... og der gikk han og la seg!

[Anonym bruker]

Tror jeg dævver. Her står jeg opp med minsten, spiser frokost med henne og leker til hun er trett og tar første luren. Deretter tar jeg meg en dusj, fullfører en skoleoppgave jeg har jobbet med og vasker tøy og rydder stue og kjøkken. Når minsten våkner igjen våkner samboeren også.

Stort sett jeg som tar meg av jenta resten av dagen, fordi han diller på kjøkken en times tid og andre småting. Jeg gir henne middag, han ser på fotball. Når jeg så lager grøt og starter med å gi henne den, går han og legger seg! Jeg smeller opp døra (han smalt den godt igjen selv på veien inn) og spør om vi ikke er en familie og om han ikke kan være med oss. Nei, han er trøtt, han. Stakkars. Er jo ikke rart han er trøtt, han valgte jo, som alltid, å sitte lenge oppe i går kveld. Er jo derfor han både må sove ut om morgenen og tydeligvis ta seg en lur kl. 7. Herlighet. Og gjett hvem som må opp med jenta igjen i morgen, fordi han jo må hvile seg ettersom han velger å gjenta sukseen med å sitte oppe halve natta? Joda.

 

Jenta er fantastisk, så jeg koser meg jo med henne, men jeg synes det er tullete opplegg av faren. Jeg tok dette opp mandag denne uka, og han forstod jo det. La seg tidlig mandag, litt seinere på tirsdag og deretter seinere og seinere. Sengekos blir det så godt som aldri lenger, fordi vi aldri legger oss samtidig. Hva skal jeg finne på nå? Kommunikasjon fungerte tydeligvis ikke.

 

Puh. Utblåsning. Takk!

 

Anonym poster: 529ba862c2fff2d2f9b10d1bd1647984

[Anonym bruker]

oioioi! Ikke særlig kos det der. Han må vel skjønne at det er et poeng å tilbringe tid med familien sin???!?!?

 

Anonym poster: 5500fc0edac6571e31507829c4561287

[Anonym bruker]

Ikke veldig kos, nei. Han har permisjon, så han bruker jo mye tid på henne på hverdagene, men det virker som om han vil ha "fri" om kvelden og i helgene. Delvis fra henne, i stor grad for meg - alenetid, må vite.

 

Anonym poster: 529ba862c2fff2d2f9b10d1bd1647984

[Anonym bruker]

Merkelig at han skal sove så mye?? Deprimert?

 

Anonym poster: 2a1c7e747869b6a352b3e470057a3cff

[Anonym bruker]

Merkelig at han skal sove så mye?? Deprimert?

 

Anonym poster: 2a1c7e747869b6a352b3e470057a3cff

 

Nei, det tror jeg ikke. Han sover nok ikke så mye mer enn meg sammenlagt, men velger å legge seg såpass seint om natta at han blir liggende til utpå formiddagen. Det er der problemet ligger - jeg legger meg slik at vesla skal ha noen å stå opp med om morgenen, han legger seg seint fordi han vil ha alenetid på kvelden og får dermed også mer alenetid på morgenen fordi han må sove ut. Forsøker jeg meg på å sitte oppe like lenge, ender det bare med at jeg får alt for lite søvn fordi jeg må stå opp tidlig dagen etter. Han sover nemlig tungt, og når hun våkner våkner jeg og. Å forsøke å sparke ham ut av senga da hjelper bare delvis, for på den tida det tar å få vekket ham blir jeg rimelig våken selv.

 

Anonym poster: 529ba862c2fff2d2f9b10d1bd1647984

[Gjest yrild]

Jeg sier det igjen, men det er en upopulær ting her inne... He he...

 

Jeg ville kastet ut Tv og data inntil han klarer å prioritere dere foran dem (jeg regner med at det er det han gjør til langt på natt).

 

Selv kan jeg bli helt hekta på serier, tv o.l. Og da sitte oppe halve natta, men det ville ikke falt meg inn og lagt ansvaret da over på min mann hele dagen fordi jeg er selvforskyldt trøtt!

 

Jeg ville nok også bare ha satt vesla på magen hans full av grøtflekker og sagt at nå går jeg ut en tur og får litt frisk luft og så kan du ta kveldstellet.... Er nok litt "kjipere" enn mange av konene her inne, men har jo da også aldri endt opp med en mann som ikke tar sin del av det som må gjøres i hverdagen...

