Grr. Om venninne som alltid svikter.

[Anonym bruker]

Jeg bor i en by hvor jeg ikke har så mange venner. Gjennom mannen min har jeg blitt kjent med en dame som har en datter på samme alder som min. Vi treffes innimellom og har lunsj hos oss eller dem. Vi har mange gode samtaler og trives godt i hverandres selskap. Det eneste problemet med henne er at hun virkelig liker å tilbringe tid med meg når vi er sammen, men ofte ikke følger opp fremtidige avtaler, skylder på at hun ikke fikk mailen, svareren virket ikke, etc.. Det fornærmer intelligensen min, men jeg tolererer det siden jeg ikke akkurat har mange venner her. Hun er sløv, surrete og glemsk i tillegg til at hun ikke er til å stole på.

 

Nå som datteren min er såpass ung (tre år) så koster det meg lite å tilbringe mesteparten av tiden hjemme, men i det siste har jeg hatt skikkelig lyst til å ta en kveld på byen. Antakligvis blir det et par år til neste gang dette behovet melder seg, for jeg er i slutten av tredveårene og har sparket godt fra meg.

 

Vi traff hverandre for to helger siden, og jeg nevnte dette behovet for henne. Hun hadde kjempelyst, og avtalte å gå ut denne fredagen siden det passet godt for begge to og mennene kunne ha barna. Jeg har gledet meg til det siden vi avtalte det, og har tenkt på hva jeg skal ha på meg, hva jeg skal ta med til vorspielet, hvor vi kan gå, osv..

 

Jeg er ikke noen viggo venneløs type, egentlig, bare så det er sagt. De fleste synes jeg er morsom, kul og sjarmerende, så jeg har ikke dårlig selvtillit. Men nå begynner jeg nesten å få det. På onsdag ringte jeg henne for å sjekke at vi fremdeles skulle treffes. Jeg fikk bare svareren hennes, men ba henne ringe meg snart så vi kunne avtale nærmere. Men IGJEN så ringer hun ikke tilbake! Jeg blir så irritert på meg selv for at jeg trodde på henne igjen, men hun virket så utrolig ivrig at jeg tenkte at hun ikke kom til å svikte denne gangen.

 

Det kommer til å gå som det alltid går; om hun tilslutt ringer så skjer det tidlig på fredagskvelden når det er alt for sent å sette igang med noe. Da sier hun at det er så synd at jeg trekker meg, som om at dette er min feil. Da har hun liksom sitt på det tørre, for hun ringte jo tilbake, liksom.

 

Jeg kommer ikke til å ta kontakt med henne igjen, bare la mannen min treffe mannen hennes. Om hun vil avtale noe nytt kommer jeg til å gi beskjed om at jeg tviler på at det blir noe av, for selv om jeg ikke akkurat har noe stort nettverk her så gidder jeg ikke dette. Dette er siste gang, for pokker. Grr.

 

Innspill? Tanker? Jeg vil bare vite hva andre tenker om dette.

 

 

 

 

 

 

Anonym poster: 8ed7a4a3e316427d44ed76b9012847b6

[Anonym bruker]

Begynner navnet hennes på M ? Kjenner meg utrolig godt igjen her, jeg ga til slutt opp. Ble så lei av brutte avtaler og kjipe kvelder hjemme fordi jeg hadde avtalt med non som sjeldent holdt avtale.

 

Jeg droppa henne, og angrer ikke !

 

Anonym poster: 1a4c369a60a4e9084006cca6ed1303c7

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Nei, det er ikke "M". Jeg antar at det finnes flere slike typer der ute, dessverre.

 

Det er litt vanskelig å droppe henne helt siden hennes mann og min er gode venner, men jeg kommer ikke til å glemme dette. Hun vet godt at jeg aldri finner på noe på egenhånd, og hvor mye jeg trenger dette. Derfor er det så utrolig dårlig å ikke engang ringe tilbake.

 

Jeg kommer til å holde det utrolig overflatisk neste gang vi treffes, for dette trenger jeg ikke å oppleve igjen.

 

HI, skuffet.

