Skilsmissebarn som må skjermes for alt.

[Anonym bruker]

Latterlig problemstilling, men her er den: jeg og min mann har 2 barn. Et på 10 år og et på 6 år. Min søster har 3 barn med 3 forskjellige, og nåværende mann har også 3 barn. De har et felles. Alle barna der bor 50/50, og det er et voldsomt styr med samvær der til tider.

De har altså en del ekser og forholde seg til og min søster har et barn som er like gammel som mitt yngste. Det barnet er allerede storesøsken til flere barn og nå venter altså faren nytt barn igjen.

 

Og her kommer "problemet"- mitt barn sitt høyeste ønske er å også få småsøsken. Visse ting gjør at det aldri vil skje, og det har vi sagt når barnet maser. Barnet ble veldig lei seg når han hørte at søskenbarnet skulle bli det atter en gang- sa det var urettferdig (som det meste er for 6-åringer)for det barnet hadde så mange søsken nå.Barnet lurte også på hvorfor søskenbarnet fikk så mange søsken (har stesøsken og xstesøsken) og siden barnet var så misunnelig på dette sa jeg at han skulle være glad han fikk bo med sitt søsken og sine foreldre hele tiden. Sa det ikke akkurat slik da men vi tok oss en fin prat hvor jeg ønsket få frem med det positive vi hadde.

 

Idag får jeg en sint tlf fra min søster. Barnet mitt hadde vært der og søskenbarnet hadde igjen fortalt om dette søskenet som skulle komme. Da hadde mitt barn sagt det var glad det slapp flytte så masse og bare kunne bo en plass. Dette mente min søster var forferdelig stygt sagt og at vi måtte skjerme barna hennes.

 

Tanker?

 

Er det sånn at skilsmissebarn skal skjermes så mye at andre barn ikke kan være glad for det de har? Og om de må skjermes så mye så tenker jeg at valgene de har gjort må være feile!

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

[Anonym bruker]

Akkurat det med å ikke ha et hjem og et fast hjem er sikkert veldig sårt for mange skillsmissebarn så man trenger ikke gni det inn og bruke det mot barnet, særlig når det ikke engang er barnet selv som har bestemt at det er slik.

 

 

 

Anonym poster: 06c6c5707bc761767b53ce4fa9c4b69b

[Anonym bruker]

Kommer litt an på hvordan ditt barn har lagt frem saken.

Barn i den alderen kan være ganske fæle mot hverandre, og om ditt barn har sagt dette for å å hevde seg selv så er det ikke greit. Ikke fordi de er skilsmissebarn men fordi barna bør lære seg å respektere at alle er forskjellige uten at det er noe problem.

 

Når det er sagt så syns jeg ikke at man skal være nødt til å gå på nåler rundt skilsmissebarn. Ofte er det de voksne som tenker over sånne ting, og ikke barna.

Virkeligheten er sånn at noen bor sammen med mor far og søsken, andre bor sammen med steforeldre og stesøsken. Man kan ikke skjule virkeligheten for dem av den grunn. Jeg tenker litt det samme ang gaver osv. Jeg syns ikke det skal være en regel at et barn får dobbelt opp av alt fordi de har skilte foreldre, men det er en helt annen sak.

 

Anonym poster: 78ac48aea37cd6e66267d478e8ac6965

[Anonym bruker]

Skilsmissebarn trenger ikke å skjermes for alt, men dette syns jeg var bare helt høl i huet av deg å si. Der er det snakk om å sparke under beltestedet mener jeg og jeg er skilsmissebarn.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

[Anonym bruker]

Akkurat det med å ikke ha et hjem og et fast hjem er sikkert veldig sårt for mange skillsmissebarn så man trenger ikke gni det inn og bruke det mot barnet, særlig når det ikke engang er barnet selv som har bestemt at det er slik.

 

 

 

Anonym poster: 06c6c5707bc761767b53ce4fa9c4b69b

 

Nå ble det jo ikke gnidd inn. Jeg ville jo aldri gjort noe med vilje slik at barnet skulle bli lei seg. Jeg hadde en prat med mitt barn og utfra det hadde det bitt sagt det som jeg skrev. Dette var noe min søster overhørte og ikke noe mer ble sagt om den saken fra noen av deres sin side.

