Anonym bruker Skrevet 3. mai 2013 #1 Skrevet 3. mai 2013 Er en jente i klassen til datteren min som er skikkelig arrogant og rett og slett bortskjemt. Kjenner litt til familien hennes da de bor i gata ovenfor oss. Datteren får alltid viljen sin og er vant med å styre "showet" hjemme. Har selv vært vitne til dette. Jenta mi er en sosial men litt sjenert jente, og jeg merker hun blir stille og "rar" når hun er med denne jenta. Tror datteren min er litt redd henne. Hun kan si frekke ting, og overstyrer barnet mitt, det har jeg selv vært vitne til. What to do? Vil liksom heller ikke havne i krangel med foreldre allerede i 1 klasse, og jeg tror moren er litt blind for hennes "gull" barn som aldri gjør noe galt om dere skjønner..... Dessuten er moren en venninne av ei jeg kjenner igjen og vi bor jo i samme nabolag. Dette plager meg da jeg ser at barnet er seg selv hos andre venner, men ikke dette barnet. Dette barnet er ikke uttalt frekk i munnen, men litt sånn mer skjult baksnakking noe jeg ikke kan fordra. Anonym poster: df6aff6fe856e1cb1d3f0d0b0e533c05
hysterika Skrevet 3. mai 2013 #2 Skrevet 3. mai 2013 Du må prøve å tenke at dette ikke er ungens feil. Vi har også en sånn i klassen, jenta mi går i 5.nå, og det jeg har gjort, er at jeg alltid har inkludert ungen, samtidig som våre grenser har vært helt tydelige. Det er ikke lov å være frekk hos oss, det er ikke lov å snakke stygt om andre, det er ikke lov å erte ... Samtidig har jeg alltid vært klar på at hun er velkommen. Jeg tror det funker, hun kommer fortsatt til oss
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2013 #3 Skrevet 3. mai 2013 Det går seg ofte til etter et år eller to, men kansje dere kan gjøre noe ved å la jentene bli bedre kjent? Anonym poster: be26c390bb5d229ccf0c8bb59fdca702
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2013 #4 Skrevet 3. mai 2013 Det går seg ofte til etter et år eller to, men kansje dere kan gjøre noe ved å la jentene bli bedre kjent? Anonym poster: be26c390bb5d229ccf0c8bb59fdca702 Problemet er at jenta kjenner veldig godt til jenta mi. De var bestevenner i barnehagen.......! Nå er jeg bare glad de ikke er så mye sammen, for jenta mi trenger ikke slike venner. Men poenget er om jeg skal si noe til lærer eller mor? spørre om det er noe de har merket? altså lærer. HI Anonym poster: df6aff6fe856e1cb1d3f0d0b0e533c05
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2013 #5 Skrevet 3. mai 2013 Du kan nevne det ved foreldresamtaler, kanskje? Det er vel nettopp slike ting slike samtaler er til, vil jeg tro. Til en viss grad må jo datteren din lære å takle slike folk, så viktig at du prøver å gi henne 'verktøy' til å håndtere slike situasjoner og ikke bare lar det være opp til voksne å ordne opp. Vi har vært gjennom litt av det samme og jeg vil gjerne høre fra anonym lenger oppi her som sier det pleier å gå seg til etter noen år. Gjør det som regel det? Hvordan kan det ha seg? Anonym poster: fdbb7f85d66b51bd7463597d18b4024a
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2013 #6 Skrevet 3. mai 2013 Du kan nevne det ved foreldresamtaler, kanskje? Det er vel nettopp slike ting slike samtaler er til, vil jeg tro. Til en viss grad må jo datteren din lære å takle slike folk, så viktig at du prøver å gi henne 'verktøy' til å håndtere slike situasjoner og ikke bare lar det være opp til voksne å ordne opp. Vi har vært gjennom litt av det samme og jeg vil gjerne høre fra anonym lenger oppi her som sier det pleier å gå seg til etter noen år. Gjør det som regel det? Hvordan kan det ha seg? Anonym poster: fdbb7f85d66b51bd7463597d18b4024a Ikke så lett å gi henne verktøy når jeg merker jeg overbeskytter henne veldig å maser mye om hun er slem mot henne. Dette fordi min datter i tillegg sliter med skolearbeidet og henger litt etter. Hun er usikker og sjenert, men samtidig en populær jente som har venner. Denne jenta plager henne litt, med at hun blir stiv og reservert når hun er i nærheten. Dette har jeg selv sett. Datteren min er ikke slik med andre venner hun kjenner. Men vi får se det an.... Har faktisk gitt beskjed til lærer at denne jenta overstyrer barnet mitt til tider, og lærer gav meg da tips om andre venner som kunne egne seg bedre. Ikke noe mer, men har som sagt ikke tatt dette opp som et problem heller på en måte..... HI Anonym poster: df6aff6fe856e1cb1d3f0d0b0e533c05
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2013 #7 Skrevet 3. mai 2013 Ikke lett å si hva du skal gjøre, men syns ikke du bare skal vente på at det går seg til ihvertfall. Hadde en sånn jente i klassen på barneskolen som gjorde livet til de andre jentene surt. Moren min mente at hvis hun prøvde å gjøre tiltak så ville det bli verre. Kan heller ikke huske at hun gav meg noen verktøy for å takle jenta. Husker spesielt godt at jenta var på besøk hos meg og igjen var ekkel og ufyselig og ledet an utfrysning av meg. Ringte gråtende til moren min og da hun kom hjem hadde hun meg seg is til alle sammen og sa ingenting. Det følte jeg var et skikkelig nederlag, at hun ikke forsvarte meg og snakket til denne jenta på noen måte. Føler det har preget meg at selv ikke min egen mor gjorde noe for å hjelpe meg. Anonym poster: e993367f57da5296d6fcad16ffb70114
Edelweis Skrevet 3. mai 2013 #8 Skrevet 3. mai 2013 som jeg skulle skrevet det selv HI. men hva kan jeg gjøre med det?
