Flere enn meg som har et trøblete forhold til mat?

[Anonym bruker]

Selv om jeg håper ingen har det, så vil jeg gjerne vite om jeg har noen frender der ute i samme situasjon.

Jeg sliter veldig med mat. Jeg spiser alt for mye fordi jeg er så glad i mat. Og så blir jeg innimellom bulimisk fordi jeg får angst for å legge på meg. Jeg prøver dietter, men detter alltid av etter kort tid fordi jeg ikke klarer å holde meg til det jeg skal spise. Så ja, jeg er feit.

 

Godteri er ikke så nøye, det er mat jeg vil ha. Forskjellig hver dag, alt fra brødskiver til biff. Det eneste som er fast er at jeg ikke klarer å begrense meg.

 

Det syke er at jeg føler på en måte at jeg har fått kontroll over livet mitt nå. Jeg er på en måte fornøyd med å være sånn, fordi at siden ingen vet om dette, så har jeg en egen kontrollmekanisme over livet mitt. På en annen måte synes jeg det er kjipt, for jeg har virkelig ikke et normalt forhold til mat. Hver gang ejg spiser med andre må jeg se på hvor mye de spiser for å vite når jeg skal si stopp. Jeg blir ikke mett. Jeg tenker alltid på mat. Når jeg skal på shopping feks så tenker jeg alltid først på hvilke kafeer som har best mat og hva jeg har lyst på, og så velger jeg hvor jeg skal dra ut i fra det. Jeg planlegger det meste rundt mat, og jeg takler ikke å miste et måltid. Da blir jeg fysisk syk.

 

Er det bare jeg som har det sånn? Tenker at det kanskej kan hjelpe meg på rett spor å høre om andre som er i lignende situasjoner.

Og før noen sier "skaff hjelp". Jeg har prøvd. Og etter den behandlingen jeg fikk intreserer det meg ikke å prøve igjen.

 

Anonym poster: 37d07dad895a2f0c27d295650d542909

[Anonym bruker]

Jeg er dessverre omvendt. Vil ikke ha mat.. Bare søtt. Bare kaker. bare godteri. Ingen hjelp i meg.

 

Anonym poster: af52506f49b9408425a07edd0577010a

[Anonym bruker]

Har dessverre ingen hjelp, har også litt trøblete forhold til mat.

 

For en stund siden datt jeg ned i kjelleren med angst og depresjon ved min side. Det var såvidt jeg klarte å ta vare på barna. Når jeg prøvde å spise gikk det ikke ned, det stoppet liksom opp. Hadde null matlyst, noe som ikke er slik jeg er til vanlig. Til vanlig spiser jeg mye. Jeg blir mett, men jeg tror jeg spiser for mye og for usunt.

 

Anonym poster: ee5661a676a293819d4600e3f9f38514

[Anonym bruker]

jeg har spiseproblem som går ut på å spise for lite..

og selv om du har prøvd og blitt møtt dårlig, så vil jeg likevel anbefale deg å ikke gi deg. Jeg har og blitt møtt dårlig med mitt problem, men jeg vil ikke ha det sånn resten av livet, så da kjemper jeg videre i en annen retning.

 

Anonym poster: 406090d3fe845306deaa128a2edc1c56

[Anonym bruker]

Jeg har det ganske likt. Har også prøvd å få hjelp, fra flere forskjellige instanser, men det er ingen hjelp å få virker det som. Blir bare fortalt alt jeg vet så godt fra før om hvordan jeg egentlig burde spise. Lurer på om de tror det funker på de med anoreksia også...

 

Anonym poster: fbdbed8c03bdce0e12034e88c2486098

[Anonym bruker]

Tja, det eneste problemet jeg har ift til mat er at jeg spiser veldig lite. Utrolig nok er jeg ikke spesielt tynn akkurat ;-) Veier rundt 56 kilo og er 160 cm. Matproblemene mine startet i 2011 da jeg ble plaget med hovne mandler. Greide å spise mindre og mindre og nå spiser jeg veldig små porsjoner og blir mett av det.Jeg kan og fantasere om hva jeg har lyst på. Spise litt og så er det stopp altså..