 

Jeg tenker at for barn er det veldig mye som er urettferdig til tider, og siden mitt barn har snakket om småsøsken konstant i det siste, og emnet ble tatt opp da barnet begynte spørre om hvorfor søskenbarnet hadde så mange søsken ++ var det greit å ta en prat om det.

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

[Anonym bruker]

Skilsmissebarn trenger ikke å skjermes for alt, men dette syns jeg var bare helt høl i huet av deg å si. Der er det snakk om å sparke under beltestedet mener jeg og jeg er skilsmissebarn.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Så det er ikke greit å ta en prat med et barn som er misunnelig på det som følger med en skilsmisse og forklare at barnet skal være fornøyd med livet slik som det er?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

[Anonym bruker]

Akkurat det med å ikke ha et hjem og et fast hjem er sikkert veldig sårt for mange skillsmissebarn så man trenger ikke gni det inn og bruke det mot barnet, særlig når det ikke engang er barnet selv som har bestemt at det er slik.

 

 

 

Anonym poster: 06c6c5707bc761767b53ce4fa9c4b69b

 

Nå ble det jo ikke gnidd inn. Jeg ville jo aldri gjort noe med vilje slik at barnet skulle bli lei seg. Jeg hadde en prat med mitt barn og utfra det hadde det bitt sagt det som jeg skrev. Dette var noe min søster overhørte og ikke noe mer ble sagt om den saken fra noen av deres sin side.

 

Jeg tenker at for barn er det veldig mye som er urettferdig til tider, og siden mitt barn har snakket om småsøsken konstant i det siste, og emnet ble tatt opp da barnet begynte spørre om hvorfor søskenbarnet hadde så mange søsken ++ var det greit å ta en prat om det.

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

Forskjellen ligger i at småsøsken er ikke noe som er tatt i fra ditt barn. Ditt barn har ikke hatt småsøsken. Et fast hjem er noe som ble tatt i fra det andre barnet og det å bli fratatt noe kan være jævlig sårt, vanskelig og tungt. Det er en sorg å miste noe man har hatt og da bruker man det ikke mot barnet. Det er bare slemt uansett hvor urettferdig verden måtte føles for ditt barn.

 

Anonym poster: 06c6c5707bc761767b53ce4fa9c4b69b

[Anonym bruker]

Akkurat det med å ikke ha et hjem og et fast hjem er sikkert veldig sårt for mange skillsmissebarn så man trenger ikke gni det inn og bruke det mot barnet, særlig når det ikke engang er barnet selv som har bestemt at det er slik.

 

 

 

Anonym poster: 06c6c5707bc761767b53ce4fa9c4b69b

 

Nå ble det jo ikke gnidd inn. Jeg ville jo aldri gjort noe med vilje slik at barnet skulle bli lei seg. Jeg hadde en prat med mitt barn og utfra det hadde det bitt sagt det som jeg skrev. Dette var noe min søster overhørte og ikke noe mer ble sagt om den saken fra noen av deres sin side.

 

Jeg tenker at for barn er det veldig mye som er urettferdig til tider, og siden mitt barn har snakket om småsøsken konstant i det siste, og emnet ble tatt opp da barnet begynte spørre om hvorfor søskenbarnet hadde så mange søsken ++ var det greit å ta en prat om det.

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

Forskjellen ligger i at småsøsken er ikke noe som er tatt i fra ditt barn. Ditt barn har ikke hatt småsøsken. Et fast hjem er noe som ble tatt i fra det andre barnet og det å bli fratatt noe kan være jævlig sårt, vanskelig og tungt. Det er en sorg å miste noe man har hatt og da bruker man det ikke mot barnet. Det er bare slemt uansett hvor urettferdig verden måtte føles for ditt barn.

 

Anonym poster: 06c6c5707bc761767b53ce4fa9c4b69b

 

Søskenbarnet har aldri bodd med faren så barnet ser det nok annerledes enn deg!