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2013 #9 Skrevet 3. mai 2013 Dette er selvfølgelig ting du tar opp - både på foreldresamtalen og direkte til froeldrene til barnet. Det er fullt mulig å ta det opp uten å fornærme noen! Vi er så heldig å ha et veldig godt foreldremiljø i vår 1. klasse. I vår klasse er vi veldig enige om at der hvor foreldrene kkjenner hverandre og ikke minst snakker med hverandre, så mobber ikke barna hverandre! Selvfølgelig har viv utfordringer i klassen vår også. Det er selvfølgelig klangling blant barna innimellom, men ungene vet veldig godt at vi foreldrene snakker sammen om disse tingene. Og derfor tror jeg det ikke utarter seg til noe mer enn helt normal "krangling". F.eks kan vår jente komme hjem fra skolen og si "jeg tror mamman til x kanskje ringer deg i kveld" meg; "hvorfor det da". Hun; "fordi det skjedde noe på skolen i dag og x ble lei seg"......... osv. Ser vi noen dom dominerer eller noen som blir ekskludert, så forsøker vi å lage situasjoner hvor slike ting blir tatt opp med ungene, vi lager "play-dates" hvis vi ser noen som faller litt utenfor osv. Selvfølgelig er vi ikke perfekte, og sannsynligvis skjer det ting vi ikke får med oss. Men poenget er at vi er trygge nok på hverandre til å kunne snakke om disse tingene uten at noen blir fornærmet. Akkurat DET tror jeg er viktig:) Anonym poster: f85db24aa6368d41a4b8a89ab04f0afd
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2013 #10 Skrevet 3. mai 2013 Høres litt ut som situasjonen i en av bhg i kommunen jeg bor. Der er det tydelig at det er en jentegjeng på 3-4 stk som styrer hele kullet som skal starte på skolen til høsten. Det er utfrysing, baksnakking, kommandering, mobbing etc på høyt plan. Ut i fra det jeg har hørt (vi har barna i en annen bhg, men har et par vennepar som har sine barn i denne bhg) gjør ikke bhg en dritt med det, og vil heller skyve problemet over på skolen..... Vi som har barna våre i den andre bhg i kommunen er veldig spente på hvordan skolestarten skal bli med disse sjefete jentene. I vår bhg er skolestartergruppa en helt annen gruppe, de er veldig rolige, alle leker med alle og det er veldig sjelden konflikter. Vi frykter at dette gode miljøet skal forsvinne når den andre gruppa blir blandet med "vår" gruppe. Hører at de ansatte i vår bhg også er veldig spente på hvordan overgangen blir. Foreldrene til de barna det gjelder på den andre bhg bare avviser all snakk om at det er problemer. De andre foreldrene har prøvd å snakke med dem flere ganger, men de avviser det med at det er vanlig godmodig erting, og at de andre i kullet må tåle såpass!! Da blir det vanskelig å finne løsninger på problemet. Helt utrolig at jenter allerede i bhgalder kan holde på sånn tenker jeg. Her skulle bhg ha satt inn tiltak for lenge siden, men som sagt dytter de problemet videre over til skolen.... Slik at problemene og mønsteret virkelig har fått satt seg.... Anonym poster: 471022461b058ffc7bf08f5b18aea8be
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2013 #11 Skrevet 3. mai 2013 Er en jente i klassen til datteren min som er skikkelig arrogant og rett og slett bortskjemt. Kjenner litt til familien hennes da de bor i gata ovenfor oss. Datteren får alltid viljen sin og er vant med å styre "showet" hjemme. Har selv vært vitne til dette. Jenta mi er en sosial men litt sjenert jente, og jeg merker hun blir stille og "rar" når hun er med denne jenta. Tror datteren min er litt redd henne. Hun kan si frekke ting, og overstyrer barnet mitt, det har jeg selv vært vitne til. What to do? Vil liksom heller ikke havne i krangel med foreldre allerede i 1 klasse, og jeg tror moren er litt blind for hennes "gull" barn som aldri gjør noe galt om dere skjønner..... Dessuten er moren en venninne av ei jeg kjenner igjen og vi bor jo i samme nabolag. Dette plager meg da jeg ser at barnet er seg selv hos andre venner, men ikke dette barnet. Dette barnet er ikke uttalt frekk i munnen, men litt sånn mer skjult baksnakking noe jeg ikke kan fordra. Anonym poster: df6aff6fe856e1cb1d3f0d0b0e533c05 Barn er