Er dette forskjellsbehandling?

[Anonym bruker]

For å gjøre en lang historie kort:

Min søster kjøpte et oppussingsobjekt av et hus da hun skilte seg fra mannen sin, og faren vår brukte all ferie og fritid på å pusse opp huset. Vet også at han hjalp henne økonomisk med diverse innkjøp.

Da huset ble solgt, sitter hun igjen med 150 000,- i pluss pga oppgraderingen av huset.

Kan legge til at jeg og min mann bygget hus for en del år siden, da var min far knapt med, og han hjalp oss heller ikke økonomisk med noe som helst.

 

Kjenner dette er litt sårt og vondt, spesielt siden han har gjort forskjell på oss siden vi var små. Føler han hele tiden har favorisert søsteren min. Det gir meg atter en gang følelsen av å være mindre verdt.

 

Er det jeg som overreagerer???

 

Anonym poster: 1d34d60c8d31ea0c78488c0ebeb0864c

[Anonym bruker]

Ja, det kan føles sårt når en kjenner forskjellsbehandlingen - men get over it.

 

Vi er voksne. Du kan til og med spørre ham. Jeg har opplevd mange slike episoder selv - men VET det ikke er ment slik fra mine foreldres side.

De er bare mennesker de også, det er ikke lett å være "perfekte" foreldre.

 

Det er ikke sikkert dette er bevisst fra din fars side overhodet. Det er lett å kjøre hodet og tankene fast i noe slikt negativt du beskriver.

Forhold mellom mennesker kan være komplisert, prøv å se deres mellommenneskelige forhold fra de andres synsvinkel.

Kanskje penger ikke betyr så mye for faren din (han måler ikke kjærligheten slik). Han ville hjelpe søsteren din som singel. Da dere bygget hus var dere jo to. Mulig han tenker du ikke trenger den samme hjelpen som din søster? Jeg bare nevner eksempel på at det ikke trenger være en bevisst forskjellsbehandling.

 

Anonym poster: 74d681598474a05885487b53d0769636

[Anonym bruker]

Synes ikke du overreagerer. Jeg kjøpte hus sammen med min søster for noen år siden. Jeg pusset opp min leilighet, mens faren vår pusset opp hennes (for hun kan jo ikke sånt stakkar) Så urettferdig, Ja

 

Anonym poster: dfd0b29f680dcd3bd34768e53c960968

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger Nei, han måler nok ikke kjærlighet i penger, og det er heller ikke pengene jeg er ute etter. Men det er sårt å føle seg "mindre verdt". Spesielt siden han hele tiden har favorisert søsteren min. Men jeg skal tenke som du anonym 21.46. Jeg er tross alt voksen, og er glad jeg klarer meg selv

Forholdet til min søsteren min er veldig bra, så forskjellbehandlingen går heldigvis ikke ut over vårt forhold

 

Anonym poster: 1d34d60c8d31ea0c78488c0ebeb0864c

[Gjest yrild]

Søsteren din går igjennom et samlivsbrudd og din far er så storsinnet at han hjelper henne i nøden. Du derimot har mann og hus og er misunnelig på oppmerksomheten og den økonomiske hjelpen hun får.......

 

 

Jeg har et problematisk forhold til min bror pga mye forskjellsbehandling i oppveksten, men hvis han hadde måttet gjennom et samlivsbrudd og må begynne litt på skratsj igjen hadde jeg bare vært glad på hans vegne hvis foreldrene våre hjalp ham.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener, og synes ikke som Yrild sier, at det er rettferdig hjelp i så måte. Flott at folk stiller opp når noen er i en uvant situasjon, men dette dras litt vel langt til tider, og gjerne utnyttes eller blir slik på grunnlag av favorisering. Jeg ville nok ikke sagt noe, det er jo trossalt hans valg, men forstår at det oppleves som forskjellsbehandling.

 

Anonym poster: c25e6824af0ccadc821d6b17778de665

[Anonym bruker]

En ting å hjelpe søsteren din litt ekstra. Men, hadde vel fint å gitt deg en liten oppmerksomhet også. Er ikke alltid det må være så mye. Ofte er det tanken bak som teller.

 

Anonym poster: 51c9318fa06aee24f835c62384309b0c

[Anonym bruker]

Ser hvorfor du føler det som du gjør. Men kan, som flere over sier, være at faren din bare tenkte at søsteren din var alene, og at du hadde mannen din. Kanskje det til og med er et omvendt kompliment til deg.... han mener kanskje at du er så selvstendig og flink at du ikke trenger å bli hjulpet alltid.

 

Kanskje du kan prøve litt "positiv forsterking" ift din far. Neste gang dere kan trenge hjelp til noe så kan du prøve å si noe à la "jeg synes det var så godt å se at du hjalp min søster så mye da hun trengte det ift huset. Har du mulighet til å hjelpe meg med.... det ville jeg satt stor pris på, pappa "

 

Da hever du deg litt over den såre følelsen samtidig som du gjør det tydelig at du også kan trenge litt hjelp (egentlig oppmerksomhet) fra ham.

 

Anonym poster: 48c4b62e6ca33ff703fce0ab9009f7f3

[Anonym bruker]

Vi får håpe du hadde fått den samme hjelpen om du skulle være så uheldig å stå på bar bakke en dag. Det du beskriver kan jo kalles forskjellsbehandling, men forskjellsbehandling er ikke alltid feil. Alle mennesker har forskjellige forutsetninger og behov og foreldre bør tilpasse sine midler og tid deretter.

 

Min søster og jeg blir ofte forskjellsbehandlet da hun fort roter det til for seg selv. Vi har dårlig råd vi og, men det går rundt. For en stund tilbake føltes dette vondt for meg, men jeg har vokst på det selv om jeg ikke er mer enn 23 år gammel. Og har nå innsett at vi alle har forskjellige behov. Men jeg vet at mine foreldre hjeper meg om jeg spør.

 

Anonym poster: f84413386c22863094c4ddf45e288bf3