Gå til innhold

Jeg klarer ikke barnet til kjæresten min!! :(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Dersom vi er i samme hus så surner jeg helt. Jeg føler ubehag og blir rett og slett sur! Veldig ubehagelig følelse.

 

Han er 12 år.

 

Har virkelig prøvd, men jeg klarer ikke gutten :(

 

I sommer skal jeg, stebarn og pappaen reise på ferie sammen og jeg gruver meg allerede! Hvordan skal ferien ende opp når vi skal være sammen i over en uke, både dag og natt. Uten noe avbrekk.

 

 

Anonym poster: b7768ab0a61f794b8167e3c988d6e781

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gjør det slutt først som sist... Dette lover ikke bra videre for forholdet.

Ps jeg snakker av erfaring;-)

Skrevet

Hvorfor i all verden skal du på ferie med dem?? Det kan fort ende i katastrofe..

Hold deg borte fra både far og sønn, så sparer du deg (og dem) for mye.

 

Anonym poster: 8bb15c8162d524c4770f57343503b2b4

Skrevet

Tenk deg om før du fortsetter dette forholdet er mitt råd.

Skal ikke moralisere for deg, du kommer sikkert til å få mye tyn her inne... Jeg skjønner godt at det er krevende å være sammen med en partner med barn fra før, men husk at denne gutten ikke blir borte.

Kanskje su skal bryte ut nå, før du blir enda mer knyttet til denne mannen.

 

Anonym poster: 8c5f8e70e82d3a3eee96dc80dcb103bf

Gjest FinogFjong
Skrevet

Gjør dere alle en tjeneste. Avslutt det forholdet. At du "surner helt" bare du må være sammen med gutten, sier sitt. Med den innstillingen kommer det aldri til å bli et godt forhold.

Skrevet

Ingen måte du kan jobbe med deg selv for å få et bra forhold til gutten og dermed like han bedre? Er jo utrolig viktig dersom du har tenkt å fortsette forholdet med faren. Og som en her spør, hvorfor vil du dra på ferie med dem og forsure ferien for både deg og dem?

 

Anonym poster: a63ad5773c53b24ce4b1229b6f06756c

Skrevet

Og for Guds skyld: ikke få barn med han sånn at du vil være knyttet til dem for alltid.

Bare avslutt hele forholdet, du kan rett og slett ikke være i forholdet om dette er dine følelser ift stebarnet. Det er ikke riktig for noen av dere!

 

Anonym poster: 05a73172d57a241e518b9a2aedcc234e

Skrevet

Gjør dere alle en tjeneste. Avslutt det forholdet. At du "surner helt" bare du må være sammen med gutten, sier sitt. Med den innstillingen kommer det aldri til å bli et godt forhold.

Er nok en grunn til at hun surner.....

 

Anonym poster: 0a2226cad9dfa09b675a35be6880bf50

Skrevet

Hva er det som er så galt med gutten da? Hva irriterer deg?

Det er jo ikke rettferdig ovenfor gutten, så jeg ville også rådet til å avbryte dette forholdet om det ikke er noe som kan bli bedre..

 

Anonym poster: 43ef862c771c8df5bd4de9fd721f82f3

Skrevet

Gjør dere alle en tjeneste. Avslutt det forholdet. At du "surner helt" bare du må være sammen med gutten, sier sitt. Med den innstillingen kommer det aldri til å bli et godt forhold.

Er nok en grunn til at hun surner.....

 

Anonym poster: 0a2226cad9dfa09b675a35be6880bf50

Ja det tenker jeg også. Lett å skylde på stemor når forholdet til stebarna ikke fungerer.. men uansett så er gutten der og det er kanskje best å kutte ut dette først som sist.

 

Anonym poster: 8c5f8e70e82d3a3eee96dc80dcb103bf

Skrevet

Kjære deg. Er det mulig at du og far er kjærester uten at dere bor sammen frem til gutten er 15-16 år? Ser flere her råder deg til å avslutte forholdet, og det er jo også et alternativ. Jeg er mor til en gutt på 10 og har ny samboer. Har sagt rett ut til min samboer da vi ble kjærester at barnet er min prioritet nr 1 og at dersom de ikke kommer overens er det mannen som ryker!

