Gå til innhold

Syteinnlegg! Men, hadde dere synes det var greit


Anbefalte innlegg

Skrevet

hvis dere har slitt i forholdet med samboer, null sex og oppmerksomhet fordi HAN sliter med et eller annet han ikke ønsker å snakke om. Han er irritert, pirkete og kjeftete og gir uttrykk for at han ikke trives hjemme i ditt selskap. Og så plutselig inviterer han eksen sin, som jeg ikke tåler tryne på av diverse årsaker, hjem til oss fordi han skal hjelpe henne med noe tekniske greier??? Jeg hilser på dama, selv om jeg koker innvendig, og hun svarer ikke og fortsetter å prate med samboer. Jeg er ikke sjalu av meg, men synes det går over stokk og stein her...

 

Anonym poster: ae585d471d3b206e588d505b174b8e92

Videoannonse
Annonse
Gjest Sekretøsa
Skrevet

Overhodet ikke. Og skal hun først være i deres hjem får hun da i det minste være høflig?

Skrevet (endret)

Absolutt ikke greit! :o

Endret av Fragglene
Skrevet

Ikke greit i det hele tatt. Eksen hans må være ei frekk kjerring som ikke har respekt nok til å hilse på deg på en skikkelig måte når hun attpåtil befinner seg i ditt hjem!

Skrevet

Så absolutt ikke. Da hadde det blitt månelyst!

Skrevet

Ehh nei hadde klikket ! !

 

Anonym poster: dddbb8d645cfaf32a8a93bbb9eb2f8d0

Skrevet

Ikke greit i det hele tatt. Eksen hans må være ei frekk kjerring som ikke har respekt nok til å hilse på deg på en skikkelig måte når hun attpåtil befinner seg i ditt hjem!

 

Eksen hans har en fortid som jeg ikke aksepterer og vil ikke ha henne rundt meg. Har ikke nektet ham kontakt med henne, selv om jeg overhode ikke forstår hva han skal med det, de har ingen felles barn og deres forhold varte ikke lenger enn noen måneder, 4-5 år før han traff meg. Men jeg sa til ham at det er greit med facebook-kontakt og hvis han tilfeldigvis møter henne ute. Han har ikke presentert meg for henne. Jeg mistenker ingen utroskap, men synes prioriteringene hans skal være slik: først familien, så jobben, så venner, så eksen. Ikke i omvendt rekkefølge. Her får jeg null oppmerksomhet, nærhet, sex, komplimenter, han prater så vidt til meg og er irritert osv. Da må han jobbe med forholdet istedet for å hjelpe eksen sin.

 

HI

 

Anonym poster: ae585d471d3b206e588d505b174b8e92

Skrevet

Nei. Høres ikke bra ut det forholdet deres.

 

Anonym poster: d6a582ecaab69150e919e28a603a1244

Skrevet

Oij, dette hadde jeg ikke akseptert. Kan forestille meg du er både sint og såret!

 

Har han noen han kan prate med om det som foregår, siden han nekter å prate med deg? Eller går han rundt alene med alle disse følelsene? Kvier han for å oppsøke hjelp?

 

En ting er sikkert, du kan ikke leve slik og det må bli en ordning på det ene eller det andre viset. Du må nok begynne med å prate med han. Vil han ikke åpne seg til deg, kan du jo oppfordre han til å få time hos fastlegen sin.

 

Og hva duller han med x-en sin for som han bare var sammen med et par måneder for mange år siden? Høres kanskje litt ut som han sjekker hvordan gresset er på den andre siden?

Har dere barn sammen?

Skrevet

Hadde ho ikkje svart når eg helste ville eg vist ho døra!

Skrevet

Oij, dette hadde jeg ikke akseptert. Kan forestille meg du er både sint og såret!

 

Har han noen han kan prate med om det som foregår, siden han nekter å prate med deg? Eller går han rundt alene med alle disse følelsene? Kvier han for å oppsøke hjelp?

