Behandling av barn som er "mobbere"

[Anonym bruker]

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=401070723279134&set=a.400794856640054.103252.124022737650602&type=1&theater

 

Til ettertanke for alle hevnlystne mødre med englebarn.

 

Anonym poster: d8d6653af7a40aac6390f5a36585ac82

[Anonym bruker]

Vte ikke om linken funket, men her er et klipp fra samme organisasjon:

 

Hvem trenger Den ene?

 

”Den ene er den som ser forbi den dårlige adferden og mangelen på sjarme, og som tåler de dumme tingene. Det er Den ene som ser, men som også tror på forandring”, sier psykiater Finn Skårderud

 

 

De fleste barn i Norge har det godt. Dessverre lever mange i en tøff hverdag med rusmisbruk eller vold i hjemmet, kulturkonflikter, skilsmisse, mobbing eller ensomhet.

Mange barn gjør sitt ytterste for å skjule forhold hjemme for omverdenen, og derfor er det ofte få eller ingen som vet hva de strever med. Barn som trenger den ene, kan være vanskelig å oppdage, men alle har vi dem rundt oss. Vi ber deg tenke over dette når du møter:

• DEN UTAGERENDE OG UFORDRAGELIGE NABOGUTTEN
  
• De stille og ensomme barna du aldri ser sammen med andre barn
  
• MOBBERE – SOM ALLE FRYKTER OG DINE EGNE BARN SNAKKER NEGATIVT OM VED MIDDAGSBORDET
  
• Barnet som aldri har med seg alt nødvendig utstyr på trening og kamp, og som kanskje etter hvert, uten at noen egentlig merker det, slutter å komme på trening
  
• Barna som aldri blir nevnt av dine egne eller andres barn, og som sjelden eller aldri kommer i bursdager eller vennegrupper
  
• Barnet i nabooppgangen som streifer rundt i nabolaget til underlige tider
  
• Barn du vet lever med rus eller sykdom tett på livet
  
• Barn som lever i en anspent samværskonflikt eller som har mistet nære familiemedlemmer
  

(mine uthevinger)

Dte er så lett å bare fordømme andre folks barn så lenge en selv har barn som er greie og klarer seg bra

 

(hilsen mor til tre supergreie barn, men som likevel uten tvil hadde invitert en mobber i barnas bursdag hvis alle de andre i klassen var invitert)

 

Anonym poster: 5f0b5e30569bde4512a52ad9858758de

[Anonym bruker]

Vte ikke om linken funket, men her er et klipp fra samme organisasjon:

 

Hvem trenger Den ene?

 

”Den ene er den som ser forbi den dårlige adferden og mangelen på sjarme, og som tåler de dumme tingene. Det er Den ene som ser, men som også tror på forandring”, sier psykiater Finn Skårderud

 

 

De fleste barn i Norge har det godt. Dessverre lever mange i en tøff hverdag med rusmisbruk eller vold i hjemmet, kulturkonflikter, skilsmisse, mobbing eller ensomhet.

Mange barn gjør sitt ytterste for å skjule forhold hjemme for omverdenen, og derfor er det ofte få eller ingen som vet hva de strever med. Barn som trenger den ene, kan være vanskelig å oppdage, men alle har vi dem rundt oss. Vi ber deg tenke over dette når du møter:

• DEN UTAGERENDE OG UFORDRAGELIGE NABOGUTTEN
  
• De stille og ensomme barna du aldri ser sammen med andre barn
  
• MOBBERE – SOM ALLE FRYKTER OG DINE EGNE BARN SNAKKER NEGATIVT OM VED MIDDAGSBORDET
  
• Barnet som aldri har med seg alt nødvendig utstyr på trening og kamp, og som kanskje etter hvert, uten at noen egentlig merker det, slutter å komme på trening
  
• Barna som aldri blir nevnt av dine egne eller andres barn, og som sjelden eller aldri kommer i bursdager eller vennegrupper
  
• Barnet i nabooppgangen som streifer rundt i nabolaget til underlige tider
  
• Barn du vet lever med rus eller sykdom tett på livet
  
• Barn som lever i en anspent samværskonflikt eller som har mistet nære familiemedlemmer
  

(mine uthevinger)

Dte er så lett å bare fordømme andre folks barn så lenge en selv har barn som er greie og klarer seg bra

 

(hilsen mor til tre supergreie barn, men som likevel uten tvil hadde invitert en mobber i barnas bursdag hvis alle de andre i klassen var invitert)

 

Anonym poster: 5f0b5e30569bde4512a52ad9858758de

 

 

Og det er nok veldig lett å tenke som du gjør når du har barn som aldri har opplevd det å bli mobbet. Før du har det, så har du ingen som helst anelse om hva du snakker om.

