Jeg fikk barn da jeg var 22 år gammel..

[Anonym bruker]

andre når jeg var 25år. Nå har jeg jo blitt 31 og har "store" barn, men merker det litt i klassesammenheng at jeg er en "ung" mor. Det blir et skille mellom oss som fikk barn tidlig og de som fikk barn passert 30 ( som nå er 40 og mange av dem realiserer seg selv), mens vi litt yngre jobber med andre ting. Samtidlig så merker jeg at vi litt yngre ofte er mer aktive i lek med barna, mens de litt eldre må overtales til å ta en fotballkamp mot barna.

 

Merker også at de gangene jeg møter på gamle kjente at de er overrasket over at jeg har så store barn.

 

Hvordan er det med dere andre som fikk barn tidlig, merker dere noe til aldersforskjellen mellom dere og andre foreldre?

 

 

Anonym poster: e9197516b26fc9d48938060ea9338770

[Anonym bruker]

å må legge til at de eldre foreldrene er veldig ivrige til å sitte som foreldrekontakt, fau og andre verv rundt om.

 

 

 

Anonym poster: 96233a518e52be338c13ddbac5dd3366

[Anonym bruker]

Merker at jeg ikke kjenner meg igjen i det du skriver

 

Anonym poster: 76660aaa372fd0d97187593452bcba69

[Elsker livet]

Merker lite i grunnen. Men så er mannen min en del eldre enn meg, så vi hører til i begge båsene. Blir vel dratt mer mot de eldres rekker pga. han.

[Gjest Sekretøsa]

Merker det absolutt. Fikk første når jeg var 19, og flesteparten av foreldrene i klassen er over 40. Eldste er 53, og det sier seg selv at det er vanskelig å skulle menge seg med folk som er eldre enn mamma

 

Er gravid med nr 3 og kommer til å være 34 når han starter på skolen. He he

[meg-og-mine]

kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Har en sønn på 11år. jeg var 19år når jeg fikk han. Andre foreldrene er en gruppe klikk på 2 grupper, jeg føler jeg bare skviser meg på. Dem er i slutten av 30årene og helt andre innteresser enn det jeg har

[MammantilNurket]

Jeg kommer til å være 40 når Nurket begynner på skolen - "gammel" mamma

Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde begynt tidligere! Nå føler jeg at vi har det "travelt" med å få et barn til. Jeg er så takknemlig for at vi fikk til å lage Nurket og jeg vil jo ikke være "grådig". Krysser fingrene!!

[Anonym bruker]

Her er jeg også "minstemann" og kommer liksom ikke helt inn i mammagjengen, verken i barnehagen eller spesielt på skolen. Jeg kjenner dem, vi går godt overens, men de har veldig etablerte venninnerelasjoner, og ganske annerledes interesser enn hva jeg har. Det bare flyter liksom ikke.

 

Men, mens jeg sitter og "misunner" deres relasjoner, kanskje de tenker det samme og meg og mine relasjoner? Mine "kule" venner, vinkvelder mv. Vi gjør jo det samme, jeg er bare 10-15 år yngre

 

Anonym poster: e65fed0f83d1178f53338453761f0983

[Anonym bruker]

Jeg fikk gutten min da jeg var 20, Når han begynner på skolen er jeg 26, så kommer til å føle meg liten Føler meg litt utenfor ifht foreldre i bhg også. Veldig mange av barna i bhg har freldre som er over 40. Stor andel av godt voksne førstegangsfødende her jeg bor

 

Anonym poster: 8784b7fc3dabce4d53cc15107c481465

[Anonym bruker]

Mine barn kom da jeg var 20 og 23 år. Jeg merker det veldig godt på aktivitetsnivået og deltakelsen i lek med barna. Det virker som om de "eldre" sitter mer og ser på barna leker, mens de "unge" heller blir med på leken. Noe annet jeg også har lagt merke til er at jo eldre foreldrene er, jo mer tenker de på at de skal oppføre seg ordentlig. Ikke bli møkkete, ikke løpe og bli svette, og ikke være barnslig - fordi andre foreldre ser på. (Dette gjelder de jeg har sett og kan selvfølgelig variere, så ikke halshugg meg!)

 

Anonym poster: 13cd1f7589e2acf361bab36d1a6047a5

[Anonym bruker]

Jeg har en fot i begge leire da jeg faller midt mellom aldersgruppene til unge og eldre mødre.

