Er det jeg som er altfor hårsår nå?

[Anonym bruker]

Har et arrangement om noen få dager, mange mennesker er invitert og vi har store forventninger her i huset. Så skjer det jo selvfølgelig at jeg rammes av feber. Jeg står for absolutt alt, klargjøring av huset hvor arrangementet skal være, baking, matlaging osv.

I tillegg har jeg eksamener neste uke, skulle brukt mer tid på å lese enn jeg får tid til nå.

 

Ringte til min mor som bor 400 meter fra meg, og fortalte hva som har skjedd. Jeg har fått feber, barnehagen har stengt og vi er stuck her hjemme. Jeg får gjort minimalt. Fortalte at jeg er ganske stresset, men formen er elendig. Hun har også fri fra jobb og er hjemme med et skolebarn. Hun har samboer, som også har fri fra jobb i dag.

 

Hun sa nesten ingenting. Bare "hm" og "ok". Hadde mest lyst til å skrike! Hun har aldri stilt opp når det gjelder slike ting. Hun kjøper dyre gaver så folk skal tro hun bryr seg, og slik at hun kan spille et skittent spill med meg resten av livet mitt ("Siden jeg kjøpte så dyr gave skal ikke jeg trenge å løfte en finger eller vise litt interesse for barnebarn og datter").

 

Hadde jeg vært mitt barn ville jeg tilbudt å hjelpe. Jeg sa at jeg er stuck hjemme med feberen, har ikke fått kjøpt inn alt som skal kjøpes inn osv. Hun kunne da tilbudt seg å hjelpe for ett kvarters tid ihvertfall, men det er for mye å spørre om.

 

Vi har en lang historie... Det blir for mye å skrive hit, men dette er ikke første gang jeg er såret over hennes handlinger. Hun bryr seg ikke om meg eller barnebarnet sitt, det vet jeg. Hver gang jeg prøver å fortelle henne noe om barnebarnet eller mitt liv, så avviser hun bare ved å se bort, rynke på nesen og begynne å snakke om sin kollega sine dovaner! Hun har ved flere anledninger sagt at "Nå vil jeg aldri mer snakke med deg, du betyr ingenting for meg. Jeg har det mye bedre uten å ha kontakt med deg". Etter to dagers tid tar hun igjen kontakt og beklager oppførselen sin. Jeg vet med meg selv at hun er virkelig syk, men jeg klarer likevel å bli såret av hennes oppførsel mot meg og barnebarnet.

 

Anonym poster: 2125de106d159448e0c17eee19078c26

[Anonym bruker]

Jeg har ikke så mye lurt å si til deg, men jeg ville helt klart blitt skuffet om det var min mor som sa og gjorde dette...! Det virker desverre som at dette er noe som ikke vil forandre seg om ikke det skjer noe veldig spesielt, så er redd for at du må senke alle dine forventninger til henne, for å beskytte deg selv og barnet ditt mot fremtidige skuffelser...

 

Anonym poster: 9780cf08200e88e807aab83a95b840d4

[duracellmamma]

Ikke bruk så mye energi på moren din. Hvor gammelt er barnet? Er det så lite at det kan sove i vogna mens du handler? Eller du gjør noe hjemme? Er det stort nok til å hjelpe til med noe hjemme? Da får du ungen i gang og de får også en liten mestringsfølelse samtidig som de holder på med noe mens du gjør det du skal ?

 

Jeg har vært alene med barn og det er masse jeg har måttet gjøre uten å ha noen til å passe lille. Mye som ble gjort med en liten en rundt barna

[Anonym bruker]

Skjønnert godt du er skuffet og vil slettes ikke kalle deg hårsår.

Jeg er alenemor og som 11.23 skriver er det bare å gjøre det du må selv om du har barnet. Det meste går seg til, og jeg vet det er tungt når en er syk, men det er utrolig hva en klarer når en bare må. Er barnet lite så sov nå om barnet sover,. Er barnet større så ta e paracet eller 2 og slapp av på sofaen. Sett på en film eller noe til barnet. Alt kjennes bedre etter litt søvn.

