Hvilken religion tilhører du og hvorfor tror du på den?

[hval12]

Jeg liker å diskutere religion. Hva slags tror dere på? Jeg er agnostiker, en som ikke tror på noe som er aldri helt sikker pga det evig store univers. Det skjer masse vondt i verden og jeg har aldri hørt Gud eller sett h*n. Så jeg tror ikke, men er aldri 100% sikker. Jeg godtar all slags svar. Og godtar alle religioner, men jeg godtar ikke at noen tvinger meg til å tro på noe. Så hva tror dere på og hvorfor?

[LillaGorilla♥♥]

Jeg er ikke spesielt religiøs av meg, og vil sikkert av mange oppfattes som en dårlig kristen. Hvorfor?

Fordi jeg tror at mye av det som står i Bibelen- særlig GT- (ikke gå med klær av flere enn to ulike stoffer, utro prestedøtre skal steines, kvinner skal tie i en forsamlig osv) er noe stort vrøvl som ikke hører hjemme i vår tid.

Jeg tror også at Bibelen- om den var aldri så mye "guidet" av Gud- ble skrevet av mennesker, med menneskers hang til å snu på ting, skrive ut fra egne forutsetninger og oppfatninger og til egne fordeler.

 

Jeg tar meg selv i å lyve, jeg stjal tyggis da jeg var liten, jeg har hatt sex uten å være gift, og jeg tror at kjærligheten er like mye verdt selv om den er mellom to av samme kjønn.

 

Og ikke vet jeg om jeg tror at Jesus var Guds sønn- sånn rent bortsett fra at vi alle er "Guds barn" da. Mulig han var det, og endel av meg vil gjerne tro det- men en del av meg tviler også.

Jeg tror ikke på Satan eller Helvete- jeg tror vi klarer å lage faenskap helt fint alene!

Og jeg tror også at det gode som skjer er et resultat av det gode mennesker gjør.

 

Jeg tror heller ikke at jeg sitter med fasiten, derfor prøver jeg ikke å prakke min tro på andre- og jeg nekter å tro at det finnes NOEN på denne jord som sitter med den hele og fulle sannhet.

 

MEN- jeg tror på noe utenfor meg selv, en livskraft- som gir styrke og trøst, som kan hjelpe når ting er vanskelige. Kall det hva du vil- men jeg kaller det Gud, for "enkelthets skyld". Hva man kaller det er for meg helt uvesentlig.

Jeg mener at De Ti Bud er essensielle og viktige regler (selv om jeg ikke alltid greier følge dem helt) - som forøvrig dukker opp i alle verdensreligioner nettopp fordi de er det. Og jeg tror på HOVEDBUDSKAPET Jesus kom med.

 

Jeg prøver så godt jeg kan å være et godt menneske, jeg prøver å ikke såre andre mennesker, hjelpe der jeg kan og gjøre livet til meg og dem rundt meg så godt som mulig.

Jeg tror på å tilgi dem som gjør oss vondt, på å elske sin neste, ikke dømme andre, og å gjøre mot andre slik vi vil at andre skal gjøre mot oss. Det er ikke så lett å følge slikt til punkt og prikke, men jeg mener det er viktig at man iallefall prøver.

 

Jeg opplever å finne en kraft i bønn, en styrke utenfra. Mulig det er innbildning og ønsketenkning, men jeg tar meg i å gjøre det likevel når verden er vanskelig.

 

Gjør det meg til en kristen? Vel, det vet jeg ikke. Og gjør det meg til et godt eller dårlig menneske? Det får være opp til "hva det nå måtte være som styrer dette"- Gud, om du vil- og andre mennesker til å avgjøre.

[valkyrien]

Jeg er ateist.

[Gjest Nerdens'mus]

Jeg er agnostikker og for min del kan du tro på den store spøkefugel om du vil. Så lenge din tro ikke involvere undertrykking og vold mot andre. ( du skal ikke plage andre du skal være snill og grei å forvøvrig kan du gjøre som du vil) akurat det med ikke å plage andre for det finnes alltid mennesker man misliker instinktivt og uforklarlig disse plager meg ved sin tilstedeværelse selv om de som regel er snille og greie. Regner med det dreier seg om utrolig dårlig kjemi.

[Lektor Doppler med tillegg]

Tror på Jo Nesbø. "man trenger ingen Gud, kun egen styrke, og litt håp"