Gå til innhold

Tanker om å skade seg og søvnmangel


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er det andre som har slike tanker på grunn av for lite søvn? Jeg har en liten terrorist som våkner 4-10 ganger i løpet av natta, og får av ulike grunner sjelden sovet på morgenen eller ila dagen. Dette har vart ett år. Vi er helt bunnskrapt både meg og mannen. Og eldstemann har jo fått et mye kjipere liv etter han ble storebror.. Men nok om det.

 

Jeg tenker innimellom, oftere og oftere, på at jeg godt kunne vært dette livet foruten. Ikke at jeg ønsker å dø, men jeg orker heller ikke mer.. Men det må jeg jo. Har også talt opp hva vi har av tabletter i huset. Ikke stort, men kunne vel pådratt meg en sykehusinnleggelse. Før har jeg håpt at jeg ble påkjørt så jeg kom på sykehus osv, men nå er det mer det å bare slutte å eksistere. Trodde jo jeg var normalt oppegående psykisk, har litt belastet barndom, men har både gått i terapi og ryddet selv opp i endel følelser, akseptert at det var som det var o.l.

 

Er jeg helt ute å sykle, eller er det "normalt" å ha slike tanker når man er fullstendig utkjørt pga søvnmangel? Hadde jeg visst at om tre måneder kommer du kun til å våkne et par ganger ila en natt, så hadde jeg sikkert taklet det annerledes, men nå ser jeg ingen lys i tunellen..

 

Anonym poster: 263c9d70a94da97a9549fd9db2da54cb

Videoannonse
Annonse
Skrevet

joda man kan bli gal av for lite søvn. selv den friskeste av de friske kan bli passe psykotisk. så det her skal du ta på alvor. du må få mere sammenhengende søvn og snakk med noen i tillegg. om det er en helsesøster du har god kjemi med, eller fastlegen din.

 

Anonym poster: 765e8f6b45c63799cb5eced4973cb3b5

Skrevet

Jeg har tenkt det samme mange ganger.. Har tre små under 4 år og har ikke sovet ordentlig siden før førstemann kom.

Tror det er normalt å tenke sånn, det å gjøre det er noe helt annet..

 

Anonym poster: 1addbd207e22b3f8e216f2af799c62c2

Skrevet

4 år med søvnmangel her og det er vel ikke fritt for at der har vært unormale tanker i perioder.

Har vel aldri tenkt på å skade meg selv. Men jeg har angret mye på at jeg fikk barn. Ikke at jeg alltid har ment det oppriktig, men det har ikke vært langt unna innimellom.

Det har ikke blitt helt som jeg så for meg det å få barn. Ikke at jeg trodde det skulle bli en dans på roser, men jeg hadde heller ikke trodd jeg skulle få livskvaliteten såpass mye ødelagt.

 

Og som du sier det har vært fryktelig tungt å ikke ha lys i tunnellen. Hadde det en periode, men så fant jeg ut at det var best å være realistisk, så da forsvant alt håp om forbedring. Det var bare å ta en natt av gangen.

 

Nå er yngste nylig fylt to år og akkurat som med broren når han fylte to, så er nettene blitt merkbart bedre.

Men har fortsatt ikke helt troen på at nattevåken er over, hun har fortsatt 2-årsjeksler som ikke er kommet ut og er veldig plaget ved tannfrembrudd, så vi må nok bare være forberedt på nye perioder med urolige netter.

Skrevet

Søvndeprivasjon er en velkjent effektiv torturmetode i mange land. Flere netter uten REM- søvn kan fremkalle hallusinasjoner hos ellers friske mennesker. Så ja- jeg forstår deg.

 

Anonym poster: 1f2fc7476bfdaff79f550b1c70762282

Skrevet

Forståelig. Men ville forsøkt å gjøre noe med det. Bor du sammen med barnefar og kan ta annenhver uke å sove på feks og legge seg på et annet rom med ørepropper (så får den uten ørepropper stå for oppvåkning om morgenen til jobb)? Forsøk å sove på dagtid eller tidlig ettermiddag hvis du kan, legge deg tidlig, forsøk å ta igjen søvn når du kan... Kanskje dere ikke hadde behøvd å vokne hver eneste gang ungen skriker til? Mener ikke at ungen skal hylskrike men om det roer seg etter et par minutter, så hadde jeg latt være å gå inn. Kanskje det bedrer seg etter hvert. Hvis du da blir liggende våken så ville jeg forsøkt å gjøre det litt mer lydtett (lukk dører hvis de står åpne) sånn at du kun vokner når det virkelig trengs.

 

Anonym poster: 034dc6e648c57ae6af061e6b9c098e3e

Skrevet

Jeg har tenkt det samme mange ganger.. Har tre små under 4 år og har ikke sovet ordentlig siden før førstemann kom.

Tror det er normalt å tenke sånn, det å gjøre det er noe helt annet..

 

Anonym poster: 1addbd207e22b3f8e216f2af799c62c2

 

HVORFOR fikk dere 3 tette når dere ikke klarer ta vare på de?

 

 

Anonym poster: c0143ba3f2f1269401d801cc148ea304

Skrevet

Jeg har tenkt det samme mange ganger.. Har tre små under 4 år og har ikke sovet ordentlig siden før førstemann kom.

Tror det er normalt å tenke sånn, det å gjøre det er noe helt annet..

 

Anonym poster: 1addbd207e22b3f8e216f2af799c62c2

 

HVORFOR fikk dere 3 tette når dere ikke klarer ta vare på de?

 

 

Anonym poster: c0143ba3f2f1269401d801cc148ea304

 

Det er jo ingen ting som tilsier at posteren ikke tar vare på barna?? Er vel mange grunner til at folk får tre barn på fire år, og ikke alle er planlagte. At man er utslitt etter tre barn på fire år er en ærlig sak, mener nå jeg! Jeg har fått to barn på to år, og nå sover yngstemann endelig godt, så nå har vi kommet over kneika. Men en periode da han var rundt ett år så var han våken 6-10 ganger per natt (storebroren var også endel våken, de holdt meg våkne på skift), en av oppvåkningene var lang og kunne vare opp mot tre timer midt på svarte natta, og dagen i tillegg startet kl seks eller tidligere... Og dette varte i måned etter måned... Da hang jeg omtrent ikke sammen. ALT handlet bare om å få prøve å sove litt.

 

Anonym poster: 5be6676a56a569661537ba467869f0eb

Skrevet

Her må barnet lære seg å sove. Hvis dere har penger, så lei inn en søvnterapaut , hvis ikke, få hjelp på helsestasjonen. Med mindre bar net er sykteller har en diagnose, er alle ettåringer istand til å lære å sove natta gjennom.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...