 

 

 

Anonym poster: f3263bde75bc77764f268abd7b034114

[Anonym bruker]

(hilsen mor til tre supergreie barn, men som likevel uten tvil hadde invitert en mobber i barnas bursdag hvis alle de andre i klassen var invitert)

 

Anonym poster: 5f0b5e30569bde4512a52ad9858758de

 

 

Og hvis ene barnet ditt hadde grått og nektet å møte opp hvis mobberen kom, så hadde det vært helt greit, for det viktgeste er at du får vise hvor hellig du er.

 

Selvsagt skal du invitere det vaskeligstilte barnet når ikke ditt eget barn er mobbeoffer, det skulle da bare mangle. Men å pålegge moren til et barn som blir ødelagt psykisk av et annet, å forholde seg til mobberen selv på bursdagen sin, det synes jeg er toppen av egoisme, da bør man finne seg en psykolog og få snakket litt om prioriteringene sine.

 

Anonym poster: 9e7a6ec3a0c5c239f14c187aa86dfad9

[Gjest Antarctica]

Fins vel andre måter å vise at man bryr seg på, enn å ødelegge egne barns bursdager?

Hvis ungene det dreier seg om er så forsømte og har en så totalt ødelagt atferd at det er umulig å ha dem i samme rom som andre mennesker, er vel en telefon til barnevernet tingen?

 

Noe annet er å se om et barn sliter, og be det hjem slik at en dårlig relasjon blir bedre - også selv om dette barnet ikke alltid har vært snilt og hyggelig. Men det bør man vel gjøre før det topper seg i en tilspissa situasjon som f eks en bursdag.

[Anonym bruker]

Det er vel ingen hemmelighet at mange av de som blir sett på som "bøller/mobbere" har vanskelige hjemmesituasjoner, men jeg synes ting blir tatt litt ut av perspektiv (hvis dette er en slags fortsettelse på barnebursdag-innlegget).

 

Jeg hadde ikke invitert barn som systematisk mobbet sønnen min i bursdagen hans, ikke fordi det er en konsekvens mot mobbing eller for å lære de andre barn en lærepenge, men av den enkle grunnen at det er min sønn sin dag og at jeg vil den skal være foruten personer som er ekle mot han.

 

Men det betyr ikke at jeg ikke hadde brydd meg om "mobberens" vel og ve, ettersom det er kjent at barn med slik oppførsel ofte har andre problemer som utløser dette (som HI sier). Et alternativ kan være å "mase" nok på skolen slik at de blir mer presset til å sette seg inn i situasjonen til "mobberen", f.eks. hvordan de har det hjemme. Eventuelt kan man kontakte andre instanser.

 

 

Anonym poster: acac9b73396e4b7e1543445620a62230

[Gjest Sekretøsa]

Jeg er helt enig i at vi alle har et ansvar for å se den ene, og jeg har lært mitt eldste barn at hun får spørre om mobberen vil leke, istedenfor å utelate. Men, vil hun ikke ha den som sparker og slår i bursdag, så er det helt greit. Vårt hjem er vår sone, enkelt og greit.

[Anonym bruker]

Mine mobbere var ikke forsømte barn, men riksmannsunger som kom fra et flott hjem. De mobbet/banket de som var mindre rike. Når dine barn blir mobbet så kan du få lov til å utale deg om saken.

 

Bursdagene mine var et helvete fordi de voksne skulle ikke gjøre forskjell på noen. Gjemte meg på rommet hele dagen, mens mine mobbere koste seg med mine gaver og andre som var der. De voksne skjønte ikke hvordan jeg hadde det... Holdt på i 8 åtte år før de fant noen andre å mobbe. Så hør på barna. Deres bursdag, deres dag!

 

Anonym poster: b505766b01fc24c48eb28c08ecf7384f

[Anonym bruker]

Tror det er heller at mange barn som ikke har oppdragelse.Noen er bare mer slemme og ufordragne barne.

