Føler ingen glede over denne graviditeten...

[Anonym bruker]

Er 24 år og venter nr. 3. Skulle egentlig ikke ha neste før om ca 2 år, men ble gravid på p-ringen. Har hyperemesis og ligget til sengs i 8 uker nå, er 13 uker på vei. Merker litt bedring nå. Siden jeg ikke har fått i meg noe som helst nesten så spiser jeg akkurat det jeg har lyst på, noe som resulterer i salami og at jeg drikker battery, 1 boks til dagen. Det er det eneste som hjelper mot kvalmen.

 

Sambo bare rister på hodet, han liker ikke at jeg spiser og drikker det der. Jeg klarer ikke å bry meg, har ikke lyst på dette barnet. Tenker nok at mye er hyperemesisen sin skyld, har vært grusomt! Eneste jeg tenker om jeg hadde mistet nå er liksom at all den ekstreme kvalmen har vært for ingenting..

 

Når skal jeg glede meg over dette barnet? Har to veldig aktive barn fra før så gledet meg til en sommer der jeg kunne slappe litt av, hadde begynt å trene å få kroppen min tilbake, endelig føle meg vel i bikini.. Ja, dette er bare overfladiske ting, men likevel.. Vil bare ønske dette barnet, men klarer ikke!!

 

Anonym poster: bc5340d1860d27c6ec1a7ec5de2e5045

[Anonym bruker]

ingen?

 

Anonym poster: bc5340d1860d27c6ec1a7ec5de2e5045

[Tante_Esel]

uff da.. høres ikke ut som du er i en hyggelig situasjon.. regner med at de andre barna dine også er ganske små? kanskje det henger igjen en aldri så liten fødselsdepresjon fra før?

 

har du vært hos legen? kan jo få litt hjelp mot ekstrem kvalme. Akupunktur er også veldig effektivt mot kvalme!

 

Uansett.. i mine øyne er du superheldig! (fordi jeg for øyeblikket er ufrivillig barnløs) Men jeg har all forståelse for at du ikke liker denne situasjonen.. for du ønsker vel egentlig at du var like lykkelig over at du er gravid nå, som med de to andre.. og så lar følelsen for babyen i magen vente på seg? forstår jeg deg rett?

 

håper du snart setter pris på reka i magen, og at du kommer deg opp fra hullet du har gravd for deg selv

 

Klem

[Anonym bruker]

Skjønner godt hvordan du har det. Jeg har også hyperemesis og vært sykmeldt hele svangerskapet. Er nå i 7 måned og føler ikke no særlig glede enda dessverre. Men vet jo at det kommer med tiden. Formen blir bedre etterkvart som tiden går.

Jeg spiser salami hver eneste dag, men passer på at en pakke bare er åpen i noen dager. Da laster jeg den hvis det er noe igjen. Drikker cola og spiser masse sukkertøy. Bedre å få i seg det enn igjenting.

Har gått opp to kg på 7 mnd.

Mannen min klagde også på hva jeg spiste før, men han har innsett nå at det er bedre at jeg spiser nudler til middag enn at jeg kaster opp fordi jeg prøver å spise feks fisk som de andre i familien har til middag.

Ønsker deg lykke til, det blir bedre

 

Anonym poster: 6ef0831c7fda57675390ea1deeac13c5

[Gjest UndrendeUllteppe]

Uff vet du hva, hyperemesis kan ta knekken på både livslyst og babyglede. Heldigvis er du sannsynligvis snart ferdig med det, i løpet av de neste ukene vil det sikkert gå bedre og bedre. Jeg har aldri gått fra normal til så megadeprimert på så kort tid før, og jeg sverget i mitt stille sinn at jeg aldri mer skulle ha flere barn. Nå, noen måneder senere, tror jeg likevel at jeg er gal nok til å få flere, om noen år altså...

 

Cheer up, det blir bedre snart

[Anonym bruker]

Takk for svar dere. Barna mine er 4 og snart 3 år.. Så de er ganske tette + jeg har vært fulltidsstudent både i svangerskap og permisjonstiden. Så er bare sliten tror jeg. Har fått zofran for kvalmen, og føler det hjelper på de greie dagene, men på de dårlige er de ingenting som hjelper uten å bare innta sengen og lukke øynene. Er så lei.