 

Anonym poster: 8ed7a4a3e316427d44ed76b9012847b6

[Anonym bruker]

Jeg syns du virker litt masete, og hun vil sikkert ikke si at hun syns det. Hun har nok andre ting å gjøre, andre venner etc. Virker som om du har klort deg fast i henne og helt glemt å finne andre venner.

 

Anonym poster: c11d5d3920f9abcdc4157e6067c65232

[Anonym bruker]

Jeg tror du bare må senke forventningene du har til henne. Jeg har også en sånn venninne, hun er rett og slett bare sånn at hun ikke føler noen forpliktelse ift avtaler og liker å gjøre det hun føler for der og da. Litt egoistisk rett og slett. Bruk energien din på noe annet, ikke gidd å være sur og fornærmet.

 

Anonym poster: 13bb643e3bca073bff8aadfdf89cb901

[Poetika med K]

Jeg har en slik venninne selv, og jeg vet at det ikke er noe ondskap fra hennes side, hun er bare et skikkelig surrehue og det er hun klar over selv også.

Derfor avtaler jeg aldri bytur kun med henne, da er vi gjerne flere. Så tar jeg det heller som en hyggelig overraskelse om hun dukker opp.

Siden du skriver at du ikke er Viggo venneløs og at folk flest synes du er morsom å være sammen med så skaff deg noen flere venner. Ikke sett alle kortene på hun som ikke følger opp.

Hvis du trives i hennes selskap når dere først er sammen så er synd å skulle kutte henne ut fullstendig, er det ikke?

[DaTuMa]

Jeg har også en sånn venninne. Ubrukelig på avtaler, men kjempegod venninne når vi er sammen. Du må bare forandre forventningene dine til henne. Jeg tar det som et pluss de gangene venninnen min gjennomfører avtalene vi lager. Og blir det ikkeno av så er det som forventet. Men jeg er veldig glad i henne og vil beholde henne som venn. For hun er en god venn når vi er sammen. Hun gjør det ikke for å være slem, hun bare er vimsete

[Anonym bruker]

Jeg har også ei sånn venninne. Og etter 6 år med brutte avtaler så har jeg sluttet å be henne med på ting.

 

Det verste er at de siste to årene er det hun som spør "hei søøte du, nå er det sååå lenge siden sist. Nå må vi møtes snart!" Jeg er hjemmeværende så jeg svarer at hun får finne en dag som passer for henne, men så hører jeg ikke mer. 3 måneder etter får jeg sms " hei kjære, nå mååå vi møtes snart".. Ehhh..javel.. Jeg svarer bare at jada, men har sluttet å holde av dagen. Hun avlyser alltid dagen før uansett. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor hun spør om hun ikke vil.

Vi bor på samme sted og har barn i samme klasser så vi møtes jo innimellom på skolen og i matbutikken. Og samme regla hver gang: huff, jeg har vært så opptatt med ditt og datt, men fra neste uke så roer det seg. Ringer deg så vi kan avtale noe.. Men jeg hører ingen ting.. Så som sagt, jeg jatter bare med henne men hun er venn med en annen mor i klassen og de er sammen hver uke, så jeg har bare latt det ligge

 

Anonym poster: c82c7984402ba1cc19be6c10994d1e65

[Anonym bruker]

Jeg bor i en by hvor jeg ikke har så mange venner. Gjennom mannen min har jeg blitt kjent med en dame som har en datter på samme alder som min. Vi treffes innimellom og har lunsj hos oss eller dem. Vi har mange gode samtaler og trives godt i hverandres selskap. Det eneste problemet med henne er at hun virkelig liker å tilbringe tid med meg når vi er sammen, men ofte ikke følger opp fremtidige avtaler, skylder på at hun ikke fikk mailen, svareren virket ikke, etc.. Det fornærmer intelligensen min, men jeg tolererer det siden jeg ikke akkurat har mange venner her. Hun er sløv, surrete og glemsk i tillegg til at hun ikke er til å stole på.

 

Nå som datteren min er såpass ung (tre år) så koster det meg lite å tilbringe mesteparten av tiden hjemme, men i det siste har jeg hatt skikkelig lyst til å ta en kveld på byen. Antakligvis blir det et par år til neste gang dette behovet melder seg, for jeg er i slutten av tredveårene og har sparket godt fra meg.

