abort eller ikke

[Anonym bruker]

Sterkt forenklet;

Jeg har tre barn. Har vært alene et år. Har truffet en mann i ti månder som jeg er dypt forelsket i. Men vi har ingen fremtid sammen. Bl.a fordi han ikke ønsker å leve med med. Vi er imidlertid veldig glade i hverandre, og tilbringer all ledig tid sammen. Nå er jeg gravid. Jeg vet, uten at han vet at jeg ER gravid, at han ønsker at jeg skal ta abort. Jeg vet at han ønsker å få en familie på den "riktige" måten. For min del, er det ikke ideelt heller. Jeg ønsker ikke å ta abort, men jeg vil ikke gjøre dette mot ham. Likevel skulle jeg ønske han ikke gjorde dette mot meg heller. Han er ingen drittsekk. Han er bare idealist.

 

Anonym poster: 7422aa5dd3a9e65ed5c1046301d5b9a1

[Anonym bruker]

Du sier du ikke vil ta abort. Da er sjansen enormt stor for at du kommer til å angre og tenke mye på dette i ettertid.

Noen som har angret på et barn de har beholdt?

 

Anonym poster: 31c7c6460aaadcf41ba1c72edd7be6c8

[Anonym bruker]

Hvorfor er du sammen med en mann du ikke har en fremtid med?

 

Anonym poster: 1d2d75c46dc5a5fe1b984793070a8199

[Anonym bruker]

Vanskelig..

Hva mener du, 'idealist'? På hvilken måte?

Han ønsker barn, men det må være på den riktige måten, hva nå enn det er for ham?

 

Du må iallefall prate med ham. Han må få fordøye at ting ikke ble helt som han ønsket, men kanskje han faktisk vil ha dette barnet?

 

Hvis du selv ikke ønsker å ta abort synes jeg ikke du skal tenke på det engang, men du kan jo la kjæresten din leve litt i den tro at det er en mulighet, i håp om at han selv finner ut at han ønsker barnet.

 

Dersom han ønsker abort er det synd, men det burde ikke påvirke ditt valg så mye. Jeg skjønner at dette er komplisert, men det er viktig å ikke gjøre det mer komplisert enn nødvendig heller.

 

Vil du greie deg alene med fire barn, hvis det skulle bli resultatet? Ikke vær redd for å hente inn hjelp og støtte fra fjern og nær.

 

Masse lykke til og klem til deg.

 

Anonym poster: 180ec07aa5910a82fdf1c603e570314a

[Anonym bruker]

Hva med å vente til du har snakket med han og se reaksjonen? Det kan jo hende han reagerer helt annerledes enn du tror?

 

Jeg har nylig vært i liknende situasjon selv, u-planlagt gravid selv om jeg er gift og har barn med mannen fra før.

 

Vi skulle ikke ha flere barn. Jeg vet at min mann også hadde ønsket at jeg skulle ta abort, men for meg var dette uaktuelt, og han ba meg heller aldri om å gjøre det.

Nå nærmer fødselen seg, og vi gleder oss begge to, selv om jeg tror panikken tar han innimellom.

 

Vil du beholde så bør du gjøre det. Kan hende forholdet avsluttes, men du klarer deg nok helt fint likevel.

 

 

Anonym poster: d7c9a15312f5b30af906ca7f8aef495c

[Anonym bruker]

Aborter aldri et barn du ikke er sikker på om er rett å beholde, men som du ikke ønsker å abortere!!!

 

Jeg gjorde det som 20 åring, "mannen i mitt liv" ønsket ikke barn, så jeg tok abort, for å ikke sette han i en situasjon han ikke ville trives i... han forlot meg likevel... Anger etter aborten sitter den dag i dag, nå er jeg eldre, sitter med en unge som ble vurdert abort på, og en som var veldig frivillig, og er sjeleglad for at jeg fulgte eget hjerte når jeg ikke aborterte barnet mitt, faren forlot meg, men jeg hadde det godt sammen med lille, og nå har jeg den perfekte faren til h*n, og har fått fellesbarn med han, og han løp ikke en annen retning når jeg sa ifra at det ble barn.

 

Anonym poster: 16bd849089878b95f5dae117ec9bae03

[Anonym bruker]

TS her:

Jeg har ingen som kan hjelpe meg.

Han ønsker ikke å være med meg fordi han synes det er for vanskelig å forholde seg til min eks. Han synes vel også at jeg kan være en utfordring. Vi er ikke sammen lenger egentlig. Men vi er glade i hverandre, og vi sliter med å gi slipp. Alt er bare ei smørje. Det koker ned til at han ikke ønsker å være sammen med meg, fordi han ønsker å gifte seg og få familie med ei som ikke har barn fra før. jeg er fryktelig fortvilet og forvirret. Han kommer til å bli så skuffet og lei seg hvis jeg bestemmer meg for å få barnet. Han vil stille opp. Men jeg tror ikke jeg kan gjøre det mot ham. Og å få ungen uten at han får vite det, tør jeg ikke

 

Anonym poster: 7422aa5dd3a9e65ed5c1046301d5b9a1

[Anonym bruker]

Du får begynne å snakke med ham om dette. Vil han ikke ha barnet så vet jeg at jeg hadde tatt abort. Å bli alenemor til 4 unger hadde jeg aldri i verden orket, hatt tid til eller hatt penger til.

 

Anonym poster: cd647e2a7f6435b53a47a479a99a14e3

[Anonym bruker]

Ikke ta hensyn til han i dette valget. Du aner ikke hvordan han vil reagere før ungen er født uansett hva han sier nå- enten det er til det positive eller det negative. "Desverre" er det vi kvinnene som bærer frem barnet som sitter med både gleden og byrden.

 

Jeg ville tatt valget ut i fra at jeg kom til å være aleine om barnet. Hadde jeg kunnet klare det så hadde jeg fått det, uansett. Også får pappaen rette seg deretter.

 

Anonym poster: 76510e299536415147a7ad6f26748851