Stepappadilemma..

[Anonym bruker]

Jeg har en datter fra før og vi har to barn sammen. Min datter har ikke (og har aldri hatt) kontakt med bf. Hun kaller min mann for pappa og prater aldrig om bf. Jeg og mannen har vært sammen siden hun var 2.

 

Forholdet mellom min datter og min mann er dårlig. Hun har vært en del sjalu etter de minste kom i tillegg slet hun en del med det sosiale på skolen de første par årene. Dette har medført en del sinne hos henne.

 

Min mann takler dette dårlig, med en gang hun gjør noe galt så farer han opp. Han kjefter (brøler) og sender henne på rommet. Han løfter henne opp og bærer henne om hun ikke går selv med en gang.

 

Hun er redd han. Han har aldri slått henne eller noe sånt, men hun er redd sinnet hans. Jeg skjønner henne godt. Jeg har flere ganger stoppet han og tatt over noe som igjen har ført til at hun ikke har noe respekt for han. Hun hører sjelden etter når han gir henne beskjed.

 

Jeg er lei! Har tenkt å ha en samtale med han i kveld å stille han et ultimatum. Enten skjerper han seg eller så går jeg. Er det rett av meg? Eller overreagerer jeg? Jeg synes synd på henne, ja, hun kan være en utfordring til tider, men det går jo ikke ann å oppføre seg sånn mot et barn.

 

Vi har snakket om dette flere ganger, han skjerper seg en stund og så er det på han igjen. Han har ikke tålmodighet til henne. Når vi snakker kommer han alltid med: ja, men hun gjør sånn og sånn. Vi har forøvrig vært på BUP og fått masse veiledning uten at det hjalp nevneverdig for mannens del.

 

 

 

Anonym poster: f61424fbf5a3ce765f7cbd63991fb8c2

[Anonym bruker]

Ser han på henne som sin egen datter?

 

Anonym poster: 46c3c31e195c361e93d8068a158e5e69

[Anonym bruker]

Hvor gammel er hun?

 

Anonym poster: 73c5f908d214331d73800364ecd73bfc

[Anonym bruker]

Her kan du se på at han ødelegger datteren din med oppførselen sin, eller redde henne og dermed forlate ham. Har han ikke skjerpet seg til nå, kommer han heller ikke til å gjøre det.

 

Anonym poster: c9a69797f0d365bbf8dc283e7708c2e6

[Anonym bruker]

Ser han på henne som sin egen datter?

 

Anonym poster: 46c3c31e195c361e93d8068a158e5e69

Hva har det med saken å gjøre?

Han behandler jenta dårlig.

Da er det underordnet hvorvidt han ser på jenta som sin datter eller ikke?

 

Anonym poster: fc1f69f24ba9a62e693526c8fb171d1f

[Pinnus]

Hvis dere har vært sammen siden hun var 2 år og hun nå har gått et par år på skolen, forstår jeg ikke viktigheten av å presisere at dette er et stepappadilemma?

Dette er vel strengt talt mannen din som har problemer med å beherske seg i forhold til barna?

Dersom han ikke ser på henne som sin egen når han har bodd mesteparten av livet med henne, hadde han ikke vært verdt noe i mine øyne.

[Anonym bruker]

Hvis han ikke klarer å skjerpe seg etter veiledning en gang hadde jeg gått. Det er for drøyt gjort mot datteren din.

 

Anonym poster: 81a7641a77aaaa8fb090e7d0509306e5

[Anonym bruker]

Du overreagerer ikke! Valget er opplagt!

 

Anonym poster: e0afa3787746deb46648715c6d7e8bbf

[Anonym bruker]

Hadde glatt stilt det ultimatumet! Dere bør prøve å få hjelp som en familie, men han MÅ lære å respektere henne.

Har selv to barn fra e tidligere forhold. Hadde ALDRI godtatt at min nye mann hadde behandlet de slik.

 

Anonym poster: 010236cf8c2c3c0a0888c40a0db45516

[LillaGorilla♥♥]

Det han driver med, kalles psykisk mishandling, og kan gi svært alvorlige konsekvenser hos barn.

 

Her må du beskytte henne!

