Flere som har gått på en smell?

[Anonym bruker]

Jeg har vært 100%sykemeldt i to uker, og skal jobbe 40% i tre uker fra måndag av. År med lite/ekstremt lite søvn, syke barn, stressede jobb og div har kjørt meg i grøfta. Kjenner jeg gruver meg til å gå på jobb på mandag, jeg som egentlig liker jobben min.. Alt er et ork, ble nesten mer sliten av å få slappet av. Hater å være hjemme, men kroppen sier stopp.. Noen med liknende erfaringer? Hvor lenge tok det før dere var tilbake igjen? Legen anbefalte egentlig 100% litt lengre, men jeg føler jeg har et ansvar med tanke på jobben også..

 

Anonym poster: e2772dcb9ee602d2435dd1e1e97fbae3

[Tante_Esel]

for et forfærdelig svar du fikk over her...

 

Jeg gikk på en smell i fjor.. ikke fordi jeg var sliten, men psykisk utslitt av div prøverør osv... Jeg fikk behandling av psykolog (tilbud til alle som er psykisk syke med utfall å bli frisk i løpet av 16 uker) gikk en gang i uken.. totalt 4 behandlinger...

 

så begynte jeg hos en healer.. og hun har virkelig hjulpet meg masse dette året! Jeg ble forholdsvis ganske raskt frisk, men har fortsatt hos healeren...

 

Ofte så handler det om å komme seg på jobben, så går det greit... man må tenke at det skal jeg klare fra morgenen av...

 

du kan jo prøve 40%nå, og se hvordan det funker... selv jobber jeg 40% i to måneder tror jeg.. og så hadde jeg 4 uker sommerferie etter det, og så var jeg brått blitt klar for jobb igjen... 100%!

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Kjære deg.

 

For en stund siden var jeg først 100% sykmeldt i en del mnd. for deretter å gradvis bygge meg opp igjen, både fysisk og psykisk. Kjenner ikke din historie, men velger uansett å gi deg et råd: Skynd deg langsomt, hver så snill!

Jeg ser på det sånn at kroppen/hodet gir beskjed dersom det skjer en overbelastning. Det gjør vi alle lurt i å lytte til.

Personlig fikk jeg masse hjelp av yoga, gåturer, samtaler og hvile. For å kunne hente meg inn med disse aktivitene gjorde det godt å være delvis sykmeldt i en periode. Dermed klarte jeg gradvis å samle krefter som kom meg selv, familien og - etterhvert - jobben til gode.

Misforstå meg rett, jeg liker også jobben min veldig godt, ingen takker deg dersom du kommer tilbake for tidlig for så å yte til du stuper.

 

Ønsker deg riktig lykke til. Send PM dersom du ønsker å utveksle erfaringer.

 

Anonym poster: 751d1e9b289fe475a063febafc3936f8

[Tante_Esel]

Kjære deg.

 

For en stund siden var jeg først 100% sykmeldt i en del mnd. for deretter å gradvis bygge meg opp igjen, både fysisk og psykisk. Kjenner ikke din historie, men velger uansett å gi deg et råd: Skynd deg langsomt, hver så snill!

Jeg ser på det sånn at kroppen/hodet gir beskjed dersom det skjer en overbelastning. Det gjør vi alle lurt i å lytte til.

Personlig fikk jeg masse hjelp av yoga, gåturer, samtaler og hvile. For å kunne hente meg inn med disse aktivitene gjorde det godt å være delvis sykmeldt i en periode. Dermed klarte jeg gradvis å samle krefter som kom meg selv, familien og - etterhvert - jobben til gode.

Misforstå meg rett, jeg liker også jobben min veldig godt, ingen takker deg dersom du kommer tilbake for tidlig for så å yte til du stuper.

 

Ønsker deg riktig lykke til. Send PM dersom du ønsker å utveksle erfaringer.

 

Anonym poster: 751d1e9b289fe475a063febafc3936f8

 

godt og sant svar, men kan vel bli vanskelig å sende deg pm, når du signerer som anonym

 

Til HI: husk at man er syk, selv om man er psyk...

[Anonym bruker]

Som en kollega sa til meg, det er bedre å ta det langsomt og ikke pushe deg. Det kan fort føre til at du blir lengre borte fra jobb. Jeg startet å jobbe for fort og etter 2 mnd med 20% så møtte jeg veggen og tårene satt løst. Med rett behandling er jeg snart i jobb igjen, men det tok 2 mnd å komme litt på pluss siden igjen.

 

Håper siste mnd med full sykemelding nå, skal trene opp at hode mitt med oppgaver og gå 1 times tur hver dag. Det var ikke i utgangspunktet psyken som var årsak her, men ble den utløsende faktor da jeg startet jobbe.

 

Legen måtte bremse meg denne gangen, når du føler at du er 100% bedre så er det kanskje 5%. Pliktfølelsen sier at da skal vi tilbake på jobb, men det er ikke bestandig lurt. Prøv 40%, men vær veldig bevist på hvordan det påvirker deg.

 

Arbeidsgiver vil ha deg raskt tilbake til jobb, men ikke langtids sykemeldt. Bedre å ta det med ro og så øke.