 

Anonym poster: d03f4eb5bad8882656eac349fcddbc92

[Anonym bruker]

Jeg er dessverre omvendt. Vil ikke ha mat.. Bare søtt. Bare kaker. bare godteri. Ingen hjelp i meg.

 

Anonym poster: af52506f49b9408425a07edd0577010a

 

Jeg hadde det som deg, men så ble jeg syk og nå vil faktisk ikke kroppen min ikke ha søt lenger. Jeg sliter nå veldig med å finne på hva jeg skal spise for jeg har ikke lyst på noe.

Merklig nok så er det da sånn at når maten står foran meg klarer jeg ikke å stoppe å spise og overspiser. Håper dette bare er en reguleringsfase og at et eller annet sted på veien kommer jeg til å oppleve det å bli sulten og det å være mett.

Et annet problem for meg er at jeg sliter med å spise når jeg er borte eller rundt folk utenfor min nærmeste familie. Jeg er tynn (normal bmi) og det hintes til stadighet frempå at jeg må lide av en spiseforstyrrelse, det fører til at jeg føler at andre følger veldig med på hva jeg spiser. Er jeg på resturant klarer jeg aldri å spise opp maten min, mens er jeg hjemme kan jeg spise tre porsjoner. Nå har jeg gått over til å spise middag av mindre tallerkener.

 

Anonym poster: 125d7cb0c64dafea610b92f331eeadfd

[Anonym bruker]

Selv om jeg håper ingen har det, så vil jeg gjerne vite om jeg har noen frender der ute i samme situasjon.

Jeg sliter veldig med mat. Jeg spiser alt for mye fordi jeg er så glad i mat. Og så blir jeg innimellom bulimisk fordi jeg får angst for å legge på meg. Jeg prøver dietter, men detter alltid av etter kort tid fordi jeg ikke klarer å holde meg til det jeg skal spise. Så ja, jeg er feit.

 

Godteri er ikke så nøye, det er mat jeg vil ha. Forskjellig hver dag, alt fra brødskiver til biff. Det eneste som er fast er at jeg ikke klarer å begrense meg.

 

Det syke er at jeg føler på en måte at jeg har fått kontroll over livet mitt nå. Jeg er på en måte fornøyd med å være sånn, fordi at siden ingen vet om dette, så har jeg en egen kontrollmekanisme over livet mitt. På en annen måte synes jeg det er kjipt, for jeg har virkelig ikke et normalt forhold til mat. Hver gang ejg spiser med andre må jeg se på hvor mye de spiser for å vite når jeg skal si stopp. Jeg blir ikke mett. Jeg tenker alltid på mat. Når jeg skal på shopping feks så tenker jeg alltid først på hvilke kafeer som har best mat og hva jeg har lyst på, og så velger jeg hvor jeg skal dra ut i fra det. Jeg planlegger det meste rundt mat, og jeg takler ikke å miste et måltid. Da blir jeg fysisk syk.

 

Er det bare jeg som har det sånn? Tenker at det kanskej kan hjelpe meg på rett spor å høre om andre som er i lignende situasjoner.

Og før noen sier "skaff hjelp". Jeg har prøvd. Og etter den behandlingen jeg fikk intreserer det meg ikke å prøve igjen.

 

Anonym poster: 37d07dad895a2f0c27d295650d542909

 

Jeg var som deg. For min del har det hjulpet å gå over til lavkarbo. Da blir jeg mett på en helt annen måte - men jeg kan likevel spise mye uten at det går i nevneverdig grad ut over vekta. Mange år med bulimi blir kontrollert av dette. Så nå er det lengre og lengre mellom oppkastdagene...

 

Anonym poster: 80496e7dbf00154e379e6c860fa3776e