 

En ting er sikkert, du kan ikke leve slik og det må bli en ordning på det ene eller det andre viset. Du må nok begynne med å prate med han. Vil han ikke åpne seg til deg, kan du jo oppfordre han til å få time hos fastlegen sin.

 

Og hva duller han med x-en sin for som han bare var sammen med et par måneder for mange år siden? Høres kanskje litt ut som han sjekker hvordan gresset er på den andre siden?

Har dere barn sammen?

 

Vi har barn sammen og jeg har barn fra før, derfor kvier jeg meg for å gå eller stille ham ultimatum om enten skjerpe seg eller gå, slik at enda et av mine barn opplever brudd (bruddet med faren til eldste oppstod fordi han plutselig endret personlighet etter vi fikk barn og begynte å fly til andre kjerringer og pule, mens jeg satt hjemme med barnet. Han ble tilgitt TO ganger, og enda fortsatte, så da valgte jeg å avslutte forholdet). Han ønsker ikke å prate med meg om hva som foregår, hvis jeg spør hva som plager ham, så svarer han ikke i det hele tatt (later som han ikke hører meg) eller svarer noe svada som ikke har noe som helst med saken å gjøre.

 

HI

 

Anonym poster: ae585d471d3b206e588d505b174b8e92

Skrevet

Det hadde jeg aldri akseptert!

 

Anonym poster: 6bb8c1103324836f8cef8655f1e6b094

Skrevet

Oij, dette hadde jeg ikke akseptert. Kan forestille meg du er både sint og såret!

 

Har han noen han kan prate med om det som foregår, siden han nekter å prate med deg? Eller går han rundt alene med alle disse følelsene? Kvier han for å oppsøke hjelp?

 

En ting er sikkert, du kan ikke leve slik og det må bli en ordning på det ene eller det andre viset. Du må nok begynne med å prate med han. Vil han ikke åpne seg til deg, kan du jo oppfordre han til å få time hos fastlegen sin.

 

Og hva duller han med x-en sin for som han bare var sammen med et par måneder for mange år siden? Høres kanskje litt ut som han sjekker hvordan gresset er på den andre siden?

Har dere barn sammen?

 

Vi har barn sammen og jeg har barn fra før, derfor kvier jeg meg for å gå eller stille ham ultimatum om enten skjerpe seg eller gå, slik at enda et av mine barn opplever brudd (bruddet med faren til eldste oppstod fordi han plutselig endret personlighet etter vi fikk barn og begynte å fly til andre kjerringer og pule, mens jeg satt hjemme med barnet. Han ble tilgitt TO ganger, og enda fortsatte, så da valgte jeg å avslutte forholdet). Han ønsker ikke å prate med meg om hva som foregår, hvis jeg spør hva som plager ham, så svarer han ikke i det hele tatt (later som han ikke hører meg) eller svarer noe svada som ikke har noe som helst med saken å gjøre.

 

HI

 

Anonym poster: ae585d471d3b206e588d505b174b8e92

Oij, dette hadde jeg ikke akseptert. Kan forestille meg du er både sint og såret!

 

Har han noen han kan prate med om det som foregår, siden han nekter å prate med deg? Eller går han rundt alene med alle disse følelsene? Kvier han for å oppsøke hjelp?

 

En ting er sikkert, du kan ikke leve slik og det må bli en ordning på det ene eller det andre viset. Du må nok begynne med å prate med han. Vil han ikke åpne seg til deg, kan du jo oppfordre han til å få time hos fastlegen sin.

 

Og hva duller han med x-en sin for som han bare var sammen med et par måneder for mange år siden? Høres kanskje litt ut som han sjekker hvordan gresset er på den andre siden?

Har dere barn sammen?

 

Vi har barn sammen og jeg har barn fra før, derfor kvier jeg meg for å gå eller stille ham ultimatum om enten skjerpe seg eller gå, slik at enda et av mine barn opplever brudd (bruddet med faren til eldste oppstod fordi han plutselig endret personlighet etter vi fikk barn og begynte å fly til andre kjerringer og pule, mens jeg satt hjemme med barnet. Han ble tilgitt TO ganger, og enda fortsatte, så da valgte jeg å avslutte forholdet). Han ønsker ikke å prate med meg om hva som foregår, hvis jeg spør hva som plager ham, så svarer han ikke i det hele tatt (later som han ikke hører meg) eller svarer noe svada som ikke har noe som helst med saken å gjøre.