ulike, og med mindre denne jenta faktisk gjør noe synlig galt- men bare er seg selv på godt og vondt, så synes jeg ikke du skal snakke slik om henne. Hun har helt sikkert mange gode egenskaper du ikke ser.Jeg stusser ellers over at du tar opp dette nå 8 uker før skoleslutt, og ikke før? Når det er sagt så ble min datter selv en stund i 1. klasse hakket på foran andre av en jente i klassen som kan være litt dominerende. Jeg så også at denne jenta klappet til en annen jente ved en anledning. Vi tok det forsiktig opp med læreren, og jeg har senere tatt initiativ til at de skulle bli kjent. Da vi inviterte jenta med hjem første gang, ble hun overrasket og veldig, veldig glad. Vi har nå blitt bedre kjent med jenta og familien, og jeg ser at hun er en sterk og litt dominerende jente- men hun har også mye humor, varme, omtenksomhet, er smart, oppfinnsom og snill, og våre barn kommer veldig godt overens nå . Min datter føler seg nå trygg på henne, liker å leke med henne, og sier selv fra om det er noe hun gjør som hun ikke synes er greit. Anonym poster: ea8a32697af9ce113db3f4c8688cba4f
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2013 #12 Skrevet 3. mai 2013 Slike personer som venninnen til jenta de fins det mange av rundt omkring. Jeg tror det er nyttig for jenta de å tidlig erfare slike personer. Bare ikke la det plage jenta de daglig, men en gang i ny og ne tror jeg går greit. Snakk med jenta de om at det ikke er fint å baksnakke andre, og støtt henne om du ser det trengs. Jeg hadde også ei slik venninne som barn, jeg hadde nok fått sjokk om jeg ikke hadde møtt slike jenter før jeg begynte på ungdomsskolen og de plutselig fantes i enhver krok. Anonym poster: 1a9f90f14af95425615ece2b18f1a889
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2013 #13 Skrevet 3. mai 2013 Så små barn glemmer heldigvis raskt at de har mislikt eller blitt plaget av noen, hvis en får stoppet det i starten. Jeg er ellers en mamma som sier fra til barna selv i en vennlig og streng tone at "Slikt er ikke greit å gjøre eller si" og "Det er lurt å være mot andre slik en vil at andre skal være mot deg", hvis jeg observerer noe. At noen dominerer mer enn andre har jeg inntrykk av at barna i 1. klasse veldig ofte klarer å ordne opp i og si fra om til hverandre selv. Anonym poster: ea8a32697af9ce113db3f4c8688cba4f
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2013 #14 Skrevet 3. mai 2013 Det er liksom det som er så vanskelig. Dette barnet har ikke sagt noe veldig slemt til barnet mitt, men hun styrer mye. Nå føler jeg egentlig at fremover så trenger jo ikke barnet mitt være med dette barnet mer heller, så kanskje jeg skal la det gå... Er på en måte enig med at hun må erfare slike personer også, jeg er og kan innrømme at jeg er litt overdrevent beskyttende mot dette barnet mitt da jeg ser at hun er mye mer usikker og sjenert enn de 2 andre barna mine som jeg aldri har tenkt å "beskytte" på den måten fordi svarer igjen og står opp for seg, noe dette barnet mitt ikke gjør...... Hun har heldigvis 2 venninner hun leker veldig godt med, så hun for fortsette å være mer med de. Men hva sier jeg om mammaen til denne jenta inviterer min datter med på noe med hennes datter? Jeg vil jo gjerne si sannheten, at beklager mitt barn har ikke bra av å være med ditt barn eller hun vil ikke, men vil ikke lage krig heller, men føler jeg kan ta det opp også, for det er jo sannheten! HI Anonym poster: df6aff6fe856e1cb1d3f0d0b0e533c05
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2013 #15 Skrevet 3. mai 2013 Jeg synes det er helt i orden å "slå ned på" oppførsel som ikke er ok ved å si vennlig fra når hun er sammen med dere. Ellers synes jeg at du skal snakke med moren hennes, og spørre om hun har inntrykk av at samspillet deres har forandret seg veldig og si at din datter ikke lengre trives like godt i hennes selskap. Det kan tenkes at jenta selv plages av noen andre, og prøver å "tøffe seg litt" ved å være slik videre mot din datter? Anonym poster: ea8a32697af9ce113db3f4c8688cba4f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå