Anonym bruker Skrevet 4. mai 2013 #1 Skrevet 4. mai 2013 Sliter litt med sosial angst, men absolutt ikke at det påvirker familien vil jeg si. Jeg skal forks stille opp på 17 mai for barna mine på ting som barnehage/skole har osv. MEN i morgen skal barnehagen til det ene barnet mitt ha en sosial samling. Det er grilling og sosialt i en stor park med masse leker etc. Dette vet jeg ungene mine har veldig lyst til å være med på, men jeg orker ikke.... Det er over 80 mennesker som kommer, stor barnehage og mannen min må jobbe i akkurat morgen så jeg har ingen andre som kan være med meg og mine barn. Alle andre jeg har spurt var opptatt. Hadde blitt med om mannen ikke skulle jobbe akkurat i morgen. Når det er sagt så skal vi dra i denne parken om 2 uker. Dette er planlagt for lenge siden da vi får familie på besøk 17 mai og de skal være her hele helgen. Da har vi laget planer for dagene...så barna får jo dra i denne parken da..., men ikke i morgen... Mannen mener jeg bør gjør det for ungene allikevel, men jeg orker bare ikke... Er også for tiden deprimert.... Jeg har planlagt at vi heller skal gå i svømmehallen og kanskje på kino tenkte jeg, eller en av delene i alle fall så jeg skal jo gjøre noe gøy med barna uansett..... Dette er første gang i så fall jeg ikke er med på noe som skole og barnehage arrangerer , pleier alltid stille opp.. men akkurat i morgen, alene med barna og med mange andre kjente mennesker så fristet det ikke...( har ikke noe spesiell kontakt med noe i barnehagen, bare små prater med noen av og til.) har dårlig samvittighet da for barna allikevel...de vet ikke at det er i morgen, men jeg vet at om folk snakker om den kjekke utflukten i barnehagen på mandag så vil kanskje barnet mitt føle seg utenfor som ikke fikk bli med........ Har vært frem og tilbake hele helgen, men har vel bestemt meg for at jeg ikke orker sitte der med 80 stk fra barnehagen som sikkert har med seg mann, besteforeldre osv + at noen av foreldrene er svært sosiale og prater..ikke jeg. blir dette helt feil av meg?? føler jo at jeg lar angst/depresjon styre her...men helt ærlig så hadde jeg ikke likt å gått uansett, men hadde gjort det hvis mannen var med for da hadde jeg ikke følt meg så alene. Anonym poster: 17b75c36f85c02dbc6e3818f4a3f9382
Nullstress;) Skrevet 4. mai 2013 #2 Skrevet 4. mai 2013 det er selvsagt ikke det helt optimale, men hva med å finne på noe annet med barna dine i morgen da?? gjør noe med de som er mer spennende og gøy enn å dra på denne utflukten... et annet alternativ er jo å fortsette å prøve å få med seg noen som kan være med deg... har du sagt ti familie/venner hvorfor du vil ha med noen? kanskje det hjelper å fortelle grunnen.... det tredje alternativer er jo å prøve å presse seg... det er ikke lett, det veit jeg! men prøv å logge av, tenke at det er snart over... kanskje det går..... ønkser deg god bedring og lykke til
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2013 #3 Skrevet 4. mai 2013 det er selvsagt ikke det helt optimale, men hva med å finne på noe annet med barna dine i morgen da?? gjør noe med de som er mer spennende og gøy enn å dra på denne utflukten... et annet alternativ er jo å fortsette å prøve å få med seg noen som kan være med deg... har du sagt ti familie/venner hvorfor du vil ha med noen? kanskje det hjelper å fortelle grunnen.... det tredje alternativer er jo å prøve å presse seg... det er ikke lett, det veit jeg! men prøv å logge av, tenke at det er snart over... kanskje det går..... ønkser deg god bedring og lykke til Som jeg skrev så skal jeg finne på noe annet gøy i morgen. Takk for råd... Anonym poster: 17b75c36f85c02dbc6e3818f4a3f9382