 

HI

 

Anonym poster: ae585d471d3b206e588d505b174b8e92

Oij, dette hadde jeg ikke akseptert. Kan forestille meg du er både sint og såret!

 

Har han noen han kan prate med om det som foregår, siden han nekter å prate med deg? Eller går han rundt alene med alle disse følelsene? Kvier han for å oppsøke hjelp?

 

En ting er sikkert, du kan ikke leve slik og det må bli en ordning på det ene eller det andre viset. Du må nok begynne med å prate med han. Vil han ikke åpne seg til deg, kan du jo oppfordre han til å få time hos fastlegen sin.

 

Og hva duller han med x-en sin for som han bare var sammen med et par måneder for mange år siden? Høres kanskje litt ut som han sjekker hvordan gresset er på den andre siden?

Har dere barn sammen?

 

Vi har barn sammen og jeg har barn fra før, derfor kvier jeg meg for å gå eller stille ham ultimatum om enten skjerpe seg eller gå, slik at enda et av mine barn opplever brudd (bruddet med faren til eldste oppstod fordi han plutselig endret personlighet etter vi fikk barn og begynte å fly til andre kjerringer og pule, mens jeg satt hjemme med barnet. Han ble tilgitt TO ganger, og enda fortsatte, så da valgte jeg å avslutte forholdet). Han ønsker ikke å prate med meg om hva som foregår, hvis jeg spør hva som plager ham, så svarer han ikke i det hele tatt (later som han ikke hører meg) eller svarer noe svada som ikke har noe som helst med saken å gjøre.

 

HI

 

Anonym poster: ae585d471d3b206e588d505b174b8e92

Oij, dette hadde jeg ikke akseptert. Kan forestille meg du er både sint og såret!

 

Har han noen han kan prate med om det som foregår, siden han nekter å prate med deg? Eller går han rundt alene med alle disse følelsene? Kvier han for å oppsøke hjelp?

 

En ting er sikkert, du kan ikke leve slik og det må bli en ordning på det ene eller det andre viset. Du må nok begynne med å prate med han. Vil han ikke åpne seg til deg, kan du jo oppfordre han til å få time hos fastlegen sin.

 

Og hva duller han med x-en sin for som han bare var sammen med et par måneder for mange år siden? Høres kanskje litt ut som han sjekker hvordan gresset er på den andre siden?

Har dere barn sammen?

 

Vi har barn sammen og jeg har barn fra før, derfor kvier jeg meg for å gå eller stille ham ultimatum om enten skjerpe seg eller gå, slik at enda et av mine barn opplever brudd (bruddet med faren til eldste oppstod fordi han plutselig endret personlighet etter vi fikk barn og begynte å fly til andre kjerringer og pule, mens jeg satt hjemme med barnet. Han ble tilgitt TO ganger, og enda fortsatte, så da valgte jeg å avslutte forholdet). Han ønsker ikke å prate med meg om hva som foregår, hvis jeg spør hva som plager ham, så svarer han ikke i det hele tatt (later som han ikke hører meg) eller svarer noe svada som ikke har noe som helst med saken å gjøre.

 

HI

 

Anonym poster: ae585d471d3b206e588d505b174b8e92

 

Hva i alle dager? Fungerer han ellers i dagliglivet, jobb? deltar han i barnas liv? Han har ingen psykiske eller fysiske sykdommer som kan ha forverret seg og dermed forklare denne oppførselen? Trasige greier og forstår hvorfor du ikke vil gi han et ultimatum mht fortiden din. Men du må tenke på deg selv også, du kan da ikke leve i et kjærlighetsløst forhold der du ikke blir pratet med, tatt vare på eller får noe slags respons hos partneren din? :(

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...