fint. Vi er begge opplyste mennesker som vet hva som er best for barnet, men selvsagt lever vi ikke ett så ekstremt regime. Det må være slakk for alle.

 

Anonym poster: 9b2042a5abcb3a02106c0c6171c11e0f

[Gjest Sekretøsa]

Han vinner aldri. Og jeg har ikke blitt kastet ut enda

[Anonym bruker]

Vi finner et kompromiss som begge kan leve med.

 

Anonym poster: 66e8add79ba00271cd3e24dafc6c35a9

[Anonym bruker]

Jeg lar sånne småting gå.. Ungene lærer fort at mamma gjør det slik, mens pappa gjør det annerledes. Jeg er streng på slike ting, mens han er streng på andre områder. Eneste er at om jeg sier nei, så sier ikke han ja der og da. Er ikke noe vits å krangle på småting..

 

Anonym poster: 38b80f425fd82aa6b148001d2d45ea96

[Anonym bruker]

Kosthold er ikke småtteri for meg, så det har vi nøye snakket gjennom før barnet ble født. Å gi barnet for mye sukker hadde stresset livet av meg, og mannen min er ikke så ondskapsfull at han vil plage meg med å gjøre det. Men småting som om ungen må ha på hjelm ved trehjulsykling, om klærne ikke passer sammen i farger (skjærer lett i et morshjerte), om man må ha lue eller kan gå uten etc, det lar vi gå begge to.

 

Anonym poster: ceff8223caf2f8f2133f58bfced7cc97

[ellen-propellen]

Ved småtteri så bytter vi litt på å gi oss, eller setter oss ned og diskuterer til vi er enige om ett kompromiss.

I tilfellene du nevner kan de jo faktisk være at du har feil ( teoretisk altså)

Der ville jeg åtte for ett kompromiss.

 

De er jo heller ikke slik i ett sunt forhold at den ene bestemmer, ellers blir man kastet ut.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke kosthold er småtteri. Matvanene vi gir våre barn legger grunnlaget for god eller dårlig helse hele livet!

 

Mannen min hadde lett for å gi saft, mariekjeks og diverse til barna våre til stadighet. Han hadde aldri tenkt over det. Etter en ordentlig prat om ansvaret vi har for våre barns helse har vi nå felles ståsted og retningslinjer.

 

Men i spørsmål som virkelig er bagateller, så gir vi og tar begge to. Men vi blir alltid enige oss i mellom. Ovenfor barna kjører vi alltid "felles front". Er ikke interessert i at barna skal lære å utnytte foreldrenes svakheter;-)

 

Anonym poster: 1bbf6f64240a8caa0b47d48bc2b81f50