Gruer meg sånn til hun begynner barnehage... :(

[Anonym bruker]

Jenta mi skal begynne i barnehage i august, hun vil da være 14 mnd. Vet at hun er langt fra den yngste som har begynt i barnehage, men jeg gruer meg fortsatt..

 

Ikke fordi jeg tror det blir vanskelig å "skilles" med henne akkurat, det er ikke det. Hun er veldig sosial og det blir helt sikkert å gå helt fint.

 

Er sikkert "hysterisk" førstegangsmor, men sitter ofte å tenker igjennom en masse scenarioer.

Som feks, blant mye annet: Hva hvis hun slår seg, gråter, og ikke får trøst? Hvis de ansatte er for opptatte til å se hvert enkelt barn?

 

Hva hvis de ikke passer godt nok på, så hun skader seg alvorlig og i verste fall blir drept?

 

Hva hvis de ikke lar henne få bruke tiden hun trenger på å spise den brødskiva si (hun kan være ganske treg), og de tar den fra henne og hun må gå sulten?

 

Er det flere som har slike tanker før barna begynner i barnehage, og hva gjør man med det? Synes det er så vanskelig med denne usikkerheten

 

Anonym poster: c67e6d33814d1ee240b8909903a1c6dc

[Anonym bruker]

Hei, det går BRA Min skal også begynne når han er 14 mnd. Jeg kjenner barnehagen der han skal begynne og kjenner meg trygg. Eldstebroren går der allerede.... jeg var nok litt nervevrak da han skulle begynne der, han var fylt 2 år da Det har gått strålende. Det er normalt å tenke slik du gjør, og grue seg.... I alle fall med første ungen. Jeg gruer meg jo denne gangen også, men tenk hvor mange ganger de ansatte i barnehagen har gjort ette, og er det en normalt god barnehage SER de barnet ditt, og brødskiva får hun nok spist opp! Don`t you worry too much ))

 

Anonym poster: 30e8f9e87b30202b94c21970ce67593d

[Anonym bruker]

De minste barna får ofte mest oppmerksomhet, så jeg ville ikke vært så nervøs for akkurat det der med trøst og sånt. Min erfaring er også at barna får spise i sitt eget tempo, dvs at de "trege" barna får sitte og kose seg med maten sin, selv om de raske er ferdige og får gå fra bordet. Det går nok så bra så, bare snakk med personalet så vil de nok berolige deg og ha en god dialog underveis

 

Anonym poster: e3418126d161620afb3c8790ec0268fb

[Anonym bruker]

Min er 2 når han begynner i bhg, og jeg har akkurat de samme tankene. Men prøver å trøste meg med at det nok er sunt for han å oppleve litt av det å ikke ha full oppmerksomhet folk som står parate til å hjelpe ham absolutt hele tiden...

 

Anonym poster: bd323094179afe91447050da80b66bee