Dere som har vært til utredning med barna...

[Anonym bruker]

Hvordan opplevde dere dette? Vi er akkurat ferdig med PPT og skal få legen til å henvise til BUP for endelig diagnose. Det begynte med at vi så at barnet strevde med lesing og skriving, så har det kommer fram mye mer underveis. I dag var vi på møte og barnet scorer tydelig på alle punkter som passer til add, men hun på PPT lurer på om det kan være mer også fordi hun tror barnet kan ha noen tics (ikke vanlige tics som blunke, kremte osv, så derfor har ikke dette falt oss inn før).

 

Var veldig rart å gå ut fra møtet i da synes jeg. En blanding av godt og litt ekkelt. Godt fordi at det vi har funnet ut så langt, selv om noen endelig diagnose ikke er stilt, gir oss svar på mye vi har stusset litt over med barnet. Ting som har vært litt uvanlig i forhold til andre barn. Samtidig er det litt ekkelt, eller vondt, at barnet skal ha disse vanskene og høre hun på PPT omtale dette. Det river ganske kraftig i samvittigheten på en del punkt også fordi vi f.eks har tatt barnet for å være litt lat og tiltaksløs og at barnet ikke gidder å høre etter og kjeftet en del for det, når det viser seg at dette er reelle vansker barnet har og faktisk ikke kan gjøre noe for Akkurat nå er det så masse ulike følelser og tanker som flyr rundt inni meg, og jeg sliter litt med å vite hvordan jeg best skal takle situasjonen. Kan noen forteller litt om hvordan denne prosessen var for dere som foreldre?

 

Anonym poster: 746c1633b99a4c7df44f8824ba59c914

[Anonym bruker]

 

 

Anonym poster: f34da639cbfbe2cc47cd1ffd7897a87a

[sullamitt]

Hei Vi har utredet og fått diagnosen adhd på vårt barn. Det er helt normalt å ha litt blandede følelser rundt dette.... Husker jeg fikk en sorgreaksjon på vegne av mitt barn.... Tenkte på alle hindringer dette kunne gi han senere i livet osv.... Men nå har jeg innsett at han fortsatt er den samme gode gutten min, og med hans fantastiske og kreative personlighet, tror jeg han kan utrette akkurat det han ønsker seg i livet. Tror det aller viktigste for de er å ha ressurssterke foreldre, som ikke er redd for å ta opp en kamp for barna sine, for utfordinger vil vi støte på..... Mitt hovedfokus er å lære barnet mitt rett fra galt og sørge for at hans empatiske side bygges opp.... Vi er også veldig opptatt av at han skal føle mestring i det han gjør, og sørge for at selvtilliten styrkes..... Bup har vært veldig støttende og tilstede i hele prosessen, så vi har ikke følt oss alene Lykke til, dette går bra

[Anonym bruker]

Hei Vi har utredet og fått diagnosen adhd på vårt barn. Det er helt normalt å ha litt blandede følelser rundt dette.... Husker jeg fikk en sorgreaksjon på vegne av mitt barn.... Tenkte på alle hindringer dette kunne gi han senere i livet osv.... Men nå har jeg innsett at han fortsatt er den samme gode gutten min, og med hans fantastiske og kreative personlighet, tror jeg han kan utrette akkurat det han ønsker seg i livet. Tror det aller viktigste for de er å ha ressurssterke foreldre, som ikke er redd for å ta opp en kamp for barna sine, for utfordinger vil vi støte på..... Mitt hovedfokus er å lære barnet mitt rett fra galt og sørge for at hans empatiske side bygges opp.... Vi er også veldig opptatt av at han skal føle mestring i det han gjør, og sørge for at selvtilliten styrkes..... Bup har vært veldig støttende og tilstede i hele prosessen, så vi har ikke følt oss alene Lykke til, dette går bra

 

For et fint svar Er veldig godt å lese svar fra noen i samme situasjon. Jeg ser på oss voksne som ressurssterke foreldre, og håper vi vil klare å tilrettelegge og følge opp på best mulig måte. Bare lurer litt på en ting. Hva har dere fortalt barnet deres om dette, og når fortalte dere noe? Siden vi ikke har fått noen diagnose enda, så har vi ikke nevnt det som det mest sannsynlig er, men har snakket litt om at noen har mer problemer med å konsentrere seg osv, og da må vi finne andre måter å jobbe på i stede. Har dere fått litt veiledning på dette fra BUP?

 

HI

 

Anonym poster: 746c1633b99a4c7df44f8824ba59c914

[Lektor Doppler med tillegg]

Det er sårt når ens barn blir sjekket for "feil". Da har man liksom ikke bestått foreldretesten. Man føler seg trist, utskjemt og sliten. Inntil man ser at dette er jo best for alle parter. Vi hadde fantastisk støtte hos PPT i denne perioden, BUP derimot kan jeg ikke si så mye bra om. De var ikke til hjelp annet enn i utredningen. De bistår ikke en cm etter at ungen er skrevet ut, og du overlates til deg selv. Gratulerer ungen har en diagnose, nå får dere klare dere selv.

[sullamitt]

Vi har fortalt han det på barnevis.... Forklart at ikke alle terget å jobbe på samme måte for å oppnå målene sine.... Min sønn sliter med norsk og lesing, og da har vi forklart at ikke alle kan være god på det samme, og at han er sterk i matte og ligger forran andre der.... Vi fikk mye veiledning fra Bup, og har fått beskjed fra legen der at vi kan ringe om det er noe vi er usikker på. De var også villig til å være med på møter med skolen og evt forklare klassen om min sønns diagnose... Dette følte vi likevel at vi hadde kontroll på selv.... I ettertid er vi heldig å har en fastlege som er engasjert og har jevnlig kontakt med oss, så behovet for Bup har uteblitt..... Han som er kontaktperson for oss hos ppt er også veldig tilstedeværende.. brenner for adhd barn... Føler at vi hat vært heldig