Gravid i tredje trimester og plutselig nedstemt,

[Anonym bruker]

livredd og helt sikker på at jeg ikke klarer det. Jeg er ikke redd for fødselen, men det som kommer etterpå.

Graviditeten har vært helt normal, med litt småplager. Etter at jeg rundet 6.måned er jeg plutselig frykteligsliten, trist og redd. Gråter mye, men skjuler det.

Jeg har hatt full kontroll hele veien, men føler at jeg er i ferd med å miste grepet nå.

Fot en del år siden hadde jeg to omganger med depresjon, to selvmordsforsøk etterfulgt av innleggelser og gikk på medisiner+ hos psykolog. JM og fastlege er kjent men dette, men jeg synes det er vanskelig å ta opp dette. Jeg vil helst bare glemme det og legge det bak meg.

Kan det hende at dette bare er hormoner og at det ikke er noe å være redd for?

 

Anonym poster: 7f04de2f55e6009c2e31043d314af053

[Preggie]

Jeg tror det er ganske vanlig på slutten av svangerskapet, å begynne å bekymre seg for om man vil få det til, om man vil være en god mor etc. Mye er hormoner og mye er sikkert bioligisk, for å få deg til å forberede deg til den store livsendringen som er i ferd med å snu hele livet ditt opp ned! Jeg synes absolutt du skal snakke med jordmor om dette, men ikke minst må du snakke med partneren din eller noen nære venner/familie. Det blir da pluttselig litt lettere å bære. Det er viktig for barnet ditt, at du får den støtten og hjelpen du trenger den siste tiden før babyen kommer, for den første tiden er slitsom og du trenger alle kreftene du har.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar. Har time hos JM i dag og skal prøve å prate med henne.

Føles litt bedre nå,

Jeg gikk på medisiner så lenge og har på en måte vendt meg til å være litt "flat". Det er mange følelser som kommer frem under graviditeten og det er liksom litt uvant.

 

Anonym poster: 7f04de2f55e6009c2e31043d314af053

[Anonym bruker]

Å, det er mange følelser som følger med en graviditet.. sitter selv her i uke 27 og kan føle meg ganske tussete til tider!

Snakk med noen!

 

Vil ellers bare gi en klem!

 

Anonym poster: f76343c19d21dcdef68860c9150d9d0a

[Anonym bruker]

Det er viktig at du tar dette opp med jordmor eller lege.

Man har større risiko for å utvikle feks en fødselsdepresjon om man har vært deprimert tidligere. OM du har sluttet med medisiner pga graviditeten er jo også sjansen der for at depresjonen kan blomstre opp igjen.

 

Klem til deg, dette går bra

 

Anonym poster: 195a775a8d4420590e92efeff850b8fa

[Anonym bruker]

Jg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg sluttet også på medisiner i forbindelse med svangerskap og har vært veldig nedstemt, gråtetokter, motløshet osv osv. Jordmor og fastlege har vært til stor hjelp for meg, bare det å fortelle hvordan jeg har det gjør at jeg føler meg ti kilo lettere etterpå.

 

Stå på og hold ut!!

 

Anonym poster: b7dcb06d04fc4744c0415bfafdcdf77d

[Anonym bruker]

Jg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg sluttet også på medisiner i forbindelse med svangerskap og har vært veldig nedstemt, gråtetokter, motløshet osv osv. Jordmor og fastlege har vært til stor hjelp for meg, bare det å fortelle hvordan jeg har det gjør at jeg føler meg ti kilo lettere etterpå.

 

Stå på og hold ut!!

 

Anonym poster: b7dcb06d04fc4744c0415bfafdcdf77d

Kjære dere,

Tusen takk for oppmuntrende svar og gode ord. Jeg snakket med JM i dag og det var så godt. Har snakket med samboeren min nå i ettermiddag.

Jeg føler meg så mye lettere nå og jeg er ikke redd for at jeg er i ferd med å bli syk igjen. Det er heldigvis bare hormonene som løper løpsk.

Klem fra meg <3

 

Anonym poster: 7f04de2f55e6009c2e31043d314af053