Hva er en for ung mor i deres øyne.??

[Paulita]

Gode svar her allerede- ofte har det like mye med modenhet som med alder, og ofte også med hvordan situasjonen rundt er!

 

Jeg var 23 da jeg fikk mitt barn. Det var kanskje litt ungt, men ikke for ungt. Jeg hadde rast fra meg, kommet godt i gang med studiene, reist en god del og opplevd litt. Det som derimot ikke var på plass var et stabilt forhold med barnefaren, og økonomien var så som så. Likevel, når man er 23 år, klarer man seg stort sett når tingene en gang blir sånn.

Når jeg har sett på serien "unge mødre", et par ganger, slår det meg at mange av de mødrene der som er 17-18 kanskje ikke har så voldsomt med ambisjoner om hva de skal oppnå. Mener det ikke slemt, selv om det kanskje høres frekt ut. Men dersom du skal fortsette å bo i den bygda du er oppvokst i, du har ikke lyst til å oppleve andre ferieturer enn kanskje "syden" innimellom. Du syns det er greit at du jobber på matbutikken i bygda og sånt, da er det jo helt greit å få barn i ung alder. Du skal likevel ikke studere i mange år, slik at barna vil ikke "komme i veien" sånn sett. Jeg er veldig glad for at jeg rakk å reise en del før jeg fikk barn, og har også reist litt etter at hun kom til verden (med henne selvsagt). Er snart ferdig med studiene, og planlegger neste barn nå. Har kjøpt leilighet, og har et stabilt forhold.

[Gjest Antarctica]

Man er for ung så lenge man har mer enn nok med å ta ansvar for seg selv og ikke er i stand til å sette andres behov først.

 

Men når man har lært det, er man ikke for ung lenger.

(Noen lærer det imidlertid aldri.)

[Gjest Kira bjeffer!]

En bekjent av meg ble gravid da hun var 13 år, og fødte rett etter at hun ble 14. Det synes jeg er altfor tidlig!

 

Ellers er det vanskelig å sette et tall som en grense. Noen er for unge når de er 18 år og andre er for unge når de er 22 år.

[Anonym bruker]

Det stemmer ikke at alder overhode ikke har noen betydning, for selv om modenhet varierer så er det hjernens utvikling som styrer endel faktorer som impulsitivitet, evne til å forstå konsekvenser, etc..

 

De fleste vet vel i dag at hjernen er ferdig utviklet når man er rundt 25. Optimalt sett burde man nok vente til man når den alderen, men fra 20-års alderen går det vel greit med de fleste.

 

Anonym poster: a4a1c66c98154ca0d25e7a01308015de

[Anonym bruker]

Jeg var 22 år sa jeg ventet første. Syntes jeg ung, men ikke så veldig ung nei. Nå når jeg nærmer meg 30 straks og har 2 barn syns jeg at eg er rimelig ung til og ha 2 barn på snart 5 og 7 år:)

 

Anonym poster: e2bc38bb3ef073ceea2cb606f7227da9

[*Yuna*]

Under 18/ikke ferdig med videregående.

[Gjest Hercule Poirot]

Alder er et tall, og ikke alltid talende for en persons egentlige alder, syns jeg. Men barn bør ikke få barn, ergo er man, i mine øyne, for ung til å få barn før man er 18. Det er greit å vente til man har passert 20 også. ;-)

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

FOR ung kommer an på mer enn alderen. Jeg kjenner en som ble mor som 17 åring som er mye mer moden og bedre mor enn en venninne som fikk første barn 27 år gammel.

 

Men under 18 år syns jeg er for ungt sånn på generelt grunnlag. Jeg unner alle en ungdomstid før de får ansvar for et annet menneske.

[pod]

Det stemmer ikke at alder overhode ikke har noen betydning, for selv om modenhet varierer så er det hjernens utvikling som styrer endel faktorer som impulsitivitet, evne til å forstå konsekvenser, etc..

 

De fleste vet vel i dag at hjernen er ferdig utviklet når man er rundt 25. Optimalt sett burde man nok vente til man når den alderen, men fra 20-års alderen går det vel greit med de fleste.

 

Anonym poster: a4a1c66c98154ca0d25e7a01308015de

 

... nå er det jo sånn at det fysiologisk sett er best for kroppen å bære og føde et barn før fylte 25, så man kan ikke akkurat si det er optimalt å vente til da heller.

[Voilà]

Jeg var 17 da jeg fikk første, og jeg synes det er for ungt. Uansett om man er moden eller ikke, så er ikke samfunnet nok tilrettelagt for at 17-åringer, og yngre, skal få barn - synes jeg.

 

Men opplevde ikke mange stygge blikk, så der kjenner jeg meg ikke igjen. Fikk noen kommentarer på at det var så kjekt at jeg passet så godt på lillebroren min, men det er det jo bare til å smile av. Var heller noen kjipe rykter og kommentarer fra mine jevnaldrede...