 

Vi traff hverandre for to helger siden, og jeg nevnte dette behovet for henne. Hun hadde kjempelyst, og avtalte å gå ut denne fredagen siden det passet godt for begge to og mennene kunne ha barna. Jeg har gledet meg til det siden vi avtalte det, og har tenkt på hva jeg skal ha på meg, hva jeg skal ta med til vorspielet, hvor vi kan gå, osv..

 

Jeg er ikke noen viggo venneløs type, egentlig, bare så det er sagt. De fleste synes jeg er morsom, kul og sjarmerende, så jeg har ikke dårlig selvtillit. Men nå begynner jeg nesten å få det. På onsdag ringte jeg henne for å sjekke at vi fremdeles skulle treffes. Jeg fikk bare svareren hennes, men ba henne ringe meg snart så vi kunne avtale nærmere. Men IGJEN så ringer hun ikke tilbake! Jeg blir så irritert på meg selv for at jeg trodde på henne igjen, men hun virket så utrolig ivrig at jeg tenkte at hun ikke kom til å svikte denne gangen.

 

Det kommer til å gå som det alltid går; om hun tilslutt ringer så skjer det tidlig på fredagskvelden når det er alt for sent å sette igang med noe. Da sier hun at det er så synd at jeg trekker meg, som om at dette er min feil. Da har hun liksom sitt på det tørre, for hun ringte jo tilbake, liksom.

 

Jeg kommer ikke til å ta kontakt med henne igjen, bare la mannen min treffe mannen hennes. Om hun vil avtale noe nytt kommer jeg til å gi beskjed om at jeg tviler på at det blir noe av, for selv om jeg ikke akkurat har noe stort nettverk her så gidder jeg ikke dette. Dette er siste gang, for pokker. Grr.

 

Innspill? Tanker? Jeg vil bare vite hva andre tenker om dette.

 

 

 

 

 

 

Anonym poster: 8ed7a4a3e316427d44ed76b9012847b6

 

Jeg tenker at du antagelig legger mer i deres vennskap enn hun. Mennene deres er venner og dere har møtes gjennom dem. Og møtes med barna nå og da. That`s it!

Antagelig vil du for henne være mer enn en bekjent, og med bakgrunnen deres syns jeg det er rart du omtaler henne som en venninne.

 

Anonym poster: f13f296a72dd62f3d801a0bb4144f910

[Anonym bruker]

Jeg har også ei sånn venninne. Og etter 6 år med brutte avtaler så har jeg sluttet å be henne med på ting.

 

Det verste er at de siste to årene er det hun som spør "hei søøte du, nå er det sååå lenge siden sist. Nå må vi møtes snart!" Jeg er hjemmeværende så jeg svarer at hun får finne en dag som passer for henne, men så hører jeg ikke mer. 3 måneder etter får jeg sms " hei kjære, nå mååå vi møtes snart".. Ehhh..javel.. Jeg svarer bare at jada, men har sluttet å holde av dagen. Hun avlyser alltid dagen før uansett. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor hun spør om hun ikke vil.

Vi bor på samme sted og har barn i samme klasser så vi møtes jo innimellom på skolen og i matbutikken. Og samme regla hver gang: huff, jeg har vært så opptatt med ditt og datt, men fra neste uke så roer det seg. Ringer deg så vi kan avtale noe.. Men jeg hører ingen ting.. Så som sagt, jeg jatter bare med henne men hun er venn med en annen mor i klassen og de er sammen hver uke, så jeg har bare latt det ligge

 

Anonym poster: c82c7984402ba1cc19be6c10994d1e65

 

Høres ut som min venninne dette, bortsett fra at vi bor en halvtimes tid unna hverandre og at hun ikke har barn ;-)

Hun er alltid "sååååå glad i meg, og savner meg kjeeeeempemye". Yes da ;-)

Enig i at forventningene må senkes til sånne virrehuer.

 

Anonym poster: d8dd19d61e8e1559f6ec4646979db673

[Anonym bruker]

Jeg syns du virker litt masete, og hun vil sikkert ikke si at hun syns det. Hun har nok andre ting å gjøre, andre venner etc. Virker som om du har klort deg fast i henne og helt glemt å finne andre venner.