 

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

[Anonym bruker]

Skilsmissebarn trenger ikke å skjermes for alt, men dette syns jeg var bare helt høl i huet av deg å si. Der er det snakk om å sparke under beltestedet mener jeg og jeg er skilsmissebarn.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Så det er ikke greit å ta en prat med et barn som er misunnelig på det som følger med en skilsmisse og forklare at barnet skal være fornøyd med livet slik som det er?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

jo selvfølgelig, men ville ikke sagt det slik. Ville sagt at det fins mange typer familier og noen familiekonstellasjoner er annerledes enn våre. Men å si at bare vær glad du for du har familien din samlet...selvfølgelig bruker ett barn dette.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

[Anonym bruker]

Akkurat det med å ikke ha et hjem og et fast hjem er sikkert veldig sårt for mange skillsmissebarn så man trenger ikke gni det inn og bruke det mot barnet, særlig når det ikke engang er barnet selv som har bestemt at det er slik.

 

 

 

Anonym poster: 06c6c5707bc761767b53ce4fa9c4b69b

 

Nå ble det jo ikke gnidd inn. Jeg ville jo aldri gjort noe med vilje slik at barnet skulle bli lei seg. Jeg hadde en prat med mitt barn og utfra det hadde det bitt sagt det som jeg skrev. Dette var noe min søster overhørte og ikke noe mer ble sagt om den saken fra noen av deres sin side.

 

Jeg tenker at for barn er det veldig mye som er urettferdig til tider, og siden mitt barn har snakket om småsøsken konstant i det siste, og emnet ble tatt opp da barnet begynte spørre om hvorfor søskenbarnet hadde så mange søsken ++ var det greit å ta en prat om det.

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

Forskjellen ligger i at småsøsken er ikke noe som er tatt i fra ditt barn. Ditt barn har ikke hatt småsøsken. Et fast hjem er noe som ble tatt i fra det andre barnet og det å bli fratatt noe kan være jævlig sårt, vanskelig og tungt. Det er en sorg å miste noe man har hatt og da bruker man det ikke mot barnet. Det er bare slemt uansett hvor urettferdig verden måtte føles for ditt barn.

 

Anonym poster: 06c6c5707bc761767b53ce4fa9c4b69b

 

Søskenbarnet har aldri bodd med faren så barnet ser det nok annerledes enn deg!

 

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

Jadaså, sinnamor

 

Anonym poster: 06c6c5707bc761767b53ce4fa9c4b69b

[Anonym bruker]

Skilsmissebarn trenger ikke å skjermes for alt, men dette syns jeg var bare helt høl i huet av deg å si. Der er det snakk om å sparke under beltestedet mener jeg og jeg er skilsmissebarn.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Så det er ikke greit å ta en prat med et barn som er misunnelig på det som følger med en skilsmisse og forklare at barnet skal være fornøyd med livet slik som det er?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

jo selvfølgelig, men ville ikke sagt det slik. Ville sagt at det fins mange typer familier og noen familiekonstellasjoner er annerledes enn våre. Men å si at bare vær glad du for du har familien din samlet...selvfølgelig bruker ett barn dette.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Jeg sa det du sa. Som jeg skrev i innlegget hadde vi en fin prat om dette, men ja- jeg sa også at vi var heldige som alle bodde sammen og fikk se hverandre så mye om vi gjør. Det sa jeg fordi vi er heldige, ikke fordi jeg anser søskenbarnet som uheldig!! Det er en vesentlig forskjell der.

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

[Anonym bruker]

Skilsmissebarn trenger ikke å skjermes for alt, men dette syns jeg var bare helt høl i huet av deg å si. Der er det snakk om å sparke under beltestedet mener jeg og jeg er skilsmissebarn.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Så det er ikke greit å ta en prat med et barn som er misunnelig på det som følger med en skilsmisse og forklare at barnet skal være fornøyd med livet slik som det er?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

jo selvfølgelig, men ville ikke sagt det slik. Ville sagt at det fins mange typer familier og noen familiekonstellasjoner er annerledes enn våre. Men å si at bare vær glad du for du har familien din samlet...selvfølgelig bruker ett barn dette.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Jeg sa det du sa. Som jeg skrev i innlegget hadde vi en fin prat om dette, men ja- jeg sa også at vi var heldige som alle bodde sammen og fikk se hverandre så mye om vi gjør. Det sa jeg fordi vi er heldige, ikke fordi jeg anser søskenbarnet som uheldig!! Det er en vesentlig forskjell der.