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2013 #4 Skrevet 4. mai 2013 Hvorfor orker du svømmehall eller kino da? Har du ikke angst da? jeg har vokst opp ned en mor med angst som måtte tas hensyn til. Og det r barna som får betale prisen, denne o'hellige angsten må for en hver pris få herje fritt! Beklager om jeg er direkte, men jeg synes du som mor er pliktig å yte 120% for å la barna dine ha samme opplevelser og aktiviteter som alle andre. «Orker bare ikke» gir ingen gode barndomsminner. Når det er sagt ønsker jeg deg lykke til i jobben mot å bli frisk, for jeg regner med det er det du sikter på. For alles skyld. Alt går Anonym poster: 99cd8d97458991e0bd2cd9550c132d83
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2013 #5 Skrevet 4. mai 2013 Jeg sliter med angst... Men heller sterkt ubehag enn at ungene mine går glipp av en sosial tilstelning som det. Er ikke angsten verre enn at du fikser svømmehall fikser du dagen i morgen. Dra tidlig om du må, men møt opp. Jeg lover deg at blant de 80 er det flere som lommer alene og føler det likt, du lan fokusere på grilling og ungene. Du fikser det, og etterpå får du en enorm mestringsfølelse - du vant over angsten! Lykke til! ;-) Hilsen mamma som på det verste tar en halv valium, kjemper meg gjennom, og så går det litt greiere neste gang. Anonym poster: c24c6875c9eceb22e2f42a77edb236ce
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #6 Skrevet 5. mai 2013 Dette klarer du! Dra dit, hold ut en times tid og forklar så at dere også har tenkt dere i svømmehallen og derfor må dra tidligere. Har selv vokst opp med at alt var avhengig av hvordan angsten til far var den dagen, og har det siste året plagdes med noe av det samme selv i bestemte situasjoner, men bruker de kreftene jeg har på å presse meg til å dra med barna på ting de bør få med seg, og det i seg selv har gjort at jeg ikke lengre plages noe særlig i akkurat disse situasjonene. Anonym poster: 5230471ed097f2bcb7e9157c44d56559
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #7 Skrevet 5. mai 2013 Problemet er jo ikke angsten egentlig, kunne fint dratt i parken hvis ikke hele nabolaget og barnehagen skulle dit!!!! Er det at jeg ikke liker å være med for mange mennesker jeg kjenner, mas og tjas, så tenker de nok sitt når jeg kommer alene osv... Kunne ikke brydd meg mindre om jeg skulle på kino, svømming eller parken med fullt av fremmede mennesker! Så derfor. HI Anonym poster: 17b75c36f85c02dbc6e3818f4a3f9382
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #8 Skrevet 5. mai 2013 Dette klarer du! Dra dit, hold ut en times tid og forklar så at dere også har tenkt dere i svømmehallen og derfor må dra tidligere. Har selv vokst opp med at alt var avhengig av hvordan angsten til far var den dagen, og har det siste året plagdes med noe av det samme selv i bestemte situasjoner, men bruker de kreftene jeg har på å presse meg til å dra med barna på ting de bør få med seg, og det i seg selv har gjort at jeg ikke lengre plages noe særlig i akkurat disse situasjonene. Anonym poster: 5230471ed097f2bcb7e9157c44d56559 Tror meg. Jeg har aldri latt være å gjøre noe for barna før pga min angst, og de har en superflott pappa som også tar de med på alt. Jeg kjenner ingen andre barn som gjør så mye gøy så mine, vi er jo overalt hele tiden. Alltid nye opplevelser. Er det virkelig så feil av meg å ikke dra på dette "stevne" som jeg kaller det med fullt av folk jeg ikke har så mye overs for heller. HI Anonym poster: 17b75c36f85c02dbc6e3818f4a3f9382