 

Håper virkelig jeg får noen glede over babyen som er på vei. Har en mann som gleder seg veldig da. Trodde jeg skulle bli grillet nå for jeg spiser salami og drikker battery.

 

 

HI

 

Anonym poster: bc5340d1860d27c6ec1a7ec5de2e5045

[Anonym bruker]

Sender en stoooor trøsteklem til deg HI.

 

Det er ikke lett å glede seg når man er så utrolig dårlig! Er selv gravid 15 uker på vei, og har ikke hyperemesis, men er mye dårlig, og klarer knapt å få i meg mat uten å spy eller få voldsomme kvalmetokter (buhuuuu). Synes det er vanskelig å få den overveldende graviditetslykken pga formen OG dette er til og med et planlagt svangerskap.

 

Spis det du klarer. Om du fryser salamien i 2-3 dager, bør du være sikker på at den er bakteriefri. Så kanskje dette er noe å tenke på?

 

Håper det går bedre med deg

 

Anonym poster: ee56fa60a7fc4efcd1623a72a609fa8d

[SagflisiHåret]

Det tok meg lang tid å glede meg over babyen i magen, mye på grunn av hyperemesis og angst. Ikke lett å ønske seg et barn når man er sengeliggende og har det helt jævlig. Jeg tenkte mest på abort i begynnelsen selv om barnet absolutt var ønsket, vi prøvde jo aktivt. Men det blir jo bedre, det er jeg overbevist om! Selv sitter jeg her gravid i uke38 og har endelig begynte å tenke på babyen som kommer og gleder meg litt:) fokuset på formen min og angsten for alt som skal skje har gradvis blitt fortrengt.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Salami er visstnok OK nå: http://jordmorsiri.no/artikler/141/article/item/null/ Så ikke ha dårlig samvittighet pga det iallfall!

 

Jeg drakk også litt battery i begynnelsen av svangerskapet - og jeg hadde ALDRI smakt det før engang.....var så ekstremt kvalm og trøtt, MÅTTE være på jobb (var ikke fast ansatt).... og battery hjalp....... jeg klarte ikke ha dårlig samvittighet for å gjøre det heller, for gledet meg null over å være gravid når jeg var så dårlig. (Men prøv på å ikke drikke kaffe/cola i tillegg - da blir det fort ekstreme mengder koffein.)

 

Ikke tenk så mye på at du ikke gleder deg over babyen, det kommer! Man blir bare stresset av å gå å ha dårlig samvittighet - og det hjelper ingen. Du kommer tilslutt til å bli like glad i denne som de du har Helt sikkert!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonym poster: 6b29a97179f08f3c425fea0e5c51f1de

[Anonym bruker]

Jeg hadde det slik jeg også i begynnelsen. Tenkte på abort, barnet var ikke planlagt og vi skulle egentlig skilles. Men så fort kvalmen var over og formen ble bedre endret alle tankene seg. Nå er jeg glad at vi skal ha nr.2. Jeg tror nok at så fort kvalmen gir seg litt og du blir bedre, vil du tenke annerledes.

 

Anonym poster: 961993bf0c9423f81081bdf4ae054344

[Kanutten83]

Hei

 

Jeg slet med å glede meg over svangerskapet til å begynne med da vi skulle ha nr 2, enda han var planlagt og høyt ønsket. Men jeg fikk hypermesis og endte til slutt på sykehuset for intavenøst i 5 dager samt skikkelig kvalmestillende tabletter, 1 phenergan og 2 postafen i døgnet, tablettene måtte jeg ta frem til uke 14-15, først da slapp kvalmen taket. Jeg var så utkjørt og uten energi at jeg klarte bare ikke se noe særlig glede... Tenkte litt som deg, at jeg ville ikke miste fordi da hadde all elendigheten vært til ingen nytte... Først når kvalmen slapp taket og jeg begynte å komme meg ovenpå begynte jeg også å glede meg over svangerskapet og glede meg til babyen kom, selv om jeg da også begynte å grue meg litt for at jeg skulle få fødselsdepresjon med nr 2 også.

Jeg ville tatt en prat med legen om jeg var deg, det er ikke noe særlig å gå slik.

 

Masse lykke til og gratulerer med spiren