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

hva du anser og hva barnet oppfatter er to vidt forskjellige ting.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

[Anonym bruker]

Skilsmissebarn trenger ikke å skjermes for alt, men dette syns jeg var bare helt høl i huet av deg å si. Der er det snakk om å sparke under beltestedet mener jeg og jeg er skilsmissebarn.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Så det er ikke greit å ta en prat med et barn som er misunnelig på det som følger med en skilsmisse og forklare at barnet skal være fornøyd med livet slik som det er?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

jo selvfølgelig, men ville ikke sagt det slik. Ville sagt at det fins mange typer familier og noen familiekonstellasjoner er annerledes enn våre. Men å si at bare vær glad du for du har familien din samlet...selvfølgelig bruker ett barn dette.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Jeg sa det du sa. Som jeg skrev i innlegget hadde vi en fin prat om dette, men ja- jeg sa også at vi var heldige som alle bodde sammen og fikk se hverandre så mye om vi gjør. Det sa jeg fordi vi er heldige, ikke fordi jeg anser søskenbarnet som uheldig!! Det er en vesentlig forskjell der.

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

hva du anser og hva barnet oppfatter er to vidt forskjellige ting.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Hehe, nei det trenges det slettes ikke være. Nå er du vanskelig bare for å være det. Vi har alle evnen til å kunne glede oss over hva vi har uten å syns synd i de som ikke har det samme. En samtale som vi hadde- hvor det snakkes om familiesammensetninger o.l ville vært meget merkelig om en ikke samtidig kunne utrykke glede over hva en har selv.

 

På samme måte ville jeg- om vi var en familie med mine, dine våre sette søkelys på hvor heldige vi var som hadde så mange å være glad i. Er ikke det heller "lov"?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

[Anonym bruker]

Skilsmissebarn trenger ikke å skjermes for alt, men dette syns jeg var bare helt høl i huet av deg å si. Der er det snakk om å sparke under beltestedet mener jeg og jeg er skilsmissebarn.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Så det er ikke greit å ta en prat med et barn som er misunnelig på det som følger med en skilsmisse og forklare at barnet skal være fornøyd med livet slik som det er?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

jo selvfølgelig, men ville ikke sagt det slik. Ville sagt at det fins mange typer familier og noen familiekonstellasjoner er annerledes enn våre. Men å si at bare vær glad du for du har familien din samlet...selvfølgelig bruker ett barn dette.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Jeg sa det du sa. Som jeg skrev i innlegget hadde vi en fin prat om dette, men ja- jeg sa også at vi var heldige som alle bodde sammen og fikk se hverandre så mye om vi gjør. Det sa jeg fordi vi er heldige, ikke fordi jeg anser søskenbarnet som uheldig!! Det er en vesentlig forskjell der.

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

hva du anser og hva barnet oppfatter er to vidt forskjellige ting.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Hehe, nei det trenges det slettes ikke være. Nå er du vanskelig bare for å være det. Vi har alle evnen til å kunne glede oss over hva vi har uten å syns synd i de som ikke har det samme. En samtale som vi hadde- hvor det snakkes om familiesammensetninger o.l ville vært meget merkelig om en ikke samtidig kunne utrykke glede over hva en har selv.

 

På samme måte ville jeg- om vi var en familie med mine, dine våre sette søkelys på hvor heldige vi var som hadde så mange å være glad i. Er ikke det heller "lov"?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

Klart det er lov, men problemet her er at dere bruker denne gleden til å tråkke på et barn og det burde dere holde dere for god til å gjøre.

 

Anonym poster: 06c6c5707bc761767b53ce4fa9c4b69b

[Anonym bruker]

Kommer litt an på hvordan ditt barn har lagt frem saken.

Barn i den alderen kan være ganske fæle mot hverandre, og om ditt barn har sagt dette for å å hevde seg selv så er det ikke greit. Ikke fordi de er skilsmissebarn men fordi barna bør lære seg å respektere at alle er forskjellige uten at det er noe problem.