Jeg synes egentlig ikke det er så stor forskjell på disse to gruppene, men merker jo at de eldre er mer reflekterte liksom... Virker som om de er mer bevisste på barnas kosthold, aktiviteter og livsstil. De eldre er ute med barna veldig mye, på skiturer, ute i skogen og alt det der. De yngre mødrene virker mer avslappet og setter gjerne ungen mye foran TV, drar de med på shopping og den stilen der. Og ikke minst har MYE barnevakt.

 

Men bortsett fra det, ikke så stor forskjell.

 

Anonym poster: 7da5fedda9dadb402aeb22ffe389e81f

[Anonym bruker]

Jeg hadde akkurat blitt 23 når jeg fikk første, og jeg føler at jeg er midt på treet i barnehagen. Er yngre og eldre mødre enn meg. Merker heller ikke så mye av det du beskriver, føler alle gjør det de føler er best for seg og sine.

 

Anonym poster: cd395ba6fb60923465c27cda71f20483

[Mammatil1prins]

Kjenner meg ikke så mye igjen. Sønnen min er bestevenn med en som har mor på 40 år og jeg er 24. Vi går alikevell godt ilag og inkluderer hverandre.

På avdelingen i bhg er det 20 unger delt opp i 5 åringer og 6 åringer. På gruppen til sønnen min på ca 10 stk er det ca 50/50 fordeling på foreldre under 30 og over 30.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var bare 20 når jeg fikk mitt første barn, men har ikke de samme erfaringene som deg.

 

Jeg går veldig godt overens med de andre foreldrene i både skole og barnehage.

Det samme gjelder også lærere og ansatte i barnehagen.

 

Gjennomsnittsalderen blandt de ansatte i barnehagen er ganske høy, men jeg har veldig god kontakt med de alle sammen. Jeg er engasjert i SU og har derfor hatt mye med flere av dem å gjøre. Jeg er også den som gjerne kommer tidlig for å hjelpe å sette fram stoler før møter, eller blir igjen for å hjelpe å rydde opp.

 

Jeg er også aktiv i idrettslaget og har derfor en del kontakt med de andre foreldrene. Jeg skiller ikke på om foreldrene er 30 eller 45, jeg må helt ærlig si at jeg ikke tenker over slike ting når jeg snakker med de. Vi har jo de samme utfordringene og gledene i livet, med barn på samme alder.

 

I området rundt her vi bor har jeg også kontakt med mange i alle aldersgrupper. På nabofesten danset jeg nesten mer med han på 48, enn han på 32.

 

Jeg tror det avhenger mye av egen måte å håndtere alderen på, og kanskje også modenhet. Jeg har alltid hatt en omgangskrets som har vært eldre enn meg selv. Og nære relasjoner og vennskap til folk som gjerne er både 8 og 10 år eldre enn meg.

 

Så lenge jeg selv ikke ofrer alder en tanke, så virker det ikke som om de jeg omgås gjør det heller, selv om jeg gjerne er betydelig yngre enn dem.

 

Anonym poster: 327b43ce69ad1eec7196b88279f42ec3

[Anonym bruker]

Jeg fikk første når jeg var 17 og siste når jeg var 35, så har vært både ung mor og blir vel en " gammel" mor når minsten begynner på skole.

Har merket godt at jeg har vært yngre enn de andre foreldrene, så blir spennende å se hvordan det blir å være voksen når minsten vokser til.

 

Anonym poster: f22eada16de93441710dc3c1268d55f9

[Anonym bruker]

Jeg ender opp med begge deler. Fikk første da jeg var 21 og får siste nå når jeg er 31 år

Jeg kjenner meg litt igjen, men føler ofte at alder ikke har så mye å si. Er man i "småbarns/skolebarnsfasen" så er man det uansett alder (og jeg vet ikke hva du mener med at man har så forskjellige interesser og sånt, forklar gjerne nærmere...).

 

Jeg jobber som lærer og i "min klasse" har flere av foreldrene barn som er eldre enn meg + en attpåklatt liksom men i og med at jeg også har barn i skolen så føler jeg at vi er på bølgelengde.