[Anonym bruker]

Jeg håper desverre for din datters skyld at du går... Jeg snakker av erfaring og det er vondt når ens egen mor ikke beskytter og redder en.

 

Anonym poster: 3c1121ef10d301880d5d41635ceeee8c

[Gjest]

Er han slik mot de andre barna også? Hvis ikke, så har du med den idiot å gjøre. Hadde ikke vært der et sekund mere enn nødvendig, slik at ungen blir mere psykisk skadet enn hun eventuelt er.

[Anonym bruker]

Hadde en mann som oppførte seg slik, barna var redd han så jeg avsluttet forholdet og så til at han ikke fikk samvær uten tilsyn da han er deres biologiske far.

Barna skal ikke trenge å være redd i sitt eget hjem, jeg har selv vokst opp med å være redd for min mor og jeg har kjent på kroppen hvor stor skade det fører til.

Min mor slo heller aldri ...................

 

Anonym poster: 7ce667d5e27ba9722eb5ec33ed792040

[Anonym bruker]

Min stefar var slik. Det kunne godt riktig ille med meg. Det eskalerte etterhvert også. Dessverre var jeg alt for stor da mamma gikk fra ham, og jeg bærer på mye sinne mot mamma den dag i dag. Jeg klarer ikke stole på henne, jeg vet ikke om hun var/er glad i meg osv. Det gikk til helvete med meg på skolen pga dette, og det er et under at jeg har klart meg så godt som jeg har gjort, men mye sitter igjen enda. Jeg har vært jenta di, og det er ikke godt. Jeg kan garantere deg at hun senere vil klandre deg for dette og du ikke gjør noe. Slik det er i dag har du valgt en side i saken; hans side.

 

Anonym poster: 5ed15751e442c82da8497c79f19ab793

[Gjest FinogFjong]

Du har ett valg. Barnet ditt. Foreldre som ikke holder barna sine trygge bidrar til den psykiske mishandlingen de lever under. Du ser at barnet ditt er redd den voksne mannen du velger å bo sammen med. Den voksne mannen du bor sammen med ENDRER SEG IKKE til tross for at du har tatt det opp med han flere ganger?

 

Det er lettere å mishandle barn som ikke er ens egne, og mannen din er godt igang. Tror du han er i stand til å stoppe?

[Anonym bruker]

Hun er 8, de andre to er 2 og 6 mnd så han behandler ikke dem slik.

Han er en snill pappa, gir mye positiv oppmerksomhet. Men tålmodighet med største har han ikke. Hun er ganske treg av seg, litt ukonsentrert og bruker ofte lang tid på å komme i gang og gjennomføre ting. Det takler han ikke, han blir masete, hun blir sur og låser seg, han klikker.

 

Jeg er klar over at dette er ille, det er derfor jeg prøver å ta tak i det. Jeg vil ikke at hun skal si som voksen at mamma valgte kjæresten foran meg.

 

Jeg har snakket med han nå. Hever han stemmen til henne en gang til så går jeg. Han må jobbe hardt for å gjenvinne tilliten hennes. Han må regelrett ligge på kne for henne fremover. Jeg skal bestille time på familievernkontoret i morgen og høre om de kan hjelpe oss med noe.

 

Jeg vet at han er glad i henne og ser på henne som sin datter. Men det at hun ikke er helt som alle andre ( ligger i grenseland til add) klarer han ikke å skjønne. Han forventer for mye av henne på kort tid og da blir det krasj.

 

Hi

 

 

 

Anonym poster: f61424fbf5a3ce765f7cbd63991fb8c2

[Anonym bruker]

Om han driver med psykisk terror av din datter og ar gjort det i seks år, så hadde du neppe vært sammen med han enda, og du hadde sannynligvis ikke valgt å få to andre van med han. Det er nok lere gode sider med denne mannen. Forutsatt at du er normalt oppegående.

Dere har to andre barn oppi det hele, du skulle nok ikke ha algt slik en turann.

 

Ha det du bekriver og slik du beskriver det ser ikke bra ut, men om dette bare er små ufullstendige biter av et mer positivt hele så blir det uriktig å fremsille han slik.

 

Mulig du ser deg blind på tng du frykter, og lager det verre til dette med sjalusi etc. Mulig han er gått i lås, og ikke forsår va ventes av han. Mulig du har for høye forventninger. Det er enda tidlig etter at babyen kom, det er tidlig å ha så store valg.

 

Ser ikke at han ikke skal kunne heve stemmen til ungen din, eller bære henne om hun ikke lyer. Har selv en 7 åring som suller og duller, og ikke alltid hører etter. Ble senest i dag løfta opp til middagsbordet. Og blir heva stemmen til.

 

Ikke bare meg dette, mange unger blir irettesatt og korrigert. Vetyr ikke at vi ikke liker eller e glad i varna våre.

 

 

Anonym poster: 8c07e6644fdce463327f0ddae0cf1643

[Gjest FinogFjong]

Om han driver med psykisk terror av din datter og ar gjort det i seks år, så hadde du neppe vært sammen med han enda, og du hadde sannynligvis ikke valgt å få to andre van med han. Det er nok lere gode sider med denne mannen. Forutsatt at du er normalt oppegående.

Dere har to andre barn oppi det hele, du skulle nok ikke ha algt slik en turann.

 

Ha det du bekriver og slik du beskriver det ser ikke bra ut, men om dette bare er små ufullstendige biter av et mer positivt hele så blir det uriktig å fremsille han slik.

 

Mulig du ser deg blind på tng du frykter, og lager det verre til dette med sjalusi etc. Mulig han er gått i lås, og ikke forsår va ventes av han. Mulig du har for høye forventninger. Det er enda tidlig etter at babyen kom, det er tidlig å ha så store valg.

 

Ser ikke at han ikke skal kunne heve stemmen til ungen din, eller bære henne om hun ikke lyer. Har selv en 7 åring som suller og duller, og ikke alltid hører etter. Ble senest i dag løfta opp til middagsbordet. Og blir heva stemmen til.

 

Ikke bare meg dette, mange unger blir irettesatt og korrigert. Vetyr ikke at vi ikke liker eller e glad i varna våre.

 

 

Anonym poster: 8c07e6644fdce463327f0ddae0cf1643

-er ungen din redd for deg også da? Syns du det er greit at en 7-8 åring er redd de voksne som bo i huset?

[Anonym bruker]

Nei det er ikke greit at ungene er redd. Men det er heller ikke greit at ungene får gjøre som de vil. Er egentlig denne jenta redd? Eller er hun det egentlig ikke?

 

Ofte lager vi oss til forestillinger i våre egne hodet, der man søker å se etter ting for å bekrefte det man frykter mest. For hi i dette tilfellet er det at hennes mann ikke er like glad i de barnet hn ikke er biologsk far til.

Særlig er det ikke uvanlig å være litt sånn ustabil i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid.

Deres yngste barn er bare 6mnd!

 

Mulig kan hi også gjøre det verre med å sette umulige forventninge og krav til annen. Han skal aldri få heve stemmen il henne igjen? Han skal legge seg flat or en 8 åring? Det kommer ikke til å gå, de han presterer komme aldri til å l godt nok. Hun sier i sitt senere innlegg også om hans atme og positive egenskaper. De er blitt overskygga av det negative,

 

Det er flere ting her. Er det i his hode? Er de hi som setter visse gølelser. Alle sammen! Eller er det fktisk reellt?

Eller er ting egentlig greit nok bare ikke hi ser det. Er de vanlige ølgedaler i kommunikasjnen mellom familiemelemmene? Eller er faktisk annen hennes en tyrann og rn usympatsk ann som misliker sin stedatter og som skremmer henne?

 

De valgene hun har gjort med to års mellomrom uten å være i hormonell ublanse ilsier jo at hun har størst cektlagt hans positive egebskaper.

Hun algte å li sammeb med han.

Hun valgte å å barn med han.

Hun algte å få et til an med han.

 

Selvsagt om denne mannen e en dritt som ødelegger datteren hennes må hun j sette en stopper or det. Men cær nå for gudskyld sikker da det faktisk er tre arn her om vil ha det best om mir og far fungerer sammen.

 

Anonym poster: 8c07e6644fdce463327f0ddae0cf1643