[Gjest yrild]

I tillegg har min mann og jeg en klar avtale om at en av oss sover ut lørdag, den andre søndag. Da kan jo mannen din med god samvittighet sitte oppe på fredag (fordi han får sove så lenge han vil på lørdag) men blir uansett nødt til å stå opp tidlig på søndagen.

 

Høres ut som om dere må ha klare avtaler!

[SagflisiHåret]

Herregud, du må sette KRAV til gubben! Hvorfor i all verden skal ikke du få sove ut om morgenen???

[Gjest]

Jobber han ikke eller?

[Anonym bruker]

Takk for alle svar!

 

Yrild: Jeg har forsøkt den måten også. Vi står begge opp relativt tidlig alle hverdager, så vi skal sove ut hver vår helgedag. Problemet er bare at han ikke våkner på sin dag! Han hører rett og slett ikke når mini våkner, så ofte ender det opp med at jeg står opp begge helgedagene likevel. En dag presterte han å si at han jo hadde stått opp tidlig. At han gikk og la seg igjen etter å ha skiftet bleia hennes og sov videre like etterpå glemte han visst. Å kaste ut tv og data har jeg ikke forsøkt enda, men da tror jeg like gjerne jeg kan kaste ut gubben.

 

Sagflis: Jeg gjør så godt jeg kan

 

Anonym poster: 529ba862c2fff2d2f9b10d1bd1647984

[Anonym bruker]

Lynette: Han har pappaperm, jobber til vanlig

 

Anonym poster: 529ba862c2fff2d2f9b10d1bd1647984

[Koala *g07*]

Høres ut som han er inne i en ond sirkel.. Du må jo prate med han. Kan jo ikke fortsette slik.

[Anonym bruker]

Og igjen sier jeg det, dere damer her inne finner dere i så mye rart fra mannfolka deres!! Virker ikke som om de har hørt om respekt!

 

Anonym poster: 9dd10da26593a8edfea097f0fa1e5555

[Tommelopp!]

vi slet med dette en lang stund.. Mannen min var alltid trøtt og sliten, og kunne sove storparten at tiden han var hjemme. Tvang han til å ta en tur til legen, og resultatet var lavt stoffskifte.. Etter noen uker på medisiner var han som før!

[Mia_73]

Du burde vise ham statistikken som viser at de fleste forhold går i oppløsning i småbarnsperioden. Det han holder på med er oppskriften til samlivsbrudd. Hvem gidder å bo sammen med en slik mann i lengda?

 

At dere begge har hver sin helgedag der dere kan sove lenge må du rett og slett kreve. Selv om han ikke våkner av barnegråt gjør du det, så min løsning ville være å vekke ham, så kan du i det minste slumre eller slappe av etterpå. Jeg hadde ikke stått opp på hans dag selv om jeg våknet først.

[Anonym bruker]

Ikke finn deg i det! I morgen den dag går du inn på soverommet til han med jenta, setter hun i sengen -og sier klart i fra om at du må ut en tur. Han må få riktig døgnrytme, og for å få det må han opp tidlig, være trøtt og legge seg til normal tid.

 

 

Anonym poster: a9d27ad10dc719adf4c98a13dfb0f882

[ms.Pond]

Uansett om du våkner ved å vekke han så oppnår du det som i utgangspunktet var avtalen - at han skulle stå opp med barnet. Du skal ikke løfte en finger for han den morgenen, men ta deg en lang dusj, en kopp kaffe på sengen mens du leser en bok, en joggetur, en cafetur, hva som helst, så lenge du sørger for at han er oppe med barnet deres på den dagen han skal stå opp. Den tiden blir din gudinnetid, og etterhvert som han lærer seg at han må stå opp uansett, så får du nok sove

 

På den måten kan han fint sitte oppe en kveld/natt og sove utpå formiddagen neste dag, men da vet han at du kommer og tupper han ut av senga neste morgen. Nå har han skjønt at du tar støyten for han og dermed gjør han som han vil.

 

Sett ned foten kvinne, nok er nok! Brøl som den løven du er og krev respekt!

 

[Anonym bruker]

Hmmm den mannen høres nesten ut som meg. Vært hjemme i mammaperm frem til nå og kjedet rett og slett vettet av meg. Og en krevenede baby. Bare gledet meg til å være alene når alle hadde lagt seg m.m

Mulig han mistrives med å være hjemme?