 

Føler vel heller at alder har mindre og mindre og si jo eldre jeg blir. Var nok vanskeligere å sitte på foreldremøte da jeg var 23 år enn det er nå selv om de som var eldre enn meg da er enda eldre nå

 

Anonym poster: 680bd4c9a06b31b4792afffb63c9cad6

[Anonym bruker]

Spør dere hvor gammel de andre foreldrene er? Jeg spør ikke og jeg sliter virkelig med å se alder. 20, 27 eller 30? 42 eller 56? Jeg vet ikke og jeg kjenner at jeg egentlig ikke bryr meg så lenge folk er greie og trivelige så spiller alder ingen rolle

 

Anonym poster: 76660aaa372fd0d97187593452bcba69

[Anonym bruker]

Spør dere hvor gammel de andre foreldrene er? Jeg spør ikke og jeg sliter virkelig med å se alder. 20, 27 eller 30? 42 eller 56? Jeg vet ikke og jeg kjenner at jeg egentlig ikke bryr meg så lenge folk er greie og trivelige så spiller alder ingen rolle

 

Anonym poster: 76660aaa372fd0d97187593452bcba69

 

Som om jeg skulle skrevet det selv. Jeg tenker ikke over alderen til folk jeg treffer...og ikke bryr jeg meg heller. Det som teller er hvordan de er, om de er imøtekommende.

 

Tror dere skal slappe litt av når det gjelder aldersfokuset, enten går man overens eller ikke. Med den innstillingen så kan det jo godt være at dere virker litt fraværende/uinteressert/overlegen, siden dere føler at dere ikke kommer inn i foreldregruppen.

 

Anonym poster: 5b0ef5a0f2ee293a74fea74255b79015

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Jeg kommer liksom ikke helt inn i "gjengen" i skole og barnehage. De andre mødrene er stort sett 10-15 år eldre enn meg og synes sikkert jeg er er ung og uerfaren, det hjelper nok ikke at jeg ser en del år yngre ut enn jeg er, og jeg går jo ikke heller rundt og nevner alderen min til de.

 

Jeg kunne sikkert kledd meg annerledes osv, men jeg går uten sminke og i en viss klestype pga jobben min, og jeg gidder ikke sminke meg bare for å hente/levere i Bhg og skole.

 

Det de ikke vet er at jeg er som sagt er eldre enn de fleste tror, jeg er utdannet bv pedagog, jeg har hatt to fosterbarn, har to avlastningsbarn og er akutt -og beredskapshjem. Jeg har også vært sakskyndig i fylkesnemnda.

 

Heldigvis er det noen foreldre som ser meg for den jeg er og ikke for alderen min:)

 

Anonym poster: 7f0b748ae351fec1da9c7d9248ba2084

[Anonym bruker]

Forskjellen jeg merker er at vi unge ofte antar at det meste går greit mens de litt mer voksne kanskje tar litt klokere valg, virker det som. Dessuten tror jeg det er vanligere at de stiller opp litt mer på dugnad og diverse mens vi unge har mye annet vi prioriterer.

 

Noen ganger blir jeg litt flau fordi jeg er ung mor og i tillegg ser yngre ut enn jeg er. Det sies ofte at de yngre har mer energi til å leke med barna, men på lekeplassen sitter de fleste unge foreldrene på telefonen mens de litt eldre leker med barna sine.

 

Hadde jeg visst hvordan det ble ville jeg ikka hatt barn så tidlig, men ventet til jeg var ihvertfall 30. Elsker jo barna mine såklart, men tror jeg hadde blitt en bedre mamma senere i livet.

 

Anonym poster: 9538c650dac2d9da0dcee40c4e4ee3bc

[Tyra79]

Jeg fikk også førstemann da jeg var 22. Det jeg merket best, var at mine "nære" venninner kuttet meg ut. De var gode venner til å begynne med, men etter at andremann kom to år etter, og sistemann to år etter det, mistet jeg helt kontakten! Jeg forsøkte virkelig å finne på ting med dem, men jeg ble aldri invitert tilbake av dem. Ikke engang da de fikk unger selv (8 år etter min første), gadd de å invitere meg med.

 

Til slutt orket jeg ikke å forsøke mer, innså at jeg ikke hadde nære venninner mer... Har brukt mye tid til å komme over dette, men har nå gått videre i livet:)! Har fått nye venner, både "unge" og "gamle"! Holder har nok ikke så mye å si er min erfaring, livserfaring har mye mer å si!!

 

[Urwa]

Jg fikk nr 1 og 2 når jg var 19 og 20 år gammel. Da følte jg mg veldig liten når jg var md andre foreldre. Så fikk jg nr 3 som 28 åring og da følte jg mg "normal" lissom hehe Og md nr 4 kommer jg til å være 36... Så litt spendt på hvordan dette blir nå