Er dette normalt, for jeg reagerer altså.

[Anonym bruker]

En på snart to går til stadighet og spør etter pappa. Mor og barn har flyttet langt vekk og har ikke kontakt med pappaen mer. Mor sier selv at det bare har blitt sånn etter at forholdet ikke fungerte. Som svar til ungen sier hun hele tiden "Du har ingen pappa mer du." Så fniser hun av at det hun sier er morsomt. Hun sier også forran barnet at pappaen, farmora og farfaren er idioter. Det er vel ikke helt mat for barnevernet, men det er noe jeg reagerer på. Ikke en god start for barnet.

 

 

Anonym poster: 49a8f13fbe470b6f23ca3427f601b2f1

[Anonym bruker]

Tja, mat for barnevernet er det jo i den grad barnevernet kan tilby kurs og foreldreveiledning, noe denne moren ser ut til å kunne ha bruk for asap!

 

Anonym poster: 139eee171e8fcb08f823589a96197b40

[Iiiiik]

Hvis du med normalt mener vanlig, så faller det nok innenfor det normale. Dessverre er det mange som i lang tid etter et brudd snakker dritt om den andre og det er dessverre mange som forhindrer samvær mellom far og barn.

 

Er forøvrig enig med deg, det er klart det ikke er noen god start for barnet. Uansett om moren har rett eller ikke, bør hun holde seg for god til å omtale faren og hans familie på den måten. Hadde det vært meg ville jeg sagt fra. Ikke fordi det nødvendigvis får henne til å slutte, men hun trenger noen tilbakemeldinger på hvordan andre reagerer. Dessuten vil hun kanskje skjerpe seg når du er til stede. Dessuten ville jeg nok sagt til barnet at pappa har flyttet. "Pappa bor ikke her mer, han bor et annet sted"

[Anonym bruker]

Jeg ringer ikke bv for dette altså. Men jeg vurderer å nevne det for helsesøster så kun kan ta det opp på toårskontrollen. Det er mange flere enn meg som har sagt at dette ikke er greit, men hun fniser det bort.

 

Anonym poster: 49a8f13fbe470b6f23ca3427f601b2f1

[Plutselig_gravid]

Personlig synes jeg dette burde være "mat" for barnevernet, selv om det kanskje ikke er det. På sikt er det moren driver med i dette tilfellet svært skadelig for barnet! Siden hun ikke ser at det hun driver med er skadelig, selv etter dere rundt henne har tatt det opp med henne, så ville jeg nok tatt det et skritt videre.

Jeg kan forstå at noen kan bli så bitter over et brudd at de ikke tenker klart i forhold til hva og hvordan man blander inn barna, men et hvert oppegående menneske bør etter litt tid snappe ut av det og ta seg sammen.

 

Kan godt være faren er en drittsekk, men det finner barnet tidsnok ut selv når det blir større.