 

Anonym poster: db0435d9e449631c7265578e0c53d10c

[Anonym bruker]

Takk for svar, herlige damer!

 

Ser nå fram til lang morgen med kaffe og goood tid på badet. Kvinner meg opp!

 

... og lavt stoffskifte er det jeg som har, han får ikke bruke det påskuddet Tror egentlig at han trives hjemme, han går ikke veldig mye ut eller noe. Spiller fotball et par ganger i uka, og koser seg med det.

 

HI

 

Anonym poster: 529ba862c2fff2d2f9b10d1bd1647984

[Anonym bruker]

Kjenner godt til problemet ditt, har det på samme måte. Mannen min sier bare at han er så sliten han, at han ikke vokner om morningen, ...og at han alltid har hatt det slik - mer har han ikke å si om den saken.

 

Anonym poster: 642a8baaf0430a3ced3267254de0bca5

[Anonym bruker]

Merkelig at han skal sove så mye?? Deprimert?

 

Anonym poster: 2a1c7e747869b6a352b3e470057a3cff

 

Nei, det tror jeg ikke. Han sover nok ikke så mye mer enn meg sammenlagt, men velger å legge seg såpass seint om natta at han blir liggende til utpå formiddagen. Det er der problemet ligger - jeg legger meg slik at vesla skal ha noen å stå opp med om morgenen, han legger seg seint fordi han vil ha alenetid på kvelden og får dermed også mer alenetid på morgenen fordi han må sove ut. Forsøker jeg meg på å sitte oppe like lenge, ender det bare med at jeg får alt for lite søvn fordi jeg må stå opp tidlig dagen etter. Han sover nemlig tungt, og når hun våkner våkner jeg og. Å forsøke å sparke ham ut av senga da hjelper bare delvis, for på den tida det tar å få vekket ham blir jeg rimelig våken selv.

 

Anonym poster: 529ba862c2fff2d2f9b10d1bd1647984

Hvis han ikke får sove selv om han prøver så hjelper det jo ikke å legge seg tidlig.

 

Tiden en sover er uansett ikke det samme som alenetid! Slik jeg ser det har du alenetid på morgenen mens barnet sovner første hvil, og han alenetid på kvelden etter dere har lagt dere. Men kan ikke du hjelpe ham å holde seg våken resten av dagen når du først er i huset? Så sovner han i hvert fall litt tidligere i kveld, om ikke han sliter med innsovning på natta.

 

Anonym poster: 49813b1bee3a7002ffa3f98a9b96fa75

[Gjest yrild]

Takk for alle svar!

 

Yrild: Jeg har forsøkt den måten også. Vi står begge opp relativt tidlig alle hverdager, så vi skal sove ut hver vår helgedag. Problemet er bare at han ikke våkner på sin dag! Han hører rett og slett ikke når mini våkner, så ofte ender det opp med at jeg står opp begge helgedagene likevel. En dag presterte han å si at han jo hadde stått opp tidlig. At han gikk og la seg igjen etter å ha skiftet bleia hennes og sov videre like etterpå glemte han visst. Å kaste ut tv og data har jeg ikke forsøkt enda, men da tror jeg like gjerne jeg kan kaste ut gubben.

 

Sagflis: Jeg gjør så godt jeg kan

 

Anonym poster: 529ba862c2fff2d2f9b10d1bd1647984

 

Hvis han klarer å komme seg på jobb så burde han kunne klare å stå opp med barnet også! Det er en dårlig unskyldning...!

 

Min mann hører ofte barna først på morgenen, men så lenge jeg er bevisst på at det er min morgen å stå opp så kreker jeg meg opp!

[Anonym bruker]

Merkelig at han skal sove så mye?? Deprimert?

 

Anonym poster: 2a1c7e747869b6a352b3e470057a3cff

 

Nei, det tror jeg ikke. Han sover nok ikke så mye mer enn meg sammenlagt, men velger å legge seg såpass seint om natta at han blir liggende til utpå formiddagen. Det er der problemet ligger - jeg legger meg slik at vesla skal ha noen å stå opp med om morgenen, han legger seg seint fordi han vil ha alenetid på kvelden og får dermed også mer alenetid på morgenen fordi han må sove ut. Forsøker jeg meg på å sitte oppe like lenge, ender det bare med at jeg får alt for lite søvn fordi jeg må stå opp tidlig dagen etter. Han sover nemlig tungt, og når hun våkner våkner jeg og. Å forsøke å sparke ham ut av senga da hjelper bare delvis, for på den tida det tar å få vekket ham blir jeg rimelig våken selv.