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #9 Skrevet 5. mai 2013 Faen heller jeg drar til teite parken!! Spurte ungene hva de mest ville..park eller svømmehall/kino..de sa park..så da må jeg rett og slett!! Huff og Huff....er helt dårlig. ALLE kommer til å se på meg. Jeg kommer alene uten mann + jeg er ikke sosial av meg. Veldig morsomt når vi sosiale barn da springer alle veier og prater med vennenne sine og jeg bare sitter der:/ men jeg får holde ut...dette skal ungene få gå på!!!! Pleier alltid ha mannen med på slike ting, han er så flink til det. jeg føler meg alene nå! Anonym poster: 17b75c36f85c02dbc6e3818f4a3f9382
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #10 Skrevet 5. mai 2013 Skjønner deg veldig godt, jeg har det helt likedan. Sosiale settinger med folk jeg kjenner sånn halvveis er mye verre enn å f.eks dra til svømmehall el.l. Det er så uforutsigbart, og da stopper det helt opp for meg. Kan godt skravle i vei med vilt fremmede i jobbsammenheng, men da er det faglig og forutsigbart! Jeg har også vært med på slike grillinger med barnehagen. Kommer alene med ungene, og setter meg et stykke unna de andre. Sier ikke et ord til de andre voksne, men hovedsaken er jo at ungene koser seg uansett! Føler meg skikkelig mislykket der jeg sitter alene, og de andre synes sikkert jeg er kjemperar. Men det må jeg tåle for barnas del. Går som regel tidlig da, orker ikke utsette meg for sånt for lenge av gangen. Bit tennene sammen, så overlever du. Selv om det føles som et sant helvete. Anonym poster: 443f2a978395df16127993bf73217ff6
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #11 Skrevet 5. mai 2013 Faen heller jeg drar til teite parken!! Spurte ungene hva de mest ville..park eller svømmehall/kino..de sa park..så da må jeg rett og slett!! Huff og Huff....er helt dårlig. ALLE kommer til å se på meg. Jeg kommer alene uten mann + jeg er ikke sosial av meg. Veldig morsomt når vi sosiale barn da springer alle veier og prater med vennenne sine og jeg bare sitter der:/ men jeg får holde ut...dette skal ungene få gå på!!!! Pleier alltid ha mannen med på slike ting, han er så flink til det. jeg føler meg alene nå! Anonym poster: 17b75c36f85c02dbc6e3818f4a3f9382 Kjempe bra :-) Nå Ble jeg glad :-) kanskje du og får det gøy. Lykke til Anonym poster: 974d0260210dd52446bcdab4627630be
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #12 Skrevet 5. mai 2013 Unnskyld, men nå virker du litt barnslig. Du må da takle å være noen timer sammen med folk som vet hvem du er for barna dine sin skyld. Hva skulle de tenke om at du kommer uten mannen? At han får slappet av litt hjemme? At han jobber i hagen? At han er syk? At han har andre planer? Du virker litt paranoid, ærlig talt. By litt på deg selv, snakk med disse folka som tydeligvis vet hvem du er (og hvorfor er det farlig egentlig?), eller vær totalt usosial og sitt med nesa i mobilen (da tenker de nok litt ja), men det billigste er at du er der for barna dine! Anonym poster: 99cd8d97458991e0bd2cd9550c132d83
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #13 Skrevet 5. mai 2013 *viktigste Anonym poster: 99cd8d97458991e0bd2cd9550c132d83