 

Deretter skriver du handleliste om det ikke er gjort og får mannen til å handle når han kommer hjem. Bruker du noen timer kvelder før arrangementet får du bakt mange kaker, kan også ta noen i kveld om det passer seg. Mannen(eller var du alene?) og du ka vaske i kveld eller i morgen kveld når barna er lagt seg. Rydd gjerne før så alt er klart, da er det raskt gjort. Rydd rom for rom:) Dette ka du få barnet til å hjelpe til meg. Lag det som en konkurranse på et eller annet vis.

 

Moren din må du bare slutte bruke energi på. Like greit at hun har lite med barnet ditt å gjøre. Antagelig vil hun skuffe barnet ditt på samme måte som hun har skuffet deg og ville sikkert sagt like mye stygge ting etterhvert.

 

Anonym poster: 35dca55a67618bf8a55fba6a073053f6

[Anonym bruker]

Skjønnert godt du er skuffet og vil slettes ikke kalle deg hårsår.

Jeg er alenemor og som 11.23 skriver er det bare å gjøre det du må selv om du har barnet. Det meste går seg til, og jeg vet det er tungt når en er syk, men det er utrolig hva en klarer når en bare må. Er barnet lite så sov nå om barnet sover,. Er barnet større så ta e paracet eller 2 og slapp av på sofaen. Sett på en film eller noe til barnet. Alt kjennes bedre etter litt søvn.

 

Deretter skriver du handleliste om det ikke er gjort og får mannen til å handle når han kommer hjem. Bruker du noen timer kvelder før arrangementet får du bakt mange kaker, kan også ta noen i kveld om det passer seg. Mannen(eller var du alene?) og du ka vaske i kveld eller i morgen kveld når barna er lagt seg. Rydd gjerne før så alt er klart, da er det raskt gjort. Rydd rom for rom:) Dette ka du få barnet til å hjelpe til meg. Lag det som en konkurranse på et eller annet vis.

 

Moren din må du bare slutte bruke energi på. Like greit at hun har lite med barnet ditt å gjøre. Antagelig vil hun skuffe barnet ditt på samme måte som hun har skuffet deg og ville sikkert sagt like mye stygge ting etterhvert.

 

Anonym poster: 35dca55a67618bf8a55fba6a073053f6

 

Når det gjelder lesing burde du jo egentlig ikke lagt arrangementet til helgen før. Dette om du kunne velge. Om det ikke var valgfritt(type konfirmasjon) burde du lest tidligere;) Dette vet du vel antagelig, men jeg tror jeg ville konsentrert meg om tilstelningen og det å bli frisk. I tillegg til barnet da. Du får ve neppe lest så mye i helgen og skal du stresse over det blir det bare verre.

 

Anonym poster: 35dca55a67618bf8a55fba6a073053f6

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode, trøstende ord

 

Til siste som svarte - jeg er alene med barnet, og derfor er det så vrient... Får liksom heller ikke noen til å gå i butikken for meg, eller passe på barnet. Barnet er 3,5 år, ganske lite hjelp å få, men hun forstår ihvertfall at mamma ikke kan bruke all min tid på henne akkurat nå. Hun leker og underholder seg selv til en stor grad, greier å kle på seg, gå på do og slike ting selv (heldigvis).

 

Fikk begynt litt med forberedelsene, men går saktere enn jeg ønsker. Har ikke paracet i huset heller, måtte låne paracet av naboen (dør-til-dør nabo) i dag tidlig. Så butikken MÅ vi til uansett i dag.

 

HI

 

Anonym poster: 2125de106d159448e0c17eee19078c26

[Gjest Antarctica]

Tåpelig megge. Folk som snakker sånn til deg bør ikke ha kontakt med deg, det har hun i alle fall rett i.

Hva med å skru ned nivået på arrangementet ditt? Nå vet jeg ikke hvor høyt du legger lista, men om du forteller gjestene at det er blitt litt mer "dugnadspreg" på evenementet pga sykdom, så er vel folk forståelsesfulle.