Hvordan trøste henne på mest mulig?

[Anonym bruker]

Min mor mistet sin kjære i desembermåneden, uten forvarsel, men brutalt og brått...

Hun har idag en veldig nedfor-dag, ringt meg to ganger idag, prøver å holde motet oppe og ikke gråte, men plutselig siver tårene ned...

Jeg skal til henne ikveld, men det føles så lenge ut, ihvertfall når hun er så nedfor.

 

Hun er sykmeldt fra jobb og småsøskene mine er på skolen, og da er det jo attpåtil mye lettere for henne å bli deprimert...

 

Hva kan jeg si/gjøre? Og er det mulig å ta kontakt med en prest eller noe annet? Hun har holdt inne sorgen mye, og ikke pratet om den annet enn til oss familliemedlemmer, så det å ha noen utenom den vanlige kretsen hadde vært fint.

 

Eller er det andre "muligheter"??

 

Anonym poster: 06ec523743e3c9eda6dbeb9bc22a7f1d

[Anonym bruker]

Ser at overskriften ble rar, men dere skjønner.

 

Anonym poster: 3eb89418e69efa804694c402852d87fb

[Anonym bruker]

Kjempefint at du stiller opp for moren din. Hvis du er bekymret for at hun ikke kommer videre i sorgen sin, kanskje du kan fortelle at legen kan henvise henne til en psykiater/psykolog/psykiatrisk sykepleier for å bearbeide sorgen mer?

 

Anonym poster: f33dce8f680729c714ac26332d74aecb

[Anonym bruker]

Hun har allerede samtaler med psykiatrisk sykepleier, men det ser ikke ut som det er noen bedring.

 

Anonym poster: 3eb89418e69efa804694c402852d87fb

[Gjest yrild]

Ville absolutt tatt kontakt med nærmeste menighet. De er gode på sorgarbeide :-)

[Anonym bruker]

Gi henne tid. Mistet søsteren min for noen år siden. Og sorgen sitter fortsatt hardt i. Blir nok helt noe annet å miste sin kjære, spesielt når man blir sittende igjen helt alene, og med mye ansvar.

Jeg synes egentlig ikke det hjelper å prate om det. For får aldri søsteren min igjen. I perioder er det lettere. Jeg kan fortelle om henne med et smil, og le av ting hun gjorde. Andre dager gråter jeg når jeg er alene...

Hjelper å holde meg opptatt, og tenker på de gode minnene

 

Anonym poster: e596a5c5f90b0824ad2a33f1975976c4

[Anonym bruker]

Gir henne tid, så klart. Men hun ringer meg for å få ut tårene, gråter, og sier hun ikke har det bra, at det har vært flere dager med slik stemning, hun bare gråter og gråter. Har med seg bilder overalt hvor hun går. Hun trenger også noen andre å prate med enn famillie. Og da tenkte jeg på en prest? men hvordan går man fram?

 

Jeg vil jo hjelpe. Det er så sårt.

 

Takk for svar

 

Anonym poster: 3eb89418e69efa804694c402852d87fb

[Anonym bruker]

Enig med de som nevner at meningheter ofte er gode på sorgarbeid.... og jeg er ikke en gang særlig kristen.

 

Ellers er det noen som har veldig god effekt av akupunktur i slike tilfeller, har sett det flere ganger.

Har også sett noen få det bedre i en sorgprosess av homeopatmidler (og jeg trodde egentlig ikke på homeopati heller).

 

Har moren din gode venninner som kanskje kan stille litt ekstra opp og ta henne med på ting? Trenger ikke være store ting, et kafebesøk, en gåtur, en kinotur. Kanskje de også er noen venninner som kan planlegge en liten ferie eller storbyweekend på sensommeren eller høsten? Da har hun noe å se frem til og kan være med på å planlegge. Hvis hun har hatt hobbyer tidligere, eller det er noe hun har snakket om at hun ønsker å gjøre, så er kanskje hun kan få et kurs i gave eller oppmuntres til å melde seg på selv.

 

Av og til trenger de å få prate igjen og igjen og igjen om den som har gått bort. Andre ganger trenger de å få gjøre noe helt annet og prate om helt andre ting for å få pause. Der må man bare føle seg frem, kanskje til og med spørre rett ut hvis man har en åpen nok kommunikasjon.

 

Sorg er jo så individuelt, man kan ikke sette en tidsfrist på sorgarbeid.

 

Godt at du støtter mammaen din!

 

Anonym poster: 8328924ad72ab4abd5103a853455799e

[Anonym bruker]

Gir henne tid, så klart. Men hun ringer meg for å få ut tårene, gråter, og sier hun ikke har det bra, at det har vært flere dager med slik stemning, hun bare gråter og gråter. Har med seg bilder overalt hvor hun går. Hun trenger også noen andre å prate med enn famillie. Og da tenkte jeg på en prest? men hvordan går man fram?

 

Jeg vil jo hjelpe. Det er så sårt.

 

Takk for svar

 

Anonym poster: 3eb89418e69efa804694c402852d87fb

 

Ring til ditt lokale prestekontor og spør dem om hvordan du/din mor evt kan gå frem for å få en samtale med en prest.

 

Anonym poster: 8328924ad72ab4abd5103a853455799e

[Anonym bruker]

Takktakk!!

 

Anonym poster: 3eb89418e69efa804694c402852d87fb