Blir faktisk ganske lei meg

[Anonym bruker]

På mine barns veiene...

 

Her om dagen så var vi en snartur innom svigerfar og samboeren hans. Han er en herlig, hjelpsom og kjempesnill mann som vi kan spørre om alt. Han stiller opp med en gang og vi setter veldig pris på ham. Han er samboer med ei som ikke har barn selv og vi har prøvd hardt å involvere henne som barnas bestemor. Det går mens barna er babyer, men da er det jo ikke sååååå viktig med besteforeldre... Men etterhver som de blir eldre og har større glede av besteforeldrene, så er hun svært lite interessert i dem. Så til saken...

 

Begge våre to eldst spurte pent om de kunne få sove over hos dem. Farfar svarer ja med det samme, men da svarer samboeren hans at det orker hun ikke...Sånn er det alltid, dette er ikke første gangen. Det er svært lite problemer med ungene, de hører etter og er vanligvis veldig snille. Jeg så at eldstejenta ble lei seg, så hun spurte oss om hvorfor de aldri kunne sove der. Jeg forsvarte samboeren og prøvde å finne på noe, sånn at ikke ungene skal føle at de ikke er ønsket hos svigerfar.

 

Jeg trodde faktisk at ungene skulle få et nært forhold til sine besteforeldre og også at denne ekstrabestemoren skulle sette pris på at ungene ønsker å være sammen med henne. Det er trist at hun frarøver barna et sterkt forhold til farfar.

 

 

 

Anonym poster: ac81f46013a5f9e854f31e433fedbeaf

[Heihånåerdetjuligjen]

Kjenner til problemet

 

Men dette er en kamp han må ta med kona si. Kan mannen din si noe til sin far, eller synes han det er ubehagelig? Man skulle tro at svigerfar kunne tenke såpass langt selv, men det er noe med disse "tøffel-mennene" som ikke gidder å ta en diskusjon fordi det kan bli bråk av det.

[Anonym bruker]

Ungene trenger jo ikke overnatte for å ha et godt forhold til bestefar da, det er mye en bestefar kan gjøre med ungene på dagtid mens bonusbestemor ligger på sofaen og hviler så lenge.

 

Min svigermor har ikke barna på overnatting hun heller siden hun er gammel og sitter i rullestol, har mer enn nok med å stelle seg selv. Men hun elsker å ha ungene med på eventyr, enkle ting som å gå på butikken og robbe søppeldunken ved brødskjæremaskinen og ta med alle skalkene til endene, ta en tur på bensinstasjonen og kjøpe is, en tur i lysløypa så ungene kan plukke blomster, men kjeks og noen fantabokser i kurven foran på bestemors rullestol (hun har en slik stor en til å sitte på som brukes utendørs). Hun har aldri latt handikappet hindre henne å være sammen med barna, så fort de er ute av bleiene og klarer seg litt selv har hun hatt de med seg på tur mins en gang i uken. De går ved siden av rullestolen hennes eller sitter litt på fanget. Hun inviterer de også jevnlig på middag, ber om å få låne de fra etter barnehagen/skolen og frem til barne-TV er slutt, da koser hun seg med å spise sammen med de og ha noen hyggelige timer før det er sengetid.

 

Så om svigerfaren din ikke klarer å tå til et nært forhold til barnebarna fordi kona ikke vil ha de på overnatting er han virkelig tafatt altså. Du kan jo be mannen din ta en snakk med han, men jeg tenker at det blir helt feil å prakke barnebarna på besteforeldre som ikke har noen interesse av å ha dem. Min mamma er faktisk 25 år yngre enn svigermor, frisk og rask, men har ingen stor interesse av å være sammen med barnebarna sine. Så mine har et mye tettere og nærmere forhold til svigermor som er 85 år og handikappet (selv om de ikke sover der)

 

Anonym poster: 454b39f3b030b263bddc09a0ca699998

[Anonym bruker]

Du skriver om gode opplevelser som dine barn får med sin farmor. Det er jeg kjempeglad for at de får oppleve.Jeg mener jo ikke at det kun er overnatting som gir et godt forhold mellom besteforleldre og barnebarn. Dessuten så er det jo en veldig god grunn din svigermor har ifh overnatting, og det forstår jo barn. Men de er veldig sjeldent sammen med besteforeldrene. Hun viser veldig tydelig med kroppsspråk at hun ikke vil ha noe forhold til dem. Og ungene føler seg jo veldig avvist når ALLTID samboeren sier nei, og farfar tør nok ikke si noe. Jeg mener ikke at vi som foreldre skal forvente at besteforeldre skal stille opp. Men jeg synes likevel det er litt trist for ungene og oppleve avvisning fra henne. Det skal også sies at hun faktisk valgte å si JA til å være Gudmor til to av ungene våre, og det burde jo gi noen "forpliktelser".Men det er noe med at hun synes godt om babyer og ikke når de blir 2år og oppover... Jeg har nevnt det for mannen min, om han kan ta det opp med faren sin, men det ønsker han ikke. De har ikke et sånt åpent forhold der man snakker om problemer og andre ting som stikker dyper. Det er bare overfladiske ting han snakker med foreldrene sine om.

 

Anonym poster: ac81f46013a5f9e854f31e433fedbeaf