utvikle misnøye til barnet sitt..

[Anonym bruker]

Jeg har den siste tiden begynt å utvikle misnøye over sønnen min. Han er en herlig gutt men han har begynt å sutre så mye i det siste og våkne på natten og jeg er så sliten. I snitt de siste 4 ukene har jeg hatt 3 timer søvn og er helt utmattet vet ikke hvor lenge det er før jeg møter veggen.

 

Vil jo ikkr at det skal gå utover gutten men er så vanskelig å la værw for jeg vil bare sove..

 

Dagens sukk

 

Anonym poster: e6c0c00f932819c537b80b149345791a

[Anonym bruker]

Hvor gammel er han og hvorfor sutrer han?

 

Anonym poster: e776e8ddf12c77521d34b8ac104ad306

[Anonym bruker]

Han er 21 mnd og vet ærlig talt ikke...han har aldri gjort det før. Har alltid vært en engel å ha med å gjøre..så det er sikkert en fase men det hjelper meg liksom ikke helt.

 

Han pleier alltid å sove gjennom natta han har gjort det siden han var syv uker men ikke de siste 4 ukene...tenkte det var tenner men virker ikke helt sånn..kan også være litt voksesmerter

 

Anonym poster: e6c0c00f932819c537b80b149345791a

[Anonym bruker]

Hvis han har sovet natten gjennom siden han var så liten, syns jeg du er utrolig heldig! Jeg har holdt på med netter slik du beskriver i nærmere et år ad gangen pr. unge....

Det er nok en fase. Prøv å ikke bli sint på han! Har han språk enda, sier han ingenting hva det kan være? Aua der eller her..? Kan jo være voksesmerter som du sier. Eller jeksler som kommer frem. Eller noe som plager/frustrerer/utvikling/nattskrekk/separasjonsangst/hvor mye lur på dagtid har han? (min eldste måtte slutte md daglur da han var to, ellers fikk vi ikke lagt han på kvelden...)... Kan være så mye.

Uansett, stå på og lykke til og tvi tvi

 

Anonym poster: 9fb7a490cfe67093fbc6e29bf4847749

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg er utrolig heldig men da har vi kommet i en rutine så har vært fin og da er så tungt når den blir snudd på og det tar tid å bli vant til lite søvn.

 

Han har veldig lite språk så er vanskelig å vite hva som er galt. Men han roer seg når han får sove med meg men problemet er at da sover ikke jeg.

Merker at lite søvm gjør meg litt irritert og det hjelper ikke at det er blitt ett gigantisk stort press på jobb og null hjelp fra familie.

 

Håper virkelig det er en fase. Har ikke lyst til å føle slik jeg gjør..

 

Anonym poster: e6c0c00f932819c537b80b149345791a

[Anonym bruker]

Det er vel ikke noe unormalt? Jeg har opplevd mye misnøye som du kaller det, over mitt eget barn. Vi har slitt med mye rart og jeg har ofte syntes det har vært mye negativt. Du er heldig som har sluppet unna billig med ting som sutring tidligere. Nå har jeg likevel lært meg å trives i morsrollen til tross for all misnøyen. Men klart at akkurat når det står på så kan det være tøft for hvem som helst, og tror ingen foreldre midt i en trassituasjon klarer å beundre det nydelige vesenet de har skapt og oppdratt.

 

Anonym poster: 77459e25a706ed47052286221b6ae3d0