 

Anonym poster: c11d5d3920f9abcdc4157e6067c65232

 

Enig. For henne er du kanskje den venninna du har fått utdelt av mannen for å passe på fordi du ikke har noen andre stakars deg-type. Og så synes hun du maser. I tillegg omtaler du henne med mindre pene ord, så du virker ikke som noen særlig god venn du heller. Og så skriver du at DU TRENGER henne for du finner ikke på noe selv, og det vet hun. DET er vel sakens kjerne. Hun føler hun må ta seg av deg, men det er ikke alltid det passer eller frister så mye kanskje? Hvis hun pleier ringe like før dere skal noe, så hvorfor sørger du ikke for å være klar da? Så kan dere dra? Dere har jo allerede avtalt det, og for henne trenger dere kanskje ikke avtale på nytt og på nytt slik du vil. Hun bare sier fra rett før at nå er hun klar, men da er ikke du det. Kan hende HUN føler at DU svikter da.

 

Anonym poster: 91bec333367c6e87761f4f02d43028ad

[Anonym bruker]

Jeg er et slikt virrehode. Det ingen vet om meg er at jeg har add, og det visste jeg ikke selv en gang før for noen måneder siden. Jeg har dårlig visstnok dårlig impulskontroll og blir dermed veldig lett overentusiastisk der og da og mener hvert ord jeg sier når jeg avtaler ting, sier jeg savner noen osv, men etterpå så detter jeg litt sammen og jeg glemmer faktisk mye. Jeg kan angre veldig på avtaler og er sur på meg selv fordi jeg laget dem i et øyeblikk av intens glede og sliter med å finne gode måter å avslå på igjen og utsetter det og utsetter det. Nå skal jeg prøve medisiner som forhåpentligvis vil hjelpe meg da. Men poenget er at det slett ikke trenger å være slemt ment fra din venninnes side at hun virrer slik og glemmer tin, eller "glemmer" ting. Han som utredet meg fortalte at det nok er veldig store mørketall på voksne kvinner med add, og at de fleste som har dette bare selv går rundt og tror de er vimsete og har dårlig samvittighet for det hele tiden uten å forstå at de faktisk ikke kan så mye for det.

 

Anonym poster: 410cffb459519b993abaee331cb75e67

[Anonym bruker]

Jeg blir gjerne med deg en tur på byen HI ;-) Hvor bor du ?

 

Anonym poster: 0342db1068298e20624ed3a0a435373b

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar, inkludert tilbudet om å bli med meg ut. Det går greit.

 

Hun ringte selvsagt i ettermiddag og spurte hva vi skulle finne på, akkurat slik hun alltid gjør. Grunnen til at hun ikke hadde ringt var en utrolig hektisk uke. Jeg svarte at jeg hadde antatt at det ikke ble noe av siden jeg ikke hadde hørt noe fra henne, og at vi fikk utsette det. Igjen.

 

HI.

 

Anonym poster: 8ed7a4a3e316427d44ed76b9012847b6

[Gjest Morn du]

Men hvorfor sa du det da? Kan ikke bare anta ting, du må vite sikkert.

Jeg ville gjort meg klar for en tur jeg, og ringte hun ikke, nei da ringte hun ikke.

Ta henne for det hun er og gjør det beste ut av det.

[Ikkenonick]

Jeg både er en sånn venninne og har sånn venninner...

Det er slitsomt med begge deler, og spesielt for samvittigheten når det kommer til avtalene jeg glemmer, eller dobbeltbooker og slikt.

På den annen side så er jeg stort sett veldig tydelig når jeg gjør avtaler med mine likesinnede venninner, og jeg forbereder meg på at det er litt "løse" avtaler:)

 

Skjønner du er skuffet over venninnen din, men hun ringte jo faktisk, og hun ville holde avtalen. Jeg hadde nok gjort som henne dersom vi hadde en avtale, fordi jeg faktisk ikke helt er der at avtaler bare forsvinner selv om jeg ikke ringer deg opp på onsdag når vi skal treffes fredag.

