Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #1 Skrevet 5. mai 2013 Hjelp meg de som kan Har en nydelig gutt på 8 måneder snart. Blid fra han står opp til han legger seg. Frem til han var fire måneder var han en engel å legge. Sovnet på minuttet og var som regel enkel å få til å sovne igjen løpet av natta. Han sov også i egen seng. Men etter dette har det gått nedover. Legging skjer med hyl og skrik, han våkner ofte frem til tolv. Våkner med skrik vær gang og jeg kan bruke over en halvtime vær gang for å få han til å sove. Sånn kan det fortsette gjennom natta. Han har ikke sovet i senga si ei natt siden han var fem måneder ca. Hender jeg får lagt han der når han legges, men våkner han roer han seg ikke i nærheten av senga si. Han bruker ikke smokk som han sluttet med da han var fire måneder ca etter en runde med trøske. Kan det ha sammenheng? Kanskje tennene bare plager han på natta? Uff... Det er så slitsomt for pappan strekker ikke til han heller. Helsesøster eneste svar: "Det er merkelig, normale unger sover natta gjennom på denne tiden". Så hun mener at dette er våres feil. Klarte fint å poengtere det ganske bra og sa at vi måtte rydde opp i rotet vårt.Takk for den og føler meg som verdens dårligste mor etter den kommentaren Hva kan jeg gjøre eller er det bare en lang periode som vi må igjennom? Er det våres feil. For han var den perfekte sovedyr, men snudde helt. Anonym poster: 87fd651b9e3eeff99d0dc54c6fde5732
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #2 Skrevet 5. mai 2013 Det er ganske vanlig at unger på åtte måneder ikke sover gjennom natta, for en tøvete ting å si av helsesøster! Har ikke så mange gode råd, dessverre, men masse sympati... Vår yngste gutt var ikke akkurat noe sovedyr som helt liten, men det var ikke krise, heller. Krisen startet ikke før han var ca 11-12 måneder gammel... Da hadde vi flere måneder med et rent helvete, hele natta. Det gikk over - men det virket ikke slik mens det sto på... Anonym poster: ada3458dfbfa6cb7386d4b6c5d18ebef
Spiffie Skrevet 5. mai 2013 #3 Skrevet 5. mai 2013 (endret) Jeg blir så irritert på sånne helsesøstre! Det er IKKE unormalt at barn under året er våkne om natta. For noe tull! Min første sov sin første hele natt ved ca 15 mnd. Vår helsesøster var slik som din, men jeg ignorerte henne glatt! Dette er bare et problem hvis dere selv synes det er det (og det virker det som dere gjør). Mitt eneste råd menes er å være konsekvente undr legging og på natta. Gjør det samme hver gang. Gjør det som passer for dere. Men vær så snill: ikke sånn fæl gråtekur, det er det eneste jeg er helt sikker på at ikke er bra. Mager trøst, men det går over Endret 5. mai 2013 av Spiffie
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #4 Skrevet 5. mai 2013 Mitt eneste råd er at alle barn er forskjellige.. Mitt første barn NEKTET sen/vugge før vi la oss, i 24-tiden, ihvertfall til han var en 9måneder? Derfor stresset vi ikk med det, men koste oss med baby sovende på brystet vårt i stua. DET var greit, nemlig! Og så, rundt 9 mnd, begynte v gradvis å justere leggetiden så han la seg før. Da lillesøster kom gikk vi utifra at hun var likedan, hadde henne i fanget og p brystet.. Men hver kveld hadde hun en gråtetokt! Vi trøstet og trodde hun hadde vondt i magen eller lignende.. Så kom vi på å prøve å legge henne for natta litt tidligere, og DA var hun fornøyd! Hun sov best i sin seng på mørskt og kjølig rom. Poenget er bare at de er forskjellige, og av og til tror jeg man strever MER når man prøver å "presse" dem inn i en forventet mal, leggetid eller annet, enn å bare følge barnet, og prøve ørsmå, forsiktige justeringer. Gråter baby når han er oppe sammen med dere, eller er han fornøyd da? Kanskje han til og med sovner på brystet, slik vår gutt gjorde? Noen babyer trenger rett og slett mer kroppskontakt den første tiden. Kjøp bæresele/sjal/slynge! Han er jo så liten ennå! Lykke til. Anonym poster: 6b84327736156ebdc1c4d118451cb5d2
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #5 Skrevet 5. mai 2013 Mitt eneste råd er at alle barn er forskjellige.. Mitt første barn NEKTET sen/vugge før vi la oss, i 24-tiden, ihvertfall til han var en 9måneder? Derfor stresset vi ikk med det, men koste oss med baby sovende på brystet vårt i stua. DET var greit, nemlig! Og så, rundt 9 mnd, begynte v gradvis å justere leggetiden så han la seg før. Da lillesøster kom gikk vi utifra at hun var likedan, hadde henne i fanget og p brystet.. Men hver kveld hadde hun en gråtetokt! Vi trøstet og trodde hun hadde vondt i magen eller lignende.. Så kom vi på å prøve å legge henne for natta litt tidligere, og DA var hun fornøyd! Hun sov best i sin seng på mørskt og kjølig rom. Poenget er bare at de er forskjellige, og av og til tror jeg man strever MER når man prøver å "presse" dem inn i en forventet mal, leggetid eller annet, enn å bare følge barnet, og prøve ørsmå, forsiktige justeringer. Gråter baby når han er oppe sammen med dere, eller er han fornøyd da? Kanskje han til og med sovner på brystet, slik vår gutt gjorde? Noen babyer trenger rett og slett mer kroppskontakt den første tiden. Kjøp bæresele/sjal/slynge! Han er jo så liten ennå! Lykke til. Anonym poster: 6b84327736156ebdc1c4d118451cb5d2 Beklager, snek seg inn noen skriveleif! Anonym poster: 6b84327736156ebdc1c4d118451cb5d2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå