Hvordan forholde seg til barnets besteforeldre, når kontakten med far er...null?

[Anonym bruker]

Jeg har tatt advokat, og har nektet barnefar samvær uten urinprøver lenge nå. Samværet har enda ikke blitt gjenopptatt, da vi sliter med å bli enige om en ny kontrakt..For å gjøre saken kort: det er godt begrunnende mistanker om fars dopmisbruk (han går med på å ta prøvene da), og han har gjort mye som gjør meg utrygg på han som omsorgsperson for sønnen vår på snart 4 år..

Faren til sønnen min har fått besøksforbud mot meg, så det sier seg selv..

 

Foreldrene hans stiller sterkt på hans side i denne saken, naturligvis, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. faren hans har flere ganger kontaktet meg og spurt om de kunne få hente sønnen min å ha han noen timer osv, i minst en gang i uka hører jeg fra han. Den verste er moren hans da..Hun går rundt til folk og sier mye søppel om meg som ikke er sant, prøver å sette meg i dårlig lys, og når jeg prøver å ta dette opp med henne, så svarer hun bare at hun ikke har sagt noe løgn og at alt er sant.

Nå har jeg bedt dem, både faren og moren til barnefar, om å holde seg unna meg. Altså slutte å ringe og skrive meldinger, fordi jeg har rett til å reagere (slik som alle andre oppegående mennesker ville ha gjort) når de sprer så mye søppel om meg.

det endte med at jeg fikk mange stygge meldinger om at jeg må vokse opp, om at alt det de har fortalt er jo sant, og at de tror at sønnen min ikke har det så bra hos meg. Selvfølgelig orker jeg ikke noe kontakt med dem når de stiller seg slik, og jeg er lei av å frivillig føye meg etter barnefars foreldre hele tiden! De har ofte fått hente sønnen min i barnehagen, selv når far har hatt samværet stoppet, bare fordi jeg ønsket og håpet at barnet skulle ha litt kontakt med farssiden også.

Nå orker jeg bare ikke mer.

 

Noen som har råd i slike situasjoner om hva jeg burde gjøre?

 

Anonym poster: f6e14eb6cd5e22049a4b84e36f9fea21

[Anonym bruker]

Jeg har det slik og. Pluss at han var voldelig mot meg i noen mnd. Besteforeldrene har sett henne 2 ganger med meg til stedet. Jeg er redd for at de da lar far være der og hvis de får være med henne. Hun kjenner de jo ikke heller så på 3 år har de sett henne 2 ganger. Jeg sender ikke barnet mitt til mennesker hun ikke kjenner og som kan være familie uansett om det er familie

 

Anonym poster: 759c060bb560137c2d5c446ef98735cf

[Anonym bruker]

De høres ikke ut som noen ok folk. Har du snakket med familievernkontoret om det? Hvis de skal ha barnet på besøk så må du være helt sikker på at de ikke stikker av med ungen fra deg, lar ungen være samme med pappaen (hvis det anses som farlig) eller at de ikke lar ungen være aleine med faren er vel kanskje det som man er redd for. Kan du være trygg på det så synes jeg du skal for barnets skyld la ungen være hos dem noen timer innimellom. Evt hvis det er vanskelig, ta dem med i samtale på familievernkontoret og sett noen rammer for besøket. Kanskje de også får sett litt mer av alvoret i situasjonen på en måten og forstår mer din side og hva de må overholde av plikter selv.

 

Skjønner det er kjedelig at de snakker dritt om deg, men det er nok "naturlig" når de ikke ser barnebarnet sitt, da blir det naturlig hat bygget opp mot deg... desverre. De får jo bare pappaens side av historien også, hvem vet hva han sier...

 

Anonym poster: fa3f91d3b385827708008302273379e4

[Anonym bruker]

HI

 

Barnefar har tidligere også kommet med beskyldninger om at min nye samboer skal ha sparket sønnen min i foten. Og foreldrene til barnefar tar hans side her også, og sier at de selv har hørt at sønnen har sagt dette.

Jeg stiller jo ikke med noen på dette, og føler meg totalt maktesløs når barnefar tyr til så simple metoder...!

Dette med at de har kokt i hop at samboeren min har sparket sønnen min, ja det deler de gjerne med enhver og alle de møter og kjenner. Nå er heldigvis de fleste som vi kjenner veldig klar over hvilke mennesker mine ekssvigerforeldre og sønnen deres er, så de tar ikke alt som kommer derfra for god fisk, men likevel.. Hva hvis det blir rettsak og dette blir tatt opp?

Og ja, de hadde faktisk fått sønnen min til å si at samboeren min hadde sparket han. Han sa det helt plutselig etter han kom fra samvær der engang for en stund siden, og han sa det aldri mer. Hørtes ut som noe som hadde blitt mye terpet på at han skulle si.

Følte meg helt forferdelig og maktesløs...

 

Da jeg sa at jeg ikke ønsket at de kontaktet meg mer, og at jeg synes de hadde synkt veldig lavt mtp disse beskyldnignene og alt annet, så svarte moren til barnefar at han hadde sparket sønnen min, og at hun selvfølgelig trodde på det, fordi hun visste at jeg flere ganger under forholdet med hennes sønn hadde slått til han også... (?!).

 

Og når det skal sies, så ja..Jeg har slått til og kastet ting på eksen min flere ganger. Uten å utdype det ytterligere, så kan jeg bare si at psykisk trakassering og nedverding over tid kan vippe folk av pinnen. Da jeg endelig kom meg ut av forholdet, var selvtilliten og selvfølelsen langt, langt nede..