Synes faktisk du var litt kjip, mot deg selv først og fremst, ang avtalen dere hadde i dag.

[Anonym bruker]

Vel hvorfor kunne dere ikke gå ut i kveld når hun har ringt i ettermiddag og sier hun har hatt en hektisk uke , men vil finne på noe med deg i dag???! Så sier du at det ikke passer. Skjønner slike folk kan være irriterende, men du virker litt irriterende du også................

 

Anonym poster: ca4403f90a06e401ca44f50f823a358e

[Anonym bruker]

Høres litt ut som meg... Jeg har det kjempekos med venninner, men har dessverre sosial angst. Jeg kan derfor være veldig ivrig på gode dager, og planlegge masse, for så å få kalde føtter...

 

Anonym poster: 499e09d1a8ae8e356aa0689f8107ac67

[Anonym bruker]

Så jeg skulle ha sittet ferdigpyntet og klar ved telefonen i kveld i håp om at hun skulle ringe? Det har hendt at jeg ikke har hørt noe mer fra henne også, og så har hun bare beklaget det neste gang vi har møttes. Da vil jeg heller prøve å få noe ut av kvelden, og gjøre noe ok.

 

Dette gidder jeg i hvertfall ikke mer. Og det med at hun har hatt en hektisk uke er åpenbart bare en unnskyldning. De fleste klarer vel å sende en tekstmelding eller ta en kjapp telefon når de vet at de har en avtale! Det nytter ikke å vente til et par timer før vi skal møtes. Jeg har barn og liker å vite hva som skal skje på forhånd så vi kan planlegge helgen.

 

HI.

 

Anonym poster: 8ed7a4a3e316427d44ed76b9012847b6

[Ikkenonick]

Så jeg skulle ha sittet ferdigpyntet og klar ved telefonen i kveld i håp om at hun skulle ringe? Det har hendt at jeg ikke har hørt noe mer fra henne også, og så har hun bare beklaget det neste gang vi har møttes. Da vil jeg heller prøve å få noe ut av kvelden, og gjøre noe ok.

 

Dette gidder jeg i hvertfall ikke mer. Og det med at hun har hatt en hektisk uke er åpenbart bare en unnskyldning. De fleste klarer vel å sende en tekstmelding eller ta en kjapp telefon når de vet at de har en avtale! Det nytter ikke å vente til et par timer før vi skal møtes. Jeg har barn og liker å vite hva som skal skje på forhånd så vi kan planlegge helgen.

 

HI.

 

Anonym poster: 8ed7a4a3e316427d44ed76b9012847b6

 

Når jeg har mine perioder så liker jeg ikke å ta slike telefoner.

Det virker som et uoverkommelig hinder på hektiske dager, og jeg utsetter det til dagen etter. Og så hender det jeg glemmer det da... Glad mine venninner er som meg så det ikke er et kjempeproblem.

Jeg skjønner deg veldig godt, og synes det er leit å høre hvor skuffet du har blitt. Men hun ringte jo faktisk i ettmiddag skriver du, og det å gå ut er da en kveldsaktivitet, så ingen forventer vel at du skal sitte ferdig striglet fra kl 17 vel?

Jeg pleier å ordne meg når jeg vet avtalen er i boks, bryr meg ikke før da. Dvs, skal jeg være et sted kl 21, går jeg i dusjen kl 2015, og kommer dit jeg skal 2115 (alltid, også en fryktelig dårlig vane... huff)

[Anonym bruker]

Søsteren min er sånn. HUn er verdens beste når hun bare gidder å engasjere seg, men hun bryter ca 80 % av alle avtaler vi lager. Jeg har sluttet å forvente noe, og jeg har å ringe henne nesten fullstendig. Synd, men jeg er ingen brikke i hennes liv. Så nå tar hun kontakt når hun kan møtes, det funker på et vis.

 

Anonym poster: 0ac50933da40927516d234daadf46af6

[Anonym bruker]

Ikkenonick,

 

Takk for et hyggelig svar og litt sympati. Det må være deilig å kunne ta ting på sparket sånn som deg.

 

 

 

Ha en fin kveld!

 

HI.

 

Anonym poster: 8ed7a4a3e316427d44ed76b9012847b6