11 åring som sliter

[Vera prøver]

Min gutt på 11 sier at han er tykk og stygg og jeg veit ikke hva jeg som mor bør gjøre for å få han til å forstå at han er hverken tykk eller stygg.

Han har en liten mage, men ellers helt normal fasong. Veier ca 44 kg og er ca 1,51.

 

Jeg er vel kanskje inhabil, men jeg synes at han er en pen gutt. Han er stadig ute med venner og bytter kjærester stadig vekk. Er vel slikt man gjør i den alderen tenker jeg

 

Han prater om å slanke seg, men er jo ingenting å slanke vekk!!

Har prøvd å fortelle han at han er perfekt som han er og hvorfor men det går liksom ikke inn. Lillebroren er kjempe tynn og det bekymrer meg mer.

 

Hva skal jeg gjøre for den store gutten min slik at han blir fornøyd med seg selv?

[Gjest yrild]

Jeg ville sagt at han må slutte å tulle, han er ikke tykk. Og lagt til at hvis han ikke er fornøyd med kroppen er det bedre å styrke den med trening og frisk luft enn å svekke den med for lite næring...

 

Det finnes da ikke en tenåring eller betweener som er er fornøyd med seg selv ;-)

[Gjest Sekretøsa]

Dette bør du følge med på. Evt snakke med læreren om, høre om dette er noe som snakkes om på skolen. Finn ut om han virkelig synes dette, eller om han har hengt seg på en trend på skolen.

Har ei i familien som begynte sånn som 12 åring. Nå er hun 16 og tvangsinnlagt.

Sier det ikke for å skremme deg, men ingen av oss trodde det kunne gå så langt...prøvde jo alle triks i boka

[Lammelåret]

Er dere fysisk aktive sammen? Prøv ut forskjellige aktiviteter og legg vekt på at det skal være gøy for alle. Fysisk aktivitet kan gi et bedre forhold til kroppen og generelt bedre trivsel.

 

Jeg ville nok tatt en prat med han og spurt om noen erter og hvorfor han sier han er stygg og tjukk. Er det vanlig å kommentere kroppene til hverandre? I tilfelle ville jeg tatt det opp med læreren hans.

 

Jeg ville også hjulpet han med å finne en organisert aktivitet han kan drive med, ikke for at han skal miste kilo, men for å legge fokus på andre ting enn hvordan han ser ut. Når kroppen klarer å gjøre det han vil blir utseendet mindre viktig.

 

Ta følelsene hans på alvor og ikke bagatelliser dem. Ikke be han slutte å tulle, som yrild sier, for han er det neppe tull.

 

Kanskje du skulle rose han mer, si gjerne at han er en flott gutt, men ikke glem å gi han komplimenter for prestasjonene. Ros både hva han er og hva han gjør.

[Gjest pupp and go]

Er dere fysisk aktive sammen? Prøv ut forskjellige aktiviteter og legg vekt på at det skal være gøy for alle. Fysisk aktivitet kan gi et bedre forhold til kroppen og generelt bedre trivsel.

 

Jeg ville nok tatt en prat med han og spurt om noen erter og hvorfor han sier han er stygg og tjukk. Er det vanlig å kommentere kroppene til hverandre? I tilfelle ville jeg tatt det opp med læreren hans.

 

Jeg ville også hjulpet han med å finne en organisert aktivitet han kan drive med, ikke for at han skal miste kilo, men for å legge fokus på andre ting enn hvordan han ser ut. Når kroppen klarer å gjøre det han vil blir utseendet mindre viktig.

 

Ta følelsene hans på alvor og ikke bagatelliser dem. Ikke be han slutte å tulle, som yrild sier, for han er det neppe tull.

 

Kanskje du skulle rose han mer, si gjerne at han er en flott gutt, men ikke glem å gi han komplimenter for prestasjonene. Ros både hva han er og hva han gjør.

 

Dette svaret hørtes fornuftig ut. Jeg ville også lagt stor vekt på å finne en aktivitet som han raskt opplever mestring i, så han erfarer at kroppen er å hans lag.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du får slutt på det slankepratet før du anerkjenner at han føler det slik. Jeg mener selvsagt ikke at du skal si deg enig i at han er tykk! Men det går an å si det på andre måter. Feks "jeg skjønner at du er misfornøyd med kroppen din / synes du er tykk. Jeg er jo som jeg har sagt, helt uenig i det. Men jeg skjønner at du føler det sånn selv, og lurer på hvorfor du synes det? Og hvordan kan vi løse det?"

 

Hvis han opplever å bli sett på at dette er et problem for han, så kanskje han slutter å prate så mye om det og tenke så mye på det. Kanskje dere ender opp med mer grønnsaker og mer fysisk aktivitet, det hadde jo vært bare fint! Men slanking må dere selvsagt unngå for et tynt barn. Men fokus på sunn mat, helse og aktivitet er sunt så lenge det ikke går for langt.

 

Så tenker jeg at det sikkert kan komme fra kommentarer fra andre, at det har opphav i noe. Og det er også litt skummelt å hele tiden si at han er så tynn/slank, sånn at det blir et bilde han lager seg i hodet sitt om hvordan han må være, så han vil etterstrebe å være det i større grad enn om det ikke er fokus på det. Det er ment godt når folk sier det slik, men det er ikke alltid så bra, det kan virke mot sin hensikt... det blir en del av identitenten hvis man får høre det nok og da må man liksom etterleve dette overfor seg selv og andre og det kan være skummelt.

 

Anonym poster: 4fd02615277b947fe194d31bcfe8517b

[Iiiiik]

Enig med # 6, jeg ville prøvd å ta ham på alvor. Å være 11 innebærer faktisk for mange gutter å bli litt rundere enn de har vært, vet ikke om det er slik at også guttekroppen lagrer litt fett med tanke på den voldsomme veksten som nart kommer. Ville ikke sagt alt dette altså, men ville snakket med ham om hvordan han ser seg selv. Er buksene trangere enn de har vært, er magen ørlite rundere enn den har vært, er det noen som kommenterer noe osv. Få tak i hva som er begrunnelsen hans for å tenke sånn om seg selv og delta i en samtale om hva som former ham og hva han ønsker seg. Da min eldste hadde denne perioden (var også 11 da), hadde vi et halvår med noe mer bevissthet fra min side når jeg lagde mat. Brukte litt mindre fett i middagene, bakte litt sjeldnere og lagde mindre porsjoner slik at det ikke var mulig med middag to ganger hver dag. Tenkte også over hvordan jeg kommenterte meg selv og egen kropp og på hvordan mannen og jeg snakket om andres kropper. Mindre prat om kalorier, fett og sukker, mer snakk om godt og spennende. Mindre prat om trening og mer aktivitet.