Sett disse barna på plass og lære dem at sånn oppførsel er ikke god tatt!

 

Anonym poster: ca034717c9da4f58593817189088566a

[Anonym bruker]

Mine mobbere led nok ikke under omsorgssvikt slik du skriver. Men foreldrene var litt "spesielle", rakket ned på alle andre og gadd ikke sette grenser for egne barn.

 

Hvis noen hadde tvunget meg til å invitere dem hjem til meg tror jeg min siste rest av selvfølelse ville blitt knust og jeg kunne like gjerne tatt livet mitt.

 

Jeg synes det du skriver om at noen må være "Den ene som ser" er mer myntet på en voksen som bryr seg. Å bruke et mobbeoffer til å skyve foran seg blir bare fullstendig feil og misforstått omsorg i mine øyne.

 

Anonym poster: c2f7ef1b624ae84d69e3f40e79f531a1

[Anonym bruker]

Mine mobbere var ikke forsømte barn, men riksmannsunger som kom fra et flott hjem. De mobbet/banket de som var mindre rike.

Anonym poster: b505766b01fc24c48eb28c08ecf7384f

 

Samme her

 

Anonym poster: e0e44e2c0216f4b89d204725612b8877

[Anonym bruker]

Mine mobbere var ikke forsømte barn, men riksmannsunger som kom fra et flott hjem. De mobbet/banket de som var mindre rike.

Anonym poster: b505766b01fc24c48eb28c08ecf7384f

 

Samme her

 

Anonym poster: e0e44e2c0216f4b89d204725612b8877

MAN FÅR holdninger hjemme rra kaller du et menneske en svartning mens barna hører på så gjør dem det samme osv osv.Bare tull å beskytte mobbere bare gammeldags å tro at dem har det så mye værre enn andre.Dem som mobbet da jeg var barn hadde det godt hjemme.

 

Anonym poster: ca034717c9da4f58593817189088566a

[Anonym bruker]

Barnebursdager er jo blitt et helt eget snobbemiddel her i Norge. Dersom man i tillegg skal bruke bursdager som åsted for forsing mellom mobber og offer, så skjønner jeg ikke lenger hvilken rolle bursdagsbarnet har. Offeret blir jo taperen uansett da.

 

En slik forsoning og forhandling må skje på nøytral grunn, ikke privat hjemme hos noen mens mobbeofferet sitter med papirkrone på hodet. Jeg ville aldri brukt barna mine som plog i kampen mot mobbing. Huff.

 

Anonym poster: 72bac966da70dc17fb7cb0e846e37c60

[Anonym bruker]

Jeg kjente barn som ikke hadde det godt hjemme da jeg vokst opp.Men disse barna var snille mennesker.

Men mange barn som hadde det godt mobbet å sa stygge ting.Jeg visste hvem som var foreldrene til disse barna og vil si holdninger til andre mennesker kommer hjemme fra!

Bare tull preik å beskytte barn uten oppdragelse.

 

Anonym poster: ca034717c9da4f58593817189088566a

[Anonym bruker]

Det finnes vel alle slags mobbere, noen er fra dårligstilte hjem, men de aller, aller fleste mobbere er ellers velfungerende barn som liker å dominere og undertrykke andre. Så sier i alle fall forskningen.

 

http://www.helse.uni.no/ContentItem.aspx?site=29&ci=3444&lg=1

 

Anonym poster: 1bf1116cdaeb0a407543458614658f62

[skjotta]

Der er stor forskjell på reaktiv og proaktiv aggresjon.

 

Reaktiv aggresjon betyr at mobberen reagerer på noe (f.eks problemer hjemme) og reagerer veldig ofte fysisk. Dette er de barna som, tilsynelatende uprovosert dytter og slå andre (f.eks)

 

Proaktiv aggresjon er det vi vanligvis mener når vi sier "mobbing" her har mobberen ett mål med handlingene sine. De er "gjort med vilje". Det de ønsker å oppnå er makt og samhørighet (Blandt annet) den proaktive mobberen er som oftest resurs sterk, intelligent og har sterke leder egenskaper.

 

Begge mobber typene trenger hjelp, men hjelpen de trenger er veldig forskjellig. Den reaktive trenger aksept, forståelse, positiv kommunikasjon og oppbygging av selvbilde mens den proaktive trenger grenser og mål-blokkering.