 

Anonym poster: f6e14eb6cd5e22049a4b84e36f9fea21

[Anonym bruker]

dytter litt jeg..Er litt stresset og lei meg over alt dette

 

Anonym poster: f6e14eb6cd5e22049a4b84e36f9fea21

[Gjest FinogFjong]

Slapp av og pust med magen. Det er KUN far som har "rett" til samvær. Øvrig familie må faktisk oppføre seg og beherske seg om de ønsker et forhold til barnet ditt. Det betyr at de må oppføre seg til barnet ditt...og deg

 

Far har ikke samvær sålenge han ikke leverer rusprøver, og du bør muligens vurdere å kreve samvær med tilsyn?

 

Hold deg hard du, de skal oppføre seg som folk.

[Anonym bruker]

HI

 

Det som sliter på, er at de, uansett hvor mange ganger jeg har prøvd å prate fornuftig og saklig til dem, ikke ser noen annens enn deres/sønnens deres side av saken. Skjønner de ikke at det er noe galt siden han må ta urinprøver og har besøksforbud?

Slik jeg kjenner og har kjent dem, så er det ingen som får pirke de på nesa altså. Så kjipt for sønnen min da at besteforeldrene på farens side ikke kommer til å være like mye i bildet som de KUNNE ha vært..

Og det er jo JEG som tar og må ta slike avgjørelser, føler meg elendig som mor, og alt er bare utrolig vanskelig

 

Anonym poster: f6e14eb6cd5e22049a4b84e36f9fea21

[Anonym bruker]

Tenker du kanskje kan ta en anonym telefon til barnevernet og bare forhøre deg litt om hva de tenker du bør gjøre?

 

Anonym poster: f4ab0f29736d73802ce8da44fcf010d5

[Gjest FinogFjong]

Klart det er tøft å stå mot sånt.

Benektning er ikke noe ukjent fenomen, og skal de ta inn over seg at BF faktisk er så skakkjørt som han er, betyr det (kanskje) å innse at de selv har feilet som foreldre...DET er det ikke så mange som liker.

 

Du har all rett til å sette krav til dem og nekte dem samvær.

Det er faktisk så "enkelt" at besteforelde, de må gjøre seg fortjent til den tittelen de. Det vil si å legge inn en innsats til barnet (og deg...for du skal føle deg trygg på at de forholder deg til dine "regler")

[Anonym bruker]

HI

 

De har sagt flere ganger at jeg får til et senere tidspunkt stå til ansvar for hva jeg har gjort, og hvorfor jeg nekter farssiden å se sønnen min. Og de sier at det er fryktelig at jeg er så umoden, og at de er så ulykkelig på barnebarnets vegner.

 

jeg har pratet med barnevern og alt annet. De sier at jeg gjør det rette mtp krav om urinprøver. De sa også at jeg burde for barnets del, prøve å opprettholde kontakten med besteforeldrene. Dette var for øvrig noe jeg foreslo selv.. Men nå har det kommet dithen at jeg ønsker ikke å la meg selv bli fornedret og overkjørt lenger.

 

Anonym poster: f6e14eb6cd5e22049a4b84e36f9fea21

[Anonym bruker]

HI

 

Altså, besteforeldrene er sikkert flinke med sønnen min. Men jeg tror de kommer til å påvirke sønnen min mye, neagativt, når de får han fremover. Slik at mitt hjem skal virke dårlig, og deres bedre.

Som de selv sier, så er det ikke meg de bryr seg om, men barnebarnet. Men de må da jammen oppføre seg som mennesker likevel, mot MEG, siden det er jeg som faktisk har foreldreansvaret!

 

Anonym poster: f6e14eb6cd5e22049a4b84e36f9fea21

[Anonym bruker]

Om du ber dem om å ikke kontakte deg men de likevel fortsetter kan du melde dem for trakassering. Man må ikke finne seg i hva som helst, og det høres faktisk ut som om du og sønnen din ville hatt det bedre uten dem i livene deres. Kanskje vente med å la dem se barnet til pappaen har skjerpet seg?

 

Anonym poster: 63ccf512b9532185a2c547391144746a

[Anonym bruker]

flere som har det slik, og hva gjør dere?

 

Anonym poster: f6e14eb6cd5e22049a4b84e36f9fea21

[3 i april]

Du kan anmelde dem for trakasering. Ta vare på alt av sms/mail du evt har fått fra dem.

 

Evt kan du betille en time på fam vernkontoret og be dem være med, sånn at du får på papiret at du har meklet med dem og prøvd og komme frem til en løsning. Mulig de også kan bli satt litt på plass og du bør på forhånd sette opp en liste på hva du skal ta opp med dem og få frem hvilke rykter de setter ut om deg og hvorfor de mener at disse ryktene er sanne... De kan ikke kreve samvær, men kan være greit for deg og ha alt på det rene sånn i tillfelle de finner på og melde deg til bv eller bf går rettens vei for og få omsorgen.

 

Men samvær med barnebarnet er ikke noe de kan forlange eller gå rettens vei for og få, de må faktisk bare satse på din velvilje. De kan ikke med loven i hånden bare komme og forlange samvær.

[Anonym bruker]

HI

 

Tror ikke jeg ønsker å ha noe mekling med dem på familievernkontoret, er jo ikke de som er foreldre eller som skulle ha noe sagt. Dessuten sier det seg selv for en innstilling bestemoren har når hun sier at de kun får barnet når det passer meeeeeeeg...

 

Anonym poster: f6e14eb6cd5e22049a4b84e36f9fea21