 

Rovdrift på kroppen får en betale for, det kan jeg skrive under på. Den sier i fra, lær deg å lytt til kroppen din.

 

Å du som kaller sykemeldte for latsabb, ikke skjær alle over samme fjøla. Bare fordi folk ikke har synlige skader så betyr ikke det at de ikke er syke. Ved å si sånne ting er sjansen større at du får folk lengre sykemeldte fordi pliktfølelsen og det å unngå å bli kalt trygdesvindler får folk alt for tidlig tilbake til jobb. Før du vet hva det er å være i samme sted, hold kjeft.

 

Anonym poster: 182694a6bf1a07567ac7f2efe31cde8d

[Søskendrøm<3]

Ta kroppens signaler på alvor, og hør på legen din. Det er viktigere at du bruker energien du har på barna dine. Jobben kan vente. Jeg gikk på en smell midt i permisjonstida mi. Det er ikke noe moro å føle at man ikke strekker til, men jo fortere du tar hensyn til deg selv, jo fortere kommer du tilbake! God bedring :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange svar, det varmer!

 

Litt av problemet mitt er at jeg er relativt nyutdannet, gikk rett ut i min første jobb etter permisjon nr to i september i fjor.. Føler derfor at jeg har ekstra mye å bevise, og dette passer ikke inn i det bildet..

 

Burde sikkert ha ventet med å starte i jobb, har kjent symptomene i lang tid, men tenkte bare at dette er noe jeg må tåle.. "Alle" andre tåler våkennetter som går på måneder og år i strekk og ny jobb..

 

Igjen, takker for svar, godt å høre at jeg ikke er alene!

 

Hi

 

Anonym poster: b29d197cd76356b64b9bfa124293e1d6

[Edelweis]

har ingen råd til deg desverre. men jeg føler det akkurat som deg. nyutdannet, ut i jobb etter permisjon til nr 3 da han var 5 mnd. har tre under 6 år og jobber 100%. det sliter meg ut. Jeg kjører et godt stykke til og fra og mannen er stort sett borte da han har eget firma. jeg har ingen overskudd, ikke tid til trening for å få overskudd heller. orker ikke sminke meg, gidder knapt dusje. all min tid går til barna. tenkt på sykemelding noen ganger men plikten på jobb gnager i meg. det ansvaret ovenfor jobben som du nevner. du har et ansvar overfor deg selv også. er ikke du hundre prosent så går det utover barna igjen. vanskelig det der. :-D Lykke til.

[Anonym bruker]

Latsabb, slutt å snylt på staten og kom deg tilbake i 100% JOBB!

 

Anonym poster: 99e414f6548fa7a17067c975816741fb

 

De som aldri ha møtt veggen, vet ikke hva det vil si!! Og takk, det vet jeg!

Jeg var også slik som deg tidligere,og mente dette med å møte veggen var bare tull og fjas, helt til jeg en dag traff den så hardt og brutalt selv...

 

Etter en hel del år i drømmejobben, hvor jeg fikk mer og mer ansvar og vokste og vokste som person, satt tett i ledelsen med hovedaksjonær og daglig leder, jobbet lange dager, offret familien, satte jobben forran det aller meste og var veldig glad for den jobben jeg hadde og for det ansvaret jeg fikk. Om noen sluttet, brettet jeg opp ermene og tok ansvaret og jorde jobben de hadde gjort.. Etter hvert ble det trøbbel på hjemmebane for daglig leder, og h*n sluttet å være på jobb, lovte og løy til bedriftsforbindelser, ansatte etc etc.. Som jeg igjen fikk lagt på skuldrene, fungerte som daglig leder og "oppvasker" for leder, hadde plutselig alt på mine skuldre, tilslutt satt jeg med ansvaret for all den jobben vi tidligere hadde vært 3-4 til å gjøre, alt det måtte eg nå gjøre selv, samtidig som jeg hadde rasende kunder, leverandører og ansatte på nakken til en hver tid.. Så en dag smalt det, og det smalt skikkelig.. Hullet var så svart og så mørkt at jeg så ikke enden.. Jeg som vanligvis er sterk og blid og tåler en støyt og som aldri griner uten at det er fødsel eller dødsfall, brast i gråt idet legen tok meg med innom døren fra venterommet.. Der satt jeg på kontoret til legen min og strigråt..

Ble 100% sykemeldt på dagen. Satt en måned i sofaen under et pledd og bare stirret i veggen.. Spydde om jeg hadde mer enn en avtale en dag.. Kunne ikke ta både lege og tannlege samme dag f.eks.. Og kastet opp om jeg fikk sinte telefoner fra bedriftsforbindelser.. Var helt grusomt!! Hadde aldri trodd det skulle bli slik, at å møte veggen var sånn...

 

Et halvt år tok det å komme seg helt på rett kjøl igjen, finne igjen seg selv og se hvor dum man hadde vært som offret familien slik.. Er ferdg med den jobben for å si det slik, og skal aldri inn i noe sånn igjen...

 

Lykke til, sender deg mange varme tanker. :-)

 

Anonym poster: 1a33a0daf17da04117f306dae59b9031