 

Når det er sagt så syns jeg ikke at man skal være nødt til å gå på nåler rundt skilsmissebarn. Ofte er det de voksne som tenker over sånne ting, og ikke barna.

Virkeligheten er sånn at noen bor sammen med mor far og søsken, andre bor sammen med steforeldre og stesøsken. Man kan ikke skjule virkeligheten for dem av den grunn. Jeg tenker litt det samme ang gaver osv. Jeg syns ikke det skal være en regel at et barn får dobbelt opp av alt fordi de har skilte foreldre, men det er en helt annen sak.

 

Anonym poster: 78ac48aea37cd6e66267d478e8ac6965

 

Ja, juleaften- eller det blir vell julaftene i flertall hos min søster er litt av et kapittel. Barna drukner i gaver. Dette bemerket mitt eldste barn en gang vi hadde feiret der, og da forklarte jeg også om grunnen til dette. Når jeg tenker meg om sa jeg jo også da at selv om vi ikke hadde så stor familie betydde ikke det at de var mindre elsket, og at det var viktig være glad for det en hadde.

Hehe, sikkert galt det også siden noen kunne blitt lei seg.

 

Jeg tror som du, at det ofte er de voksne som legger mer i dette enn barna gjør.

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

[Anonym bruker]

Skilsmissebarn trenger ikke å skjermes for alt, men dette syns jeg var bare helt høl i huet av deg å si. Der er det snakk om å sparke under beltestedet mener jeg og jeg er skilsmissebarn.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Så det er ikke greit å ta en prat med et barn som er misunnelig på det som følger med en skilsmisse og forklare at barnet skal være fornøyd med livet slik som det er?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

jo selvfølgelig, men ville ikke sagt det slik. Ville sagt at det fins mange typer familier og noen familiekonstellasjoner er annerledes enn våre. Men å si at bare vær glad du for du har familien din samlet...selvfølgelig bruker ett barn dette.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Jeg sa det du sa. Som jeg skrev i innlegget hadde vi en fin prat om dette, men ja- jeg sa også at vi var heldige som alle bodde sammen og fikk se hverandre så mye om vi gjør. Det sa jeg fordi vi er heldige, ikke fordi jeg anser søskenbarnet som uheldig!! Det er en vesentlig forskjell der.

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

hva du anser og hva barnet oppfatter er to vidt forskjellige ting.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Hehe, nei det trenges det slettes ikke være. Nå er du vanskelig bare for å være det. Vi har alle evnen til å kunne glede oss over hva vi har uten å syns synd i de som ikke har det samme. En samtale som vi hadde- hvor det snakkes om familiesammensetninger o.l ville vært meget merkelig om en ikke samtidig kunne utrykke glede over hva en har selv.

 

På samme måte ville jeg- om vi var en familie med mine, dine våre sette søkelys på hvor heldige vi var som hadde så mange å være glad i. Er ikke det heller "lov"?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

Klart det er lov, men problemet her er at dere bruker denne gleden til å tråkke på et barn og det burde dere holde dere for god til å gjøre.

 

Anonym poster: 06c6c5707bc761767b53ce4fa9c4b69b

 

Du har misforstått kraftig. Ingen barn er blitt tråkket på! Min søster føler seg tråkket på. Hun har jo tidligere sagt til barnet sitt mens de var der at" du som er så heldig og har så mange rundt deg som vil se deg hele tiden" Hva er forskjellen her? Bare de som kan være glade for hva de har?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

[Anonym bruker]

Skilsmissebarn trenger ikke å skjermes for alt, men dette syns jeg var bare helt høl i huet av deg å si. Der er det snakk om å sparke under beltestedet mener jeg og jeg er skilsmissebarn.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Så det er ikke greit å ta en prat med et barn som er misunnelig på det som følger med en skilsmisse og forklare at barnet skal være fornøyd med livet slik som det er?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

jo selvfølgelig, men ville ikke sagt det slik. Ville sagt at det fins mange typer familier og noen familiekonstellasjoner er annerledes enn våre. Men å si at bare vær glad du for du har familien din samlet...selvfølgelig bruker ett barn dette.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Jeg sa det du sa. Som jeg skrev i innlegget hadde vi en fin prat om dette, men ja- jeg sa også at vi var heldige som alle bodde sammen og fikk se hverandre så mye om vi gjør. Det sa jeg fordi vi er heldige, ikke fordi jeg anser søskenbarnet som uheldig!! Det er en vesentlig forskjell der.