 

Håper det samme gjelder for din samboer, i allefall om gutten er mye hos han. Det er ikke et godt utgangspunkt at man ikke kommer overens med barna til kjæresten....For de forsvinner aldri selv om de blir voksne :) Kanskje det er bedre at dere går hver deres vei?

 

Uansett lykke til :)

 

Anonym poster: 1762b5e740b4cb40aac985a1cd8944fe

Skrevet

skjønner deg godt. Har ei stedatter på 11. Jeg er møkksur inni meg hver gang hun er her. Takler hun overhodet ikke.

 

Anonym poster: fb3f321fee0fbeabdd57e09b8779e4a0

Gjest FinogFjong
Skrevet

skjønner deg godt. Har ei stedatter på 11. Jeg er møkksur inni meg hver gang hun er her. Takler hun overhodet ikke.

 

Anonym poster: fb3f321fee0fbeabdd57e09b8779e4a0

...og du tror du greier å holde det inni deg...?

Gjest FinogFjong
Skrevet

Gjør dere alle en tjeneste. Avslutt det forholdet. At du "surner helt" bare du må være sammen med gutten, sier sitt. Med den innstillingen kommer det aldri til å bli et godt forhold.

Er nok en grunn til at hun surner.....

 

Anonym poster: 0a2226cad9dfa09b675a35be6880bf50

 

Spiller ingen rolle igrunnen. Om ungen er en obsternasig "sjitunge" er hun alikevel den "voksne" den som har valgt å utvikle et forhold til faren. Det er hun som skal bevise noe ovenfor gutten, ikke omvent.

Gutten har ikke valgt situasjonen. Og kan heller ikke velge seg vekk fra den. Det kan de voksne...Det er det mange "voksne" som glemmer.

Skrevet

Gjør dere alle en tjeneste. Avslutt det forholdet. At du "surner helt" bare du må være sammen med gutten, sier sitt. Med den innstillingen kommer det aldri til å bli et godt forhold.

Er nok en grunn til at hun surner.....

 

Anonym poster: 0a2226cad9dfa09b675a35be6880bf50

 

Spiller ingen rolle igrunnen. Om ungen er en obsternasig "sjitunge" er hun alikevel den "voksne" den som har valgt å utvikle et forhold til faren. Det er hun som skal bevise noe ovenfor gutten, ikke omvent.

Gutten har ikke valgt situasjonen. Og kan heller ikke velge seg vekk fra den. Det kan de voksne...Det er det mange "voksne" som glemmer.

 

HELT ENIG!

 

Men synes brorparten av voksenansvaret ligger på foreldre! Det er de som må ta kontroll i situasjonen og si at nok er nok. Om nye samboere og kjærester ikke liker ungen din, da burde valget være krystallklart, safremt man ikke har fellesbarn da.

 

Det er faktisk ikke så vanskelig å legge merke til om ungen er likt eller ikke :)

 

Anonym poster: 1762b5e740b4cb40aac985a1cd8944fe

Gjest Antarctica
Skrevet

Jeg hadde en sånn kjæreste, som ikke tålte sønnen min.

 

La meg si det slik: det der er neppe noe din samboer elsker deg høyere for...

Skrevet

Så glad mine barn ikke har en stemor.....!

 

Anonym poster: 82fe04009459248cbd0625cd1b6d48bf

Gjest sug lut
Skrevet

Da bør han gjøre det slutt med deg, om ikke du har vett på å gå sjøl.

Skrevet

Har dere barn sammen? Hvis ikke så kom deg ut av forholdet. Det blir trolig ikke bedre med tiden, og barnet har han for alltid. Jeg snakker av erfaring, men nå har vi barn sammen men jeg jobber og jobber med forholdet og familielivet pga barnet mitt sin del. Vil ikke la barna mine vokse opp med en stemor, jeg er stemor selv og det krever veldig mye. Jeg gjør virkelig en innsats. Men hadde vi ikke hatt barn sammen så ville jeg ha gått.

 

Anonym poster: 96c323075cace7106346c0a5ff8d34b1

Skrevet

Gjør det slutt. For hans, barnets og din del. Det der går ikke i lengden og du ødelegger oppveksten til et uskyldig barn.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...