Eit vondt og vansklig problem

[Anonym bruker]

Jeg sliter litt med følelser for barnet mitt tror jeg. Skal prøve å forklare kort.

 

Barnet er hos sin far en uke i mnd og annenhver helg.

Når barnet er borte, så savner jeg h*n de 2 første dagene, så går det på en måte over. Burde jeg ikke savne h*n hele tida?! Føler meg så slem. H*n er det vakreste og mest perfekte i mine øyne, snill som dagen er lang.

 

Har tenkt tanken at det kan ha litt tilknytning fra jeg var barn?

Min mor hadde ikke rus problemer eller noe sånt, men vi var 4 søsken, hun kjeftet hele tida, jobbet lite og lot oss gå "på laust" litt for mye. Var lite ros og oppmuntring fra hun. Min far måtte jobbe en del for min mor ikke jobbet.

Mistenker litt at hun var/er deprimert, men vil ikke snakke med noen.

Forholdet mellom oss er blirr bedre, men overfladisk. Klarer ikke tilgi/ta hun inn i varmen helt skikkeligt.

 

Off! Ble bare utrolig trist når jeg fikk skrevet dette ned! At noen kan skrive noe sånt om sitt barn!

 

Anonym poster: dfc84cafa9a9d7233a7b5179e1470f01

[Anonym bruker]

Tror ikke du skal legge så mye i at du ikke savner barnet ditt så mye disse dagene. Er det ikke bare fint at du kan slappe av og kose deg når du har tid for deg selv, da? Det kan vel like gjerne være du har det sånn fordi du er trygg på at barnet har det bra og kommer tilbake snart...det er helt greit å være borte fra ungene sine uten å ha det smertelig vondt, betyr ikke at man ikke elsker dem

 

Anonym poster: ac23f01e9e6e5fc6a5f0532eb3f74f13

[Anonym bruker]

Takk for svar

Jeg vet at h*n er 100% trygg hos sin far, så kanskje det er der det ligger.

 

HI

 

Anonym poster: dfc84cafa9a9d7233a7b5179e1470f01

[Himmel og hav]

Det at du ikke savner barnet ditt hele tida tror jeg er helt normalt. Man tilpasser seg jo den situasjonen man er i, og du vet jo at h*n kommer tilbake snart. Om h*n hadde blitt borte for bestandig, så hadde det vært noe helt annet, men du vet jo med deg selv at det bare er snakk om kort tid, og at h*n er inne rekkevidde om det skulle være noe, så tillat deg selv å ha fokuset på andre ting når pappa' har ansvaret og ikke grav deg ned i dårlig samvittighet og bekymringer for at du ikke "føler riktig". Du vet at barnet har det bra der det er, og da er det greit å slippe taket.

[Anonym bruker]

Det at du ikke savner barnet ditt hele tida tror jeg er helt normalt. Man tilpasser seg jo den situasjonen man er i, og du vet jo at h*n kommer tilbake snart. Om h*n hadde blitt borte for bestandig, så hadde det vært noe helt annet, men du vet jo med deg selv at det bare er snakk om kort tid, og at h*n er inne rekkevidde om det skulle være noe, så tillat deg selv å ha fokuset på andre ting når pappa' har ansvaret og ikke grav deg ned i dårlig samvittighet og bekymringer for at du ikke "føler riktig". Du vet at barnet har det bra der det er, og da er det greit å slippe taket.

 

Tusen takk Himmel og hav! Det er kanskje rett det dere sier/skriver

Har hatt denne ordningen i 1 år nå, og barnet er straks 6 år, Så kanskje det bare er blitt en vane.

 

HI

 

Anonym poster: dfc84cafa9a9d7233a7b5179e1470f01

[siot]

Vil ikke si du er noe dårlig mor om du ikke går rundt og tenker at du savner h*n hele tiden når h*n er hos barnefar. Du vet jo at h*n snart er tilbake hos deg, og du har blitt vant til at h*n er hos barnefar disse dagene. I tillegg så føler du nok at h*n er trygg og har det godt der. Og du er jo glad i ditt barn om du ikke savner barnet hvert sekund du ikke ser det hadde du f.eks. reist på ferie og barnet var hos noen andre, ville du nok kjent savnet mer fordi det ville vært noe nytt enn de vanlige faste dagene h*n er hos far

[Bananahammock]

Jeg er så fæl at jeg til og med gleder meg til samværshelgene. Slå den du!

[Anonym bruker]

Tusen takk for oppmuntrende svar alle! Det hjelper virkelig på den dårlige samvittigheten!

 

Kjem kanskje der jeg og Consuela Bananahamock, spesielt i helgene tror jeg!

 

HI

 

Anonym poster: dfc84cafa9a9d7233a7b5179e1470f01

[♥Madam Mim♥]

Vi er alle forskjellige.

 

Meg og pappaen til datteren vår bor sammen, men hun er stadig på helgebesøk hos besteforeldrene sine som hun har et veldig godt forhold til.

 

Pappaen hennes savner henne og tenker stadig på henne den helga, mens jeg ikke tenker videre over det. Jeg koser meg med barnefri hele helgen og nyter å være meg selv og ikke "mamma". Når hun så kommer hjem igjen er jeg selvsagt veldig glad og setter veldig pris på den tiden vi har sammen :-)

[Anonym bruker]

Tror rett og slett du tenker for mye. Du er bare redd for at du skal føle det samme for barnet ditt som du kanskje innderst inne føler at din mor følte for deg? At hun kanskje ikke var glad i deg/dere nok. Bare det at du tenker på dette viser at du er en god,kjærlig og tankefull mor rett og slett.

 

 

Anonym poster: f73dd19488d6b46ce60ee5d29968890f

[Anonym bruker]

Tror rett og slett du tenker for mye. Du er bare redd for at du skal føle det samme for barnet ditt som du kanskje innderst inne føler at din mor følte for deg? At hun kanskje ikke var glad i deg/dere nok. Bare det at du tenker på dette viser at du er en god,kjærlig og tankefull mor rett og slett.

 

 

Anonym poster: f73dd19488d6b46ce60ee5d29968890f

 

Tusen takk.

Ja, det er det jeg er redd for, at jeg er blitt som min mor. Men jeg vet innerst inne at jeg ikke er sånn som min mor, bruker en del tid på å tenke over hvordan jeg skal være som mor. Bruker min mor som eksempel på hvordan jeg ikke skal være.

 

Takk dere flotte damer!

 

HI

 

Anonym poster: dfc84cafa9a9d7233a7b5179e1470f01

[Anonym bruker]

Vi er alle forskjellige.

 

Meg og pappaen til datteren vår bor sammen, men hun er stadig på helgebesøk hos besteforeldrene sine som hun har et veldig godt forhold til.

 

Pappaen hennes savner henne og tenker stadig på henne den helga, mens jeg ikke tenker videre over det. Jeg koser meg med barnefri hele helgen og nyter å være meg selv og ikke "mamma". Når hun så kommer hjem igjen er jeg selvsagt veldig glad og setter veldig pris på den tiden vi har sammen :-)

 

Ja, vi er helt forskjellige alle sammen

Før vi gikk fra hverandre var barnet ofte på overnatting hos besteforeldre (første barnebarn på begge sider) og vi koset oss i helgene og bare roet nedpå. Tenkte som deg der, Godt med barnefri, men og veldig godt å får barnet tilbake

 

HI

 

Anonym poster: dfc84cafa9a9d7233a7b5179e1470f01

[HeltLykkelig ♥♥]

Det er jo akkurat den dårlige samvittigheten som viser at du er en god mor! Hadde du ikke elsket han så hadde du ikke hatt dårlig samvittighet

 

Og så vet du han har det bra og er trygg hos pappan

[Anonym bruker]

Det er jo akkurat den dårlige samvittigheten som viser at du er en god mor! Hadde du ikke elsket han så hadde du ikke hatt dårlig samvittighet

 

Og så vet du han har det bra og er trygg hos pappan

 

Takk for fint svar

 

HI

 

Anonym poster: dfc84cafa9a9d7233a7b5179e1470f01