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

hva du anser og hva barnet oppfatter er to vidt forskjellige ting.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Hehe, nei det trenges det slettes ikke være. Nå er du vanskelig bare for å være det. Vi har alle evnen til å kunne glede oss over hva vi har uten å syns synd i de som ikke har det samme. En samtale som vi hadde- hvor det snakkes om familiesammensetninger o.l ville vært meget merkelig om en ikke samtidig kunne utrykke glede over hva en har selv.

 

På samme måte ville jeg- om vi var en familie med mine, dine våre sette søkelys på hvor heldige vi var som hadde så mange å være glad i. Er ikke det heller "lov"?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

Klart det er lov, men problemet her er at dere bruker denne gleden til å tråkke på et barn og det burde dere holde dere for god til å gjøre.

 

Anonym poster: 06c6c5707bc761767b53ce4fa9c4b69b

 

Du har misforstått kraftig. Ingen barn er blitt tråkket på! Min søster føler seg tråkket på. Hun har jo tidligere sagt til barnet sitt mens de var der at" du som er så heldig og har så mange rundt deg som vil se deg hele tiden" Hva er forskjellen her? Bare de som kan være glade for hva de har?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

Har du spurt barnet om dette eller er du mer opptatt av å forsvare din oppførsel? Du er voksen og kan tenke deg om både en og to ganger. Du trenger ikke ri kjepphester mot barn kun for å hevde din rett.

 

Anonym poster: 06c6c5707bc761767b53ce4fa9c4b69b

[Anonym bruker]

Skilsmissebarn trenger ikke å skjermes for alt, men dette syns jeg var bare helt høl i huet av deg å si. Der er det snakk om å sparke under beltestedet mener jeg og jeg er skilsmissebarn.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Så det er ikke greit å ta en prat med et barn som er misunnelig på det som følger med en skilsmisse og forklare at barnet skal være fornøyd med livet slik som det er?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

jo selvfølgelig, men ville ikke sagt det slik. Ville sagt at det fins mange typer familier og noen familiekonstellasjoner er annerledes enn våre. Men å si at bare vær glad du for du har familien din samlet...selvfølgelig bruker ett barn dette.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Jeg sa det du sa. Som jeg skrev i innlegget hadde vi en fin prat om dette, men ja- jeg sa også at vi var heldige som alle bodde sammen og fikk se hverandre så mye om vi gjør. Det sa jeg fordi vi er heldige, ikke fordi jeg anser søskenbarnet som uheldig!! Det er en vesentlig forskjell der.

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

hva du anser og hva barnet oppfatter er to vidt forskjellige ting.

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

 

Hehe, nei det trenges det slettes ikke være. Nå er du vanskelig bare for å være det. Vi har alle evnen til å kunne glede oss over hva vi har uten å syns synd i de som ikke har det samme. En samtale som vi hadde- hvor det snakkes om familiesammensetninger o.l ville vært meget merkelig om en ikke samtidig kunne utrykke glede over hva en har selv.

 

På samme måte ville jeg- om vi var en familie med mine, dine våre sette søkelys på hvor heldige vi var som hadde så mange å være glad i. Er ikke det heller "lov"?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

Klart det er lov, men problemet her er at dere bruker denne gleden til å tråkke på et barn og det burde dere holde dere for god til å gjøre.

 

Anonym poster: 06c6c5707bc761767b53ce4fa9c4b69b

 

Du har misforstått kraftig. Ingen barn er blitt tråkket på! Min søster føler seg tråkket på. Hun har jo tidligere sagt til barnet sitt mens de var der at" du som er så heldig og har så mange rundt deg som vil se deg hele tiden" Hva er forskjellen her? Bare de som kan være glade for hva de har?

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

du har tydeligvis bestemt deg at det du har gjort er riktig så hvorfor gidder du å lage en diskusjon ut av det. Du klarer jo ikke akseptere at noen har en annen mening enn deg.

