Diskusjon med samboer

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg og min samboer er gravid for første gang. Gledet oss til dette og ser fram til tiden som kommer. Vært sammen i 7 år. Han har komt med forslag på at vi kanskje skal gå til en slags rådgiver (da mener han vist ikke jordmor, lege eller helsesøster)før barnet kommer for å forberede oss på forandringene som kommer. Dette fordi en del han har snakket med på jobb og en kompis sier de angrer på at de ikke gjorde det. Og at de slet noe i ettertid. Jeg føler det bare blir å fokusere på det negative. Vi har forskjellig bakgrunn. Han er skilsmissebarn og jeg foreldre som er gift enda. Føler han fokuserer for mye på det negative, nesten som han er redd for at det skal bli brudd etc pga at vi ikkje skal takle dette. Muligens eg er meget hormonell og overdriver. Men eg føler det blir feilt fokus for meg i denne tiden. Trenger støtte og opptimisme. Vi skal jo gå til jordmor sammen. Blir og irritert at han henger seg for mye opp i hva andre menn på jobb sier. Føler de blander seg opp i vårt liv på en måte når de sier "du bør gå til rådgiver for vi slet"....

Tror egentlig det hans måte å ta noen grep og ansvar på før ungen kommer men føler det blir litt feil for meg. Tror rett og slett det kommer av vår forskjellige bakgrunn at vi tenker helt annerledes ka synest dere?

 

Anonym poster: 1245d1db6a984d72bef3d95523b11c2e

 

Anonym poster: 1245d1db6a984d72bef3d95523b11c2e

[Bananahammock]

Hvilke grunner har du til å ikke få rådgivning, annet enn at "det blir litt feil for deg"? Jeg synes mannen din høres skjønn ut. Han vil jo bare at dere skal få det fint sammen i barseltiden - og jeg tror de aller fleste kan skrive under på at å bli foreldre for første gang er en enorm påkjenning for forholdet. Det er kanskje greit å være forberedt på at det kan bli vanskelig, tøft og jævlig, og så heller ta det som en hyggelig overraskelse hvis alt går bra? Mannen din har sikkert litt panikk også, og for en fin måte å takle det på!

 

Flink mann, synes jeg.

[Gjest Antarctica]

Han trenger støtte og oppmuntring HAN OGSÅ, er hva jeg får ut av det. Og han vil gjerne oppleve sv.skap, barseltid og barn som et felles prosjekt. Kanskje skremmer det vannet av ham, og han vil håndtere det best mulig.

 

Jeg syns du skal ta det på alvor. Dette er hans måte å "satse på forholdet" og familien på. Grip initiativet med begge hender og pris deg lykkelig. Å være forberedt handler ikke om å "fokusere på det negative", det er din egen tolkning.

[Elsker livet]

Føler han det kan gjøre ting lettere syns jeg du skal være med. Mange helsestasjoner tilbyr samtaler med par den første tiden fordi det skjer så mange brudd det første året blant nybakte foreldre. Egentlig syns jeg det var et flott initiativ, men forstår samtidig du føler det er litt invadering fra andre. Det er ikke lett å være hormonell. Selv tanken på en liten fjert eller noe annet tilfeldig kunne få meg til å se rødt.

[Gjest Sekretøsa]

Synes det høres ut som en fornuftig ting å gjøre jeg. At hans kamerater anbefaler dette tyder jo på at de er oppegående folk. Skulle ønske noen fortalte meg om mulighetene til slikt før jeg fikk den første. For det er mye som endres når man går fra 0-1 barn...

[Anonym bruker]

Da jeg gikk gravid med min første, fortalte jordmor meg om et kurs som foreldre kunne ta før barnet kom. Det foregikk i samlet gruppe, og omhandlet omveltningene i forholdet som det å få barn ofte medfører.

 

Vi tok aldri det kurset(og så langt har det gått bra likevel), så vet ikke hvordan kurset var. Men tenker at det er bedre med et sånt kurs, enn et rådgivermøte som din mann ser for seg. Så møtes dere på halvveien.

 

 

 

Anonym poster: 1e581f4f836492e5fb58c5eedd51b074

[Anonym bruker]

De som har greie på slikt sier at det er bra, men jeg har ikke prøvd. Kunne godt ha vært med på det for å fokusere på det positive, bli obs på hvordan vi kan kommunisere osv. Vanskelig å ta disse pratene uten å bli oppmuntret til det eller fortalt hva som er viktig å fokusere på. Det er sannsynligvis mye mer konstruktivt og hyggelig nå som dere ikke sliter.

 

Anonym poster: d1d04abb540400c1d7e44027327b817b

[Anonym bruker]

Har ikke de fleste helsestasjoner slike foreldrekurs nå da, jeg har hørt mye positivt om dem men de er veldig populære her så førstegangsfødende prioriteres. Var ikke slike kurs da jeg fikk første barnet..

