Hva gjør jeg ?

[Anonym bruker]

Er i et helt nytt forhold, og har, til tross for p-piller, blitt gravid.. Jeg nærmer meg 30 og er veldig i tvil om hva jeg gjør. Jeg har veldig store kvaler med å skulle ta abort, føler jeg er for gammel (har ikke barn fra før), og er redd dette blir "min sjanse". Samtidig kjenner jo jeg nesten ikke min kjæreste (ihvertfall ikke så godt at jeg føler meg trygg på at han er den "rette" for resten av mitt liv). Jeg risikerer derfor å bli alenemor, og er redd for at jeg ikke skal klare dette, redd for fremtiden og redd for at jeg ikke skal klare den store oppgaven å bli mor. Noen som har råd og tips til meg ?

 

Anonym poster: f72c35240d3da66efce372de315a39cf

[Edelweis]

du angrer aldri på et barn du har fått. men kan nok komme til å angre på barnet du ikke fikk :-D er det så galt å være alene om ting ikke skulle gå så bra som forventet?

[Anonym bruker]

Kan bare svare for hva jeg hadde gjort, jeg hadde beholdt.

Jeg for min del hadde tatt lettere på et brudd enn en abort, men det er meg.

 

Anonym poster: f119a6c0dc17418b3ae5910727d3a7b1

[Anonym bruker]

Mitt råd er å følge magefølelsen. Du må selv kjenne på om dette er noe du kan klare. Tror du at du ender opp som alenemor, eller tror du at du har funnet mannen i ditt liv?

 

Anonym poster: 088a8c67a2edae43407ac06f585aadbc

[Gjest yrild]

Hvis det hadde vært meg som 30 åring så hadde jeg ikke tenkt på abort, men konsentrert meg om alle de praktiske tingene. Jeg ville ikke krevd mye fra BF, bare vært klar på at abort ikke er aktuelt og at han ellers må finne ut av sin del.

 

Du klarer deg uansett alene, selvom det første året sikkert blir tøft.

 

 

Barna mine er det største som har hendt meg og det tror jeg ikke jeg ville følt noe annerledes om de ikke var planlagte og BF evt ikke ville bidra så mye.

 

Man kan alltid bli gravid og nå har det skjedd deg. Jeg ville tatt det som et tegn :-)

 

Lykke til!

 

Alenemødrene her inne vet alt om støtteordninger etc, så bruk dem for alt de er verdt ;-)

[Anonym bruker]

Hvis du virkelig ønsker barn så greier du det

 

Jeg ville beholdt uansett, fordi jeg heller ikke har barn fra før og ønsker meg det inderlig.

 

Men det er du som må leve med det valget du gjør, enten du beholder eller ikke, og det du gjør må føles riktig for deg - det er det viktigste!

 

Kjenn på hva som føles riktigst for deg.

Det at du innser at det er en stor oppgave å bli mor og bekymrer deg er jo gjerne et tegn nettopp på at det er en oppgave du tar på alvor - og dermed trolig vil gjøre en god jobb med

 

Lykke til - uansett hvilket valg du tar

 

Anonym poster: a27a4f1da8cee491811d2b77b0fd3b6e

[Anonym bruker]

 

Ble også gravid på pillen i nytt forhold slik som deg.

Nå er vi litt eldre enn det du er.

Vi fikk litt sjokk også kom en helt vannvittig lykkefølelse hos oss begge!

Det er en liten pjokk i magen. Han kommer i sommer og alle hjerter gleder seg!

Lykke til

 

Anonym poster: 70f147942ada38d94f60eb8adb85ba03

[Queen_of_the_road*2_gull]

Du må følge hjertet og magefølelsen. :-)

Men et enig med #2 her, man angrer nok aldri på et barn, og det blir mye mer fantastisk enn man kan tenke seg på forhånd. :-)

Uansett hva du velger: lykke til. :-)

Endret 28. april 2013 av Queen_of_the_road*ny_spire