 

Jeg er skilsmissebarn selv og hadde venner som brukte dette mot meg ganske ofte...de var misunnelig på at jeg hadde to rom, fikk gaver fra flere...også derfor måtte jeg høre på at ja men jeg har hvertfall mamma og pappa sammen det har ikke du...så ja jeg vet hvordan dette er..

 

Anonym poster: 7c5a4b82ee270172bb0361c91ff083a0

[Anonym bruker]

Jeg synes du virkelr lite forståelsesfull, og som om du nesten godter deg over denne situasjonen. Slik oppfatter jeg det du har skrevet.

 

Anonym poster: 67d6d6359cfda660418955668fda4cb2

[midgard]

ååååh my lord.... stakkars stakkars skilsmissebarn (ja, jeg er et selv....), alt skal tilrettelegges, pass på hva du sier og for all del pass på hva barnet ditt måtte kunne komme til å si til en av dem....

 

jeg syntes søstra di er over snittet hårshår, dette tilhører nok hos henne -og ikke barna...

 

jeg er alenemamma, skal jeg da liksom "forby" andre barn å snakke om pappan sin -fordi hennes far er lite tilstede og fordi det kunne muligens være veldig sårt for henne??? hun er 3 1/2 år.... nei, vet du hva -da tar jeg heller jobben med å forklare de positive sidene ved vår lille familie:)

[Anonym bruker]

Du har ikke gjort noe galt! Du har forklart ditt barn, at noe er dumt med dets liv, men andre ting er bra.

 

Din søster har ført sine barn inn i en i utgangspunktet vanskelig livssituasjon. Hun kjenner nok litt på de sidene ved dette som er vanskelig og tar frustrasjonen gå utover deg.

 

Anonym poster: ed3adbd8a6eee2e32683355a7ee6c1fe

[Anonym bruker]

ååååh my lord.... stakkars stakkars skilsmissebarn (ja, jeg er et selv....), alt skal tilrettelegges, pass på hva du sier og for all del pass på hva barnet ditt måtte kunne komme til å si til en av dem....

 

jeg syntes søstra di er over snittet hårshår, dette tilhører nok hos henne -og ikke barna...

 

jeg er alenemamma, skal jeg da liksom "forby" andre barn å snakke om pappan sin -fordi hennes far er lite tilstede og fordi det kunne muligens være veldig sårt for henne??? hun er 3 1/2 år.... nei, vet du hva -da tar jeg heller jobben med å forklare de positive sidene ved vår lille familie:)

 

Må ikke fortelle noe positivt om dere..tenk på de som kanskje ikke ser faren overhodet. Eller de som ikke har en mamma;-/

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

[Nyttårs barn]

Det er ingenting galt i å være glad for det man har. Jeg har sagt detsamme til mitt barn når han tyter om andre som har mange søsken.

 

Men barn i den alderen kan være svært konkurranseinnstilt, typ pappaen min er sterkere enn din..

Her har det kommet litt galt avsted mellom barna, fordi de vil hevde seg.

Husk på at søster nok innerst inne synes at dette med mange barrn med ditto fedre kanskje er litt krevende...

[midgard]

ååååh my lord.... stakkars stakkars skilsmissebarn (ja, jeg er et selv....), alt skal tilrettelegges, pass på hva du sier og for all del pass på hva barnet ditt måtte kunne komme til å si til en av dem....

 

jeg syntes søstra di er over snittet hårshår, dette tilhører nok hos henne -og ikke barna...

 

jeg er alenemamma, skal jeg da liksom "forby" andre barn å snakke om pappan sin -fordi hennes far er lite tilstede og fordi det kunne muligens være veldig sårt for henne??? hun er 3 1/2 år.... nei, vet du hva -da tar jeg heller jobben med å forklare de positive sidene ved vår lille familie:)

 

Må ikke fortelle noe positivt om dere..tenk på de som kanskje ikke ser faren overhodet. Eller de som ikke har en mamma;-/

 

Anonym poster: 765756c0c7f2b14bbd1cbace67426511

 

nei, du har rett.... når sant skal sies - er det best å holde kjeft;)

[Tabitha]

Man må vel regne med at små barn tror at det som mor har sagt, det er riktig å gjenta hvor som helst og i alle situasjoner.