 

Jeg ville absolutt blitt med mannen om han ønsket noe sånt, så flott med en slik mann.

 

Anonym poster: 0d93a58d4e9de340ef5424ef0635feac

[Anonym bruker]

Jeg syns det var et kjempebra forslag av ham!

Det er da ikke snakk om å fokusere på det negative, men heller vært forberedt. Å få barn er en stor omveltning for forholdet. Uavhengig av hvor lenge man har vært sammen eller hvor godt man føler man kjenner hverandre.

 

Og vet du, hadde flere gjort som han vil og faktisk vært med på slike kurs ("godt samliv"-kurset, f.eks) så ville mange kanskje vært forberedt på hva som kommer og de ville vært mer rustet til å håndtere utfordringene. Kanskje flere hadde klart å holde sammen...?

 

 

 

Anonym poster: 5dc60bcc7ef38d5a69a790d6c6b2dfdd

[3 er nok!]

For en fantastisk mann du har! Mange menn tror at de kan fortsette livet som normalt etter de har fått barn, men din mann er tydeligvis klar over at dette medfører en stor forandring for dere begge og ønsker å forberede seg. Pris deg lykkelig!

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg synes du skal rose han for initiativet, for dette er på ingen måte en dum ide. Alle burde gå på kurs før de ble foreldre, for dette er ikke lett å være ordentlig forberedt på. Du vet at du kanskje kommer til å få lite søvn, men du aner ikke hvordan det faktisk er å gå rundt som en zombie, og likevel måtte fungere. Det er du som har negativt fokus, ikke han.

 

Og ta endelig til fornuft og bli med han!

[Anonym bruker]

Vi gikk i samlivsterapi før ungene her kom, gikk hvert svangerskap, vi følte oss sterke sammen når tiden kom for å ta imot ungene, vi var forberedt på problemer, slit og strev, som ofte kommer med småbarns tiden, vi gikk i terapi fra jeg var 3 mnd på vei med førstefødte, til minste ungen var 5 mnd (2 barn på litt over 1 år)

Det gjorde godt, og vi følte det styrket oss, både som eget individ, par og vordende foreldre/foreldre

Jeg hadde grepet muligheten om jeg var deg, heller lære hvordan man kan takle det som kommer SAMMEN, enn å sitte der når det hender, og prøve å takle det hver for seg.

 

Anonym poster: 204a77ab80d99b1a1b86aa03d45955bd

[soleia]

Hei

 

Jeg og min samboer er gravid for første gang. Gledet oss til dette og ser fram til tiden som kommer. Vært sammen i 7 år. Han har komt med forslag på at vi kanskje skal gå til en slags rådgiver (da mener han vist ikke jordmor, lege eller helsesøster)før barnet kommer for å forberede oss på forandringene som kommer. Dette fordi en del han har snakket med på jobb og en kompis sier de angrer på at de ikke gjorde det. Og at de slet noe i ettertid. Jeg føler det bare blir å fokusere på det negative. Vi har forskjellig bakgrunn. Han er skilsmissebarn og jeg foreldre som er gift enda. Føler han fokuserer for mye på det negative, nesten som han er redd for at det skal bli brudd etc pga at vi ikkje skal takle dette. Muligens eg er meget hormonell og overdriver. Men eg føler det blir feilt fokus for meg i denne tiden. Trenger støtte og opptimisme. Vi skal jo gå til jordmor sammen. Blir og irritert at han henger seg for mye opp i hva andre menn på jobb sier. Føler de blander seg opp i vårt liv på en måte når de sier "du bør gå til rådgiver for vi slet"....

Tror egentlig det hans måte å ta noen grep og ansvar på før ungen kommer men føler det blir litt feil for meg. Tror rett og slett det kommer av vår forskjellige bakgrunn at vi tenker helt annerledes ka synest dere?

 

Anonym poster: 1245d1db6a984d72bef3d95523b11c2e

 

Anonym poster: 1245d1db6a984d72bef3d95523b11c2e

 

Synes det høyres ut som du har ein fornuftig og ansvarleg mann. Kvifor er det gale at han snakkar med menn på jobben om korleis det er å bli foreldre? Er temmeleg sikker på at du snakkar med andre kvinner om det same. Mannen prøver å førebu seg til oppgåva som ligg framom dykk, og eg synes du skal støtte han og vere taknemleg for at han tek initiativ til dette.

Mange helsestasjonar har tilbod til førstegangs foreldre.

Vi fekk ikkje vite om dette med førstemann, men kunne godt ha tenkt meg å vore med på noko slikt. Eg ville ha spurt på helsestasjonen om kva tilbod som finnes.