 

Anonym poster: 529ba862c2fff2d2f9b10d1bd1647984

Hvis han ikke får sove selv om han prøver så hjelper det jo ikke å legge seg tidlig.

 

Tiden en sover er uansett ikke det samme som alenetid! Slik jeg ser det har du alenetid på morgenen mens barnet sovner første hvil, og han alenetid på kvelden etter dere har lagt dere. Men kan ikke du hjelpe ham å holde seg våken resten av dagen når du først er i huset? Så sovner han i hvert fall litt tidligere i kveld, om ikke han sliter med innsovning på natta.

 

Anonym poster: 49813b1bee3a7002ffa3f98a9b96fa75

 

Tja. Både enig og uenig. Om han ikke får sove når han legger seg tidlig, skyldes det kanskje at han allerede har sovet på dagtid/utover morgenen?

 

Er egentlig enig i at tiden man sover ikke skal gå som alenetid. Samtidig ser jeg ikke helt på tida der hun har første hvil som alenetid for min del. Den tida går med på å rydde litt, stelle meg og vente på at hun skal våkne - det er ikke lange luren hun har. Dessuten kan han gjerne våkna i mellomtida, og da blir det jo ikke alenetid lenger. Når det er sagt er jeg glad om han kommer seg opp til da, så da får alenetida være

 

Når jeg har "alenetid" om morgenen og hun våkner, skjer en av to ting: Han våkner og kommer inn med henne, eller han våkner ikke og jeg går inn til henne. Uansett er det altså jeg som tar meg av henne på den ene eller andre måten, så går han og steller seg, spiser eller lignende. Når han har alenetid om kvelden/natta, og hun våkner, er det fremdeles jeg som tar henne. Da er det amming eller en tutt som trengs. Tar ikke lange stunden, men går utover nattesøvnen min, og hans alenetid påvirkes ikke.

 

Skal forsøke å holde ham våken på dagtid. Er ikke slik at han legger seg daglig, altså. Han blir bare litt furten hvis jeg ber ham om å ikke sovne, og da blir jeg furten, og så... ja.

 

Anonym poster: 529ba862c2fff2d2f9b10d1bd1647984

[Anonym bruker]

Takk for alle svar!

 

Yrild: Jeg har forsøkt den måten også. Vi står begge opp relativt tidlig alle hverdager, så vi skal sove ut hver vår helgedag. Problemet er bare at han ikke våkner på sin dag! Han hører rett og slett ikke når mini våkner, så ofte ender det opp med at jeg står opp begge helgedagene likevel. En dag presterte han å si at han jo hadde stått opp tidlig. At han gikk og la seg igjen etter å ha skiftet bleia hennes og sov videre like etterpå glemte han visst. Å kaste ut tv og data har jeg ikke forsøkt enda, men da tror jeg like gjerne jeg kan kaste ut gubben.

 

Sagflis: Jeg gjør så godt jeg kan

 

Anonym poster: 529ba862c2fff2d2f9b10d1bd1647984

 

Hvis han klarer å komme seg på jobb så burde han kunne klare å stå opp med barnet også! Det er en dårlig unskyldning...!

 

Min mann hører ofte barna først på morgenen, men så lenge jeg er bevisst på at det er min morgen å stå opp så kreker jeg meg opp!

 

Han klarer nok å komme seg opp, sånn egentlig, han bare vet at jeg kommer meg opp om han drøyer det lenge nok. Dessuten har han fleksitid, så han er ikke nødvendigvis så tidlig oppe i ukedagene heller, noe som igjen fører til at han blir lenger borte om kvelden slik at vi får enda mindre familietid.

 

Sa til ham i går at jeg hadde tenkt å sove ut. Hvem stod opp i dag, lot meg sove og kom etterhvert inn til meg med en kopp kaffe? Håper det varer!

 

Takk for alle svar

 

Anonym poster: 529ba862c2fff2d2f9b10d1bd1647984