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #14 Skrevet 5. mai 2013 Unnskyld, men nå virker du litt barnslig. Du må da takle å være noen timer sammen med folk som vet hvem du er for barna dine sin skyld. Hva skulle de tenke om at du kommer uten mannen? At han får slappet av litt hjemme? At han jobber i hagen? At han er syk? At han har andre planer? Du virker litt paranoid, ærlig talt. By litt på deg selv, snakk med disse folka som tydeligvis vet hvem du er (og hvorfor er det farlig egentlig?), eller vær totalt usosial og sitt med nesa i mobilen (da tenker de nok litt ja), men det billigste er at du er der for barna dine! Anonym poster: 99cd8d97458991e0bd2cd9550c132d83 Barnslig? Paranoid? Har du i det hele tatt HØRT OM angst før? HI: Kjempebra at du bestemte deg for å dra! Jeg har også sosial angst, og tror nok jeg hadde dratt. Hadde hatt det helt jævlig i den situasjonen du beskriver, men har bestemt meg for at mitt barn ikke skal gå glipp av noe pga mine problemer. Nå er barnet mitt bare 1 år, så det har ikke vært allverdens med sosiale begivenheter enda. Jeg VET derfor ikke om jeg hadde klart dette i tillegg til mange andre ting, som det høres ut som du har gjort. Men jeg håper og tror at jeg også kommer til å klare det! Anonym poster: 3466f0430cf511056de40d1306d6e66c
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #15 Skrevet 5. mai 2013 Unnskyld, men nå virker du litt barnslig. Du må da takle å være noen timer sammen med folk som vet hvem du er for barna dine sin skyld. Hva skulle de tenke om at du kommer uten mannen? At han får slappet av litt hjemme? At han jobber i hagen? At han er syk? At han har andre planer? Du virker litt paranoid, ærlig talt. By litt på deg selv, snakk med disse folka som tydeligvis vet hvem du er (og hvorfor er det farlig egentlig?), eller vær totalt usosial og sitt med nesa i mobilen (da tenker de nok litt ja), men det billigste er at du er der for barna dine! Anonym poster: 99cd8d97458991e0bd2cd9550c132d83 Barnslig? Paranoid? Har du i det hele tatt HØRT OM angst før? HI: Kjempebra at du bestemte deg for å dra! Jeg har også sosial angst, og tror nok jeg hadde dratt. Hadde hatt det helt jævlig i den situasjonen du beskriver, men har bestemt meg for at mitt barn ikke skal gå glipp av noe pga mine problemer. Nå er barnet mitt bare 1 år, så det har ikke vært allverdens med sosiale begivenheter enda. Jeg VET derfor ikke om jeg hadde klart dette i tillegg til mange andre ting, som det høres ut som du har gjort. Men jeg håper og tror at jeg også kommer til å klare det! Anonym poster: 3466f0430cf511056de40d1306d6e66c Ja, HI fremstår som barnslig i det siste svaret sitt. Ja, jeg vet hva angst er, men enda viktigere, jeg vet hva det kan gjøre med barndommen til uskyldige barn som bare må akseptere at angsten bestemmer, og at den setter begrensinger for barnas aktiviteter og muligheter for sosialisering. Anonym poster: 99cd8d97458991e0bd2cd9550c132d83
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #16 Skrevet 5. mai 2013 Unnskyld, men nå virker du litt barnslig. Du må da takle å være noen timer sammen med folk som vet hvem du er for barna dine sin skyld. Hva skulle de tenke om at du kommer uten mannen? At han får slappet av litt hjemme? At han jobber i hagen? At han er syk? At han har andre planer? Du virker litt paranoid, ærlig talt. By litt på deg selv, snakk med disse folka som tydeligvis vet hvem du er (og hvorfor er det farlig egentlig?), eller vær totalt usosial og sitt med nesa i mobilen (da tenker de nok litt ja), men det billigste er at du er der for barna dine! Anonym poster: 99cd8d97458991e0bd2cd9550c132d83 Barnslig? Paranoid? Har du i det hele tatt HØRT OM angst før? HI: Kjempebra at du bestemte deg for å dra! Jeg har også sosial angst, og tror nok jeg hadde dratt. Hadde hatt det helt jævlig i den situasjonen du beskriver, men har bestemt meg for at mitt barn ikke skal gå glipp av noe pga mine problemer. Nå er barnet mitt bare 1 år, så det har ikke vært allverdens med sosiale begivenheter enda. Jeg VET derfor ikke om jeg hadde klart dette i tillegg til mange andre ting, som det høres ut som du har gjort. Men jeg håper og tror at jeg også kommer til å klare det! Anonym poster: 3466f0430cf511056de40d1306d6e66c Ja, HI fremstår som barnslig i det siste svaret sitt. Ja, jeg vet hva angst er, men enda viktigere, jeg vet hva det kan gjøre med barndommen til uskyldige barn som bare må akseptere at angsten bestemmer, og at den setter begrensinger for barnas aktiviteter og muligheter for sosialisering. Anonym poster: 99cd8d97458991e0bd2cd9550c132d83 Oi oi oi, vet du hva du kan få lov å kalle meg barnslig, paranoid ja alt du måtte ønske:) Ditt problem. Høres ut som du kanskje er bitter over noe? Din egen barndom? Vel mine barn har ALDRI gått glipp av noe sosialt, vil faktisk si vi er ganske så sosiale som alltid er med venner, barna er ute å leker, vi inviterer hjem osv. JA pappaen har vært med på mye av dette, men ikke alt fordi han jobber ganske mye også, men har likevel prøvd å legge opp til mest mulig når han kan være med også... Har og krevende barn som man egentlig må være 2 på til tider. Uansett jeg GIKK og jeg hadde med meg søsteren min faktisk. Det var helt greit. Vi var der til og med i 3.5 timer . Ungene er fornøyde, jeg er fornøyd. HI Anonym poster: 17b75c36f85c02dbc6e3818f4a3f9382
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #17 Skrevet 5. mai 2013 Faen heller jeg drar til teite parken!! Spurte ungene hva de mest ville..park eller svømmehall/kino..de sa park..så da må jeg rett og slett!! Huff og Huff....er helt dårlig. ALLE kommer til å se på meg. Jeg kommer alene uten mann + jeg er ikke sosial av meg. Veldig morsomt når vi sosiale barn da springer alle veier og prater med vennenne sine og jeg bare sitter der:/ men jeg får holde ut...dette skal ungene få gå på!!!! Pleier alltid ha mannen med på slike ting, han er så flink til det. jeg føler meg alene nå! Anonym poster: 17b75c36f85c02dbc6e3818f4a3f9382 Kjempe bra :-) Nå Ble jeg glad :-) kanskje du og får det gøy. Lykke til Anonym poster: 974d0260210dd52446bcdab4627630be Det var koselig faktisk:) HI Anonym poster: 17b75c36f85c02dbc6e3818f4a3f9382
Honningmelon Skrevet 5. mai 2013 #18 Skrevet 5. mai 2013 Jeg kan godt forstå deg. Jeg har ikke sosial angst, men det er ikke alt jeg syns det er like alright å møte opp alene på (om mannen ikke kan bli med). Men, det går som regel greiere enn man tror. Dette fikser du
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2013 #19 Skrevet 5. mai 2013 Jeg kan godt forstå deg. Jeg har ikke sosial angst, men det er ikke alt jeg syns det er like alright å møte opp alene på (om mannen ikke kan bli med). Men, det går som regel greiere enn man tror. Dette fikser du Søsteren min da i dag på vei ut at det er nok andre som kan føle det samme. Vet også om andre som ikke liker en haug med mennesker samlet, og jeg synes det er alltid litt verre når det er folk jeg kjenner eller vet hvem er..... Det går gikk fint. Mannen gleder seg til å være med neste gang når vi skal dit med familien hans og en gjeng vi kjenner, kjekkere da:) Var gøy og ha med søsteren min dag, følte meg ikke så alene. HI Anonym poster: 17b75c36f85c02dbc6e3818f4a3f9382
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå