Var vekk fra sovende alene 4-åring hjemme i mer enn 25 minutter.

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg og min kone ble separert i 2012 og har idag en ordning hvor vi har 50/50 samvær med våre to felles barn på 4 og 7 år.

 

Jeg mener at barn med foreldre som har gått fra hverandre, bør ha like mye rett og tid med begge sine foreldre så lenge begge foreldrene er skikket til å ivareta barna på best mulig måte!

 

Hvilken mor eller far kan forsvare for sitt barn at de ofret mindre tid til hun/han dersom delingen var skjevdelt hos mor eller far!

 

Forleden fortalte vår datter uoppfordrett ved kjøkkenbordet hjemme hos oss at da de var hos mamma to dager tidligere, hadde de hatt dårlig tid om morgenen for å rekke skolen. De hadde ofte dårilg tid sa hun.

Det endte med at vår datters mor lot minstemann på 4 fortsette og sove i sin seng helt alene i huset for å kjøre godjenta vår på skolen!! Dette er noe som tar minimum 25 minutter. Det er også trafikk om morgenen på strekningen til skolen.

Mor fulgte i tillegg etter å ha parkert bilen jenta vår med inn i klassen for å beklage forsinkelsen!!

 

Da mor etterhvert kom hjem til seg selv hvor hun i sitt hode foreventet at minstemann sov søtt og gott, fant hun han gråtende og redd i trappegangen - han hadde selvfølgelig våknet mens mor kjørte til skolen for å levere!!!!!

 

Minstemann som også satt ved kjøkkenbordet da vår datter fortalte dette, bekreftet og var ivrig på å fortelle at han hadde lett etter mamma på kjøkkenet, stua, badet, soverommet, og i trappen -hvor han faktisk hadde falt. Ikke noe ille fall men et fall. Det føltes som om han syntes det var viktig for han å fortelle dette!

 

Da jeg hørte alt dette fikk jeg tårer i øynene og så vondt imagen at jeg ikke viste helt hvorden jeg skulle svare/reagere. Men klarte dog å berolige på best mulig måte og at dette ikke ville skje igjen. Jeg fortalte rolig og bestemt at neste gang de la seg og alle ganger etter det, skulle være trygge på at mor eller far alltid var der når de våknet.

 

Senere på min alenetid tok jeg kontakt med barnas mor og fortalte akkurat hva jeg mente om det hun hadde gjort og hva slikt kunne gjøre med vår sønn rent mentalt, og også hva som ellers kom kunne ha skjedd mens hun var vekk fra boligen.

 

Mor svarte rasende og fant seg ikke i å bli behandlet på denne måten og forsvarte med at sannsynligheten for at noe kunne skje var minumal så hun tok risikoen ved å forlate godklumpen vår og ingen skade var heller skjedd.

 

- Jeg sa helt klart ifra at det da allerede var skjedd en skade og at det kunne skjedd mer.

 

Etterpå tenkte jeg mer rundt dette som gjorde meg enda mer redd for hvilke valg og avgjørelser mor kanskje tidligere hadde tatt og ev. senere ville ta.

 

Så mitt spørsmål er - Hva bør man gjøre i en slik situasjon?

Jeg går uansett ut ifra og håper at mor aldri kommer til å gjøre noe slikt mer, men er jo i tvil om våre barn er i absolutt trygge hender fra tid til annen når de er hos sin mor. Nå som jeg ikke er der mer er jeg maktesløs og kan ikke gjøre noe dersom et eller annet skulle skje!

 

Håper på gode tilbakemeldinger!

 

 

Hilsen bekymret pappa.

 

 

 

 

 

Anonym poster: e5cf4b05352906dd28f05096e4ff33fb

 

Anonym poster: 8c14a8b2c28709e4e6dfe2f831024122

[#Ariadne#]

Så sant det ikke går Ann å snakke med henne om det og hun ikke ser alvoret i det hun har gjort , ville jeg kontaktet familieværnskontoret og bedt om en samtale med dem . Forhåpentligvis vil hun forstå alvoret når en 3.part forklarer henne det .

 

 

[Anonym bruker]

!!!

 

Hadde klikket i vinkel om noen hadde gjort dette med ungene mine!! Og hadde også blitt bekymret for hvilke andre sånne hårreisende valg hun kan finne på å ta!!

 

Jeg vet desverre ikke hva du skal gjøre, men her har du min støtte!

 

Kanskje spørre eldstemann forsiktig hvordan det er å være hos mor? Hvis dette ikke er det eneste av den sorten hadde jeg fått et møte på fanilievernkontoret og krevd at ungene skulle bo hos meg fast!

 

Anonym poster: 4add9472d48f4bf4cc6e92a2b04ce699

[Gjest sussie77]

Jeg ville ha kontaktet familievern kontoret og fått en samtale med henne der. Og nei man forlater ikke en 4 åring hjemme alene.

[Skylander]

Jeg skjønner godt bekymringen din, jeg hadde ikke godtatt slik hodeløs gjerning fra min gutts pappa.

En ting er det hun har gjort, en annen er om hun skjønner at det var galt av henne.

Hørtes ikke ut som at hun var reflektert over hva hun hadde gjort og evnt. konsekvens av det både i form av hva som kunne skjedd fysisk der og da og psykisk hos ungen.

Jeg hadde ikke stolt på at dette var et engangstilfelle, men hva du kan gjøre med det vet jeg ikke. Familievernkontoret kanskje?

[Anonym bruker]

Det kunne ha skjedd tusenvis av ting de 25 (!!!) minuttene hun var borte! Brann, innbrudd, ungen kunne ha skadet seg skikkelig i trappa, mora kunne ha kræsja på veien og ingen hadde visst at det var en 4-åring alene hjemme i huset osvosv.

 

Og det skejdde jo faktisk en ting som jeg syns er alvorlg nok! Gutten våkna jo, og var livredd!!

 

Anonym lenger oppe her, husker ikke nr..

 

Anonym poster: 4add9472d48f4bf4cc6e92a2b04ce699

[Anonym bruker]

Det er ikke akseptabelt å gå fra en fireåring på den måten, og skade er skjedd. Siden hun ikke evner å forstå dette ville jeg rådføre meg med en faglig tredjepart.

 

Anonym poster: 38f97b1b033fd7a453d27604871323f7

[Gjest Julia1984]

Familievernkontoret!! Evt rådføre deg meg barnevernet først.

 

Det mor gjorde er IKKE akseptabelt!

[♥Madam Mim♥]

Huff!

 

Jeg tenker familievernkontoret er en bra plass for dere å få en time på.

 

Jeg tenker st siden det ikke virker som hun i det hele tatt forstår at det var galt å dra fra et sovende barn i så lang tid, så vet man aldri hva mer hun gjør!

Det var en veldig alvorlig feil hun gjorde, f.eks en 4 åring kommer seg ganske så langt hjemmefra på 25 minutter på desperat leting etter mammaen sin!

 

Har ikke så mye råd om hva du kan gjøre, men tror nok dere må dra inn en tredje part her for å virkelig få henne